Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Landsmøtet til Fellesorganisasjonen (FO) står for tur, sakslisten er lang og et tema er særlig betent. På landsmøtet skal det vedtas om de to nordligste fylkesavdelingene skal slås sammen, i tråd med Stortingets regionreform. Dette setter sinnene i kok hos mange fra nord. De mener nemlig at Finnmark og Troms ikke vil komme styrket ut av den. Snarere tvert imot.

– Vårt mandat er å jobbe for å bli unntatt en sammenslåing. Det er ikke fordi vi er reformmotstandere. Hvis dette hadde gjort oss bedre, hadde vi vært for det. Men oppe hos oss, gjør en slik reform det bare vanskeligere, sier Heidi Elisabeth Pedersen, fylkesleder i FO Finnmark.

Denne uka har FO hatt landsstyret. Der fremmet Pedersen et forslag om å unnta de to nordligste fylkesavdelingene fra sammenslåing. Landsstyret har diskutert dette tidligere, og ønsket ikke omkamp. Forslagene må derfor fremmes på nytt på landsmøte, bestemte landsstyret.

– Jeg opplever at FO er ferdig med å diskutere dette, men det er ikke vi. I Troms og Finnmark har en annen mening enn flertallet i landsstyret. FO bør respektere våre meninger og høre på oss, sier Gøril Madsen, fylkesleder i Troms, til Fontene. Hun deltok på landsstyret sammen med Pedersen.

– Vi trenger ikke bli tullete, selv om regjeringen er det

Negative konsekvenser

FO Troms og FO Finnmark mener en sammenslåing vil ha for mange negative konsekvenser:

• Økte reiseutgifter på grunn av de lange avstandene i de to nordligste fylkene.

• Reiseavstander og logistikk vil prege hverdagen i større grad enn det gjør i dag, da reisebelastningen allerede er stor.

• Mindre nærhet for medlemmer og tillitsvalgte opp mot fylkesavdelingen.

• Et svekket demokrati fordi avstandene gjør at de minste klubbene og tillitsvalgte i distriktene vil ha vanskeligheter med å delta i styrende organer som fylkesstyre, representantskap og årsmøter.

• Reiseutgiftene i et slikt storfylke gjør at man må begrense antall representanter fra klubbene. Selv med bare en representant fra hver klubb, uansett størrelse, vil dette vanskelig la seg gjennomføre økonomisk.

Pedersen frykter også at sentraliseringen som vil tvinges fram med en sammenslåing, gjør at aktivitetene blir mindre tilgjengelig for tillitsvalgte og medlemmer i distriktene. Dette mener hun vil gå på bekostning av de små klubbene ute i distriktene.

– Vi vil høre de minste stemmene og da må vi få fortsette som vi gjør i dag, nemlig prioritere medlemmene i distriktene. I FO er vi alle enige om at det viktigste vi har, er de tillitsvalgte ute i de lokale klubbene. Nå opplever vi at FO går imot dette prinsippet, sier hun.

Frykter å miste medlemmer

Både Pedersen og Madsen oppgir at 100 prosent av deres representantskap i nord er imot en sammenslåing.

– I Troms har vi fått signaler fra flere av våre medlemmer som lurer på om FO er forbundet for dem hvis sammenslåingen blir en realitet. Dette er svært alvorlig, og vi frykter å miste medlemmer, sier Madsen.

For en tid tilbake gjennomførte FO en medlemsundersøkelse. Den viste at medlemmer i Troms og Finnmark var enige om at nærhet til fylkesavdelingen er viktig og at tillitsvalgte raskt responderer på medlemmenes preferanser. Selv om de blir sammenslått, kan de opprettholde kontoret. Pedersen og Madsen mener likevel at fylkesavdelingen vil måtte bruke en stor del av sin tid på felles administrasjon, som de igjen mener vil svekke kapasitet og responstid ut. De mener en sammenslåing totalt sett vil føre til en enda større belastning for de fylkestillitsvalgte.

Mæland parkerer sammenslåing av Troms og Finnmark fram til stortingsbehandling i høst

En tvangssammenslåing

Innen 1. januar 2020 vil Norge bestå av 11 fylker og ikke 19 som i dag. Beslutningen har skapt mye uro og motstand særlig blant fylkene som skal innlemmes i storfylket Viken og Troms og Finnmark fylkeskommune. Uroen spredte seg ytterligere da FOs landsstyre i desember 2018 vedtok at FOs fylkesavdelinger skal følge det offisielle norgeskartet. Randi Skavhaug fra FO Troms og Heidi Pedersen fra FO Finnmark forsøkte den gang å få landsstyret med på å unnta de to nordligste fylkene fra dette prinsippet, men de lykkes ikke.

– Vi må ikke hoppe etter alt det som er vedtatt av en regjering som de fleste av oss uansett ikke støtter, sier Pedersen.

– Alle de andre fylkene skal følge fylkesgrensa, men dere mener at Troms og Finnmark skal gis et unntak. Er ikke det urettferdig?

– Det er ikke slik at alle alltid skal behandles likt for at det skal være rettferdig. Norge er et langstrakt land som er ulikt fra nord til sør. Spesielt i FO bør man ha forståelse for ulikheter og man må kunne ta skjønnsmessige gode vurderinger når det kommer til hvordan vi ønsker å ha det.

Pedersen mener en eventuell sammenslåing vil komme til å skje med tvang.

– FO er et profesjonsforbund som bør ha forståelse for at tvang er feil fremgangsmåte.

Begge fylkeslederne ser at også at andre fylkesavdelinger har utfordringer ved en sammenslåing. Likevel mener de at situasjonen for Troms og Finnmark er prekær.

– Vi har så enorme avstander. Skal vi samle folk, vil det ta tid og det vil koste skjorta.

Håper på en utsettelse

I 2016 gjennomførte konsulentfirmaet Varde-Hartmark en analyse av FO. Analysen pekte på fire utfordringer:

• Den manglende kapasiteten i tillitsvalgt- og fylkesleddet utfordrer organisasjonsbygging

• Den stagnerende medlemsvekst de siste fire årene svekker potensialet for gjennomslag

• Den todelte rollen som profesjonsforbund og fagforening er ikke godt nok ryddet og prioritert

• FO maksimerer ikke synlighetspotensialet sitt, hverken i media eller på arbeidsplassen.

Heidi Elisabeth Pedersen i FO Finnmark mener at en regionreform som slår sammen Finnmark og Troms, ikke vil være svaret på utfordringene Varde-Hartmark peker på. Hun mener for eksempel at de store avstandene vil gjøre kapasiteten mindre og ikke større ved at de to avdelingene slås sammen.

Fram mot landsmøte i slutten av november skal de to fylkeslederne i nord snakke om sammenslåingen mest mulig. På den måten håper de at flere i forbundet vil forstå dem bedre.

– Landsmøtet kan gjøre de nødvendige unntakene som gjør at medlemmene i Finnmark og Troms ikke får et dårligere tilbud. Målet for enhver omorganisering må være at vi skal løse utfordringene på best mulig måte og ikke på en måte som gir et dårligere tilbud.

Hvis FO Finnmark og FO Troms blir til én, håper Pedersen og Madsen i det minste på en utsettelse slik Fagforbundet har fått.

– I løpet av kommunevalget så vi et klart signal på at det kan skje en reversering av fylkessammenslåingen i nord hvis det blir et regjeringsbytte. Da er det dumt å foreta seg en sammenslåing nå, sier Pedersen, som ønsker en to års utsettelse, altså til neste stortingsvalg.

Nestleder i FO: – En demokratisk prosess

Marianne Solberg, nestleder i FO, har forståelse for at fylkeslederne i Finnmark og Troms står på sitt. Samtidig er hun trygg på at debatten om sammenslåing er blitt gjort på en demokratisk måte.

– Det er vår jobb som tillitsvalgte i FO å gjøre det vi kan for at medlemmer skal få et best mulig tilbud selv om vi kanskje er imot stortingsvedtak som gjøres. Medlemmene skal føle seg trygge på at denne diskusjonen er gjort på en grundig måte. Nettopp derfor har vi brukt så mange år på denne diskusjonen, sier Solberg.

Marianne Solberg, nestleder i FO, mener det blir en demokratisk utfordring å skulle gjøre unntak for FO Finnmark og FO Troms.

Hanna Skotheim

Hun sikter til vedtaket som ble gjort i mars 2018 om at FOs fylkesavdelinger skal følge norgeskartet.

– Helt siden da har vi diskutert problemstillingen. Og etter landsstyremøte i mars 2018 vedtok vi sammenslåingen på nytt på møtet i november bare for å være sikre på at vi hadde tenkt nøye nok gjennom det. Ved å gjøre det har vi kommet fram til at alternativet er for vanskelig.

– På hvilken måte er alternativet for vanskelig?

– For det første må vi forholde oss til det politiske Norge som resten av organisasjonene i Norge gjør. Og gjøres det unntak, skjer ikke det uten at det får konsekvenser for de andre fylkesavdelingene.

Med det mener Solberg blant annet at det i innstillingen til landsstyret står at 11 fylkesledere skal sitte direkte representert i landsstyret sammen med én til fra fylkesavdelingen sin. Hvis Troms og Finnmark ikke slås sammen, betyr det at de vil sitte med fire representanter inn i landsstyret. Det betyr at de to fylkesavdelingene med til sammen rundt 1600 medlemmer får sitte med fire representanter mens Viken, som har rundt 5000 medlemmer, bare skal sitte med to.

– Det blir en demokratisk utfordring å skulle gjøre unntak. Flere fylkesavdelinger har ofret noe inn til fellesskapets beste. Det gjelder ikke bare for FO Finnmark og FO Troms.

– Fylkeslederne i Finnmark og Troms frykter at en sammenslåing vil kunne føre til medlemsflukt. Hva tenker du om det?

– Jeg vet at de har et vedtak i representantskapene om at de er imot en sammenslåing. Slik er oppfatningen blant befolkningen der forøvrig når det kommer til sammenslåingen av de to fylkene. Denne kunnskapen har landsstyret sittet med hele veien, men likevel har de konkludert med at alternativet ikke er bedre.

– Har du troa på at forslaget om et unntak fra sammenslåing vil få gjennomslag på landsmøte i november?

– Jeg tør aldri å spå hva utfallet av et landsmøtevedtak vil være. All makt ligger i den salen på landsmøtet. Vi har i landsstyret fulgt opp vedtak fra forrige kongress og sendt fra oss det jeg mener er en solid sak. Nå gjelder det bare for delegatene å forberede seg godt i sine delegasjoner, bidra til en god debatt på landsmøtet og gjøre gode vedtak