Jobber du med utviklingshemmede? Snakk om arbeidslivet og drømmejobben, oppfordrer Jarle Eknes i HELT MED
Nå er det mange ledige stillinger for utviklingshemmede, men nesten ingen søkere. Ansatte må på banen, mener FO og HELT MED.
Ansatte i tjenester for og rundt personer med utviklingshemming kan spille en viktig rolle med å informere og motivere for deltakelse i arbeidslivet, sier Jarle Eknes, daglig leder i SOR.
SOR
solfrid.rod@lomedia.no
136 personer med utviklingshemming har fått fast jobb gjennom HELT MED. I fire år har organisasjonen jobbet med å opprette stillinger i det ordinære arbeidslivet og følge opp både arbeidstakere og arbeidsgivere. I starten gikk det litt trått, men nå har arbeidsgivernes iver virkelig skutt fart, forteller Jarle Eknes, daglig leder i HELT MED.
Nylig ble det i godt samarbeid med Nav Ålesund opprettet 15 nye stillinger bare der. Disse kommer i tillegg til de 15, i fire ulike fylker, som allerede ligger ute på nettsiden.
Problemet er at det er veldig få som søker på disse jobbene. Et paradoks med tanke på at personer med utviklingshemming i stor grad står utenfor arbeidslivet.
– Problemet er sammensatt. For det første er kandidatene ikke vant til å søke jobb, og de leter ikke etter ledige stillinger. Så noen må gjøre dem oppmerksomme på at jobbene finnes. For det andre har mange ikke troen på at de kan mestre en jobb. Og det er heller ikke uvanlig at foreldre er skeptiske, forteller Eknes.
Ansatte i tjenester for og rundt personer med utviklingshemming kan derfor spille en viktig rolle med å informere og motivere, fastslår Eknes.
– Det er så viktig at de engasjerer seg, at de tenker «dette er noe for Gunnar».
Drømmer og muligheter
Eknes og kollegene erfarer at bevisste ansatte gir gode resultater.
– Vi får knallgode søkere fra de få skolene der lærere engasjerer seg i dette, sier Eknes.
Han synes det er trist at mange etter videregående går rett ut i uføretrygd uten å vite om de mange mulighetene som finnes, enten man drømmer om å jobbe i butikk, på sykehjem, i brannvesenet eller på kino.
– Det kan ha stor betydning at tjenesteytere tar den praten. I de 25 kommunene HELT MED finnes kan vi også bidra med en uformell prat. Kandidatene trenger ikke engang å søke, de kan fortelle om sine drømmer, og så kan vi fortelle om mulighetene. Om de ønsker, kan de legges inn i banken vår, og så gir vi beskjed når det dukker opp en aktuell stilling, sier Eknes.
Han oppfordrer ansatte i ulike tjenester til å abonnere på ledige stillinger i sitt fylke.
Haran (27): – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert
Samarbeid med FO
FO og HELT MED skal nå samarbeide om å få flere til å søke på de ledige jobbene. Eknes og hans kolleger har erfart at suksesshistorier fungerer på arbeidsgivere. For eksempel ble det sett på som litt vågalt da et sykehjem i Bergen var det første i landet som ansatte en person med utviklingshemming, men den gode historien om hvor bra det gikk spredde seg raskt til sykehjem over hele landet. Nå skal FO sørge for at filmer fra HELT MED når ut til sine medlemmer ute i ulike tjenester. Håpet er at de vil inspireres til å spre jobbmulighetene videre.
– Våre medlemmer i skolen, i omsorgstjenestene og andre steder kan bidra til å identifisere mulige kandidater, veilede dem og sette dem i kontakt med HELT MED, som igjen har kompetanse på dette med å lage CV, skrive søknad og møte på intervju, sier Marit Selfors Isaksen, som sitter i FOs politiske ledelse.
– Nav må gjøre mer
FO har selv lyst ut en HELT MED-stilling nå, som servicevert på hovedkontoret. Søknadsfristen har ikke gått ut, men så langt har det bare kommet en søknad.
– Veldig rart med tanke på hvor mange mennesker som bor i Osloområdet, mener Isaksen.
FOs Marit Isaksen har en oppfordring til medlemmene: – Bidra aktivt til at personer med utviklingshemming får ta del i det ordinære arbeidslivet.
Hanna Skotheim
Forbundet vil i første omgang rette seg mot medlemmer i hovedstaden, for eksempel ved å bruke klubbsiden til FO Oslo. Hvis det fungerer, vil filmen fra HELT MED spres videre utover i landet.
– Jeg har en klar oppfordring til FOs medlemmer: Bidra aktivt til at personer med utviklingshemming får ta del i det ordinære arbeidslivet, sier Isaksen.
Hun mener også at Nav burde ta et langt større ansvar. Nav er lite interessert i å teste ut arbeidsevnen til personer med utviklingshemming. Det er nærmest automatikk i at de får innvilget uføretrygd den dagen de fyller 18, mener Isaksen.
– Nav burde teste arbeidsevnen, slik at de med et par tastetrykk kan få opp aktuelle kandidater til ulike stillinger. Men de prioriterer dessverre ikke denne gruppa.
Jarle Eknes er enig i at Nav må gjøre mer, og mener bestemt at det vil skje endringer i etaten i tida framover. Tradisjonelt har Nav tenkt i retning av skjermede virksomheter, men det er altfor smalt i forhold til bredden i ønsker og behov personer med utviklingshemming har, mener han.
Les svaret fra Nav lenger ned i saken.
Eknes understreker at han ikke mener at ansatte i varig tilrettelagt arbeid nødvendigvis må søke seg over i det ordinære arbeidslivet.
– Det viktige er at de vet om de mulighetene som finnes og, som de fleste av oss, kan skifte jobb om de ønsker det, sier han.
100 nye stillinger i året
HELT MED har som mål å skaffe 100 nye arbeidsplasser hvert år. Eknes legger vekt på at jobbene er nye, det er ingen som går inn og overtar jobber som finnes fra før.
De som ansettes gjennom HELT MED har de samme rettighetene og pliktene som andre. Kontrakten er lik den andre ansatte har, bortsett fra det som har med lønn å gjøre. Personer som ansettes gjennom HELT MED beholder uføretrygden og får i tillegg en lønn fra arbeidsgiver som skal være minst 20 prosent av sammenlignbar tariff. I praksis utgjør det gjerne rundt 35 kroner i timen.
– Noen er kritiske til det, men det er viktig å erkjenne at dette er personer som har nedsatt arbeidsevne. Vi løfter de gode historiene og påpeker at dette er veldig verdifullt, men vi sier ikke at de gjør en lik jobb som andre. Hvis vi skulle kreve full lønn fra arbeidsgiver, ville det ikke fungere, sier Eknes.
– Er fast ansettelse en hindring hos arbeidsgivere fordi det da blir vanskelig å bli kvitt folk hvis det ikke fungerer?
– Vi møter den innvendingen fra kommunene, men ikke fra næringslivet. Vi er en organisasjon som er veldig opptatt av at dette skal vær vellykket. Vi har jobbspesialister som er inne og veileder, eventuelt får folk over i en annen jobb. Hvis det ikke fungerer, sender vi ikke folk ut i ingenting. Vi har gode erfaringer med dette, avslutter Eknes.
Nav: – En gruppe vi prioriterer
Vi har bedt Nav om å kommentere påstanden om at personer med utviklingshemming nærmest automatisk innvilges uføretrygd, og at etaten ikke prioriterer arbeid for denne gruppa.
«Nav har et stort ansvarsområde og mange prioriterte målgrupper. Personer med utviklingshemming er en av de gruppene vi prioriterer. Målet er at så mange som mulig skal jobbe, helt eller delvis. Det å være i arbeid har stor betydning for de fleste av oss, både fordi vi bidrar og fordi vi er sammen med andre. Vi tror at alle som har lyst til å jobbe, kan jobbe, gitt at de får riktig støtte. Brukere som har særlige behov for hjelp er prioritert for oppfølging fra Nav, men utviklingshemmede er ingen homogen gruppe, og vi vurderer derfor ut fra den enkeltes behov», skriver arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i en epost til Fontene.
– Viktig supplement til Nav
Hugvik mener at hele Navs virkemiddelapparat i utgangspunktet er tilgjengelig for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Han ramser opp flere muligheter:
• Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTO)
• Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor (VTA)
• Oppfølgingstiltak hos Navs tiltaksleverandører
• Utvidet oppfølging i Nav
• Mentortiltak, ofte i kombinasjon med andre tiltak
Hugvik understreker at Nav ser svært positivt på at stiftelser, sosiale entreprenører og private aktører bidrar til et mer inkluderende arbeidsliv. «Private aktører/sosiale entreprenører/private stiftelser kan tilby andre veier inn i arbeidslivet og bidra til sosial inkludering og deltakelse i samfunnsliv. Dette er i tråd med politiske føringer. (...) Vi synes HELT MED gjør en flott jobb med å bistå utviklingshemmede med uføretrygd ut i deltidsjobber kombinert med uføretrygd. Dette er et viktig supplement til Navs tiltak og virkemidler», skriver Hugvik.
Han fastholder videre at det er enkelt å kombinere arbeid og uføretrygd.
«Den som har uføretrygd, kan jobbe så mye en har mulighet til. Det lønner seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Nav samarbeider med arbeidsgivere med rekrutteringsbehov og formidler arbeidssøkere med ulike oppfølgingsbehov. HELT MED kan også ta kontakt med Nav lokalt for samarbeid».
Flere saker
Rektor Harald Eidsaa synes det er rart at politiet skal få så mye penger, mens skolen og forebyggende tiltak skal få så lite i statsbudsjettet.
Simen Aker Grimsrud
Regjeringens «gjengpakke» gir langt mer penger til politi enn skole: – Alt er snudd på hodet
Siden sosionomen begynte med gatekunst under pandemien har han skjult seg bak kunstnernavnet Tøddel. Helt til nå...
Hanna Skotheim
I mange år visste ingen hvem han var. Så kom drapstruslene
Wenche Rudsengen (t.v.) og Aina Rype håper politikerne snur og lar gatelaget forbli som i dag.
Hanna Skotheim
I mars ble Aina og Wenche årets sosialarbeidere. Nå kan de miste jobben
Det er over et år siden Sortlandshjelpa starta opp, men logoen er relativt fersk. Sosionom Bjørn Pedersen, enhetsleder Olav Fenes, barnevernspedagog Heidi Margrethe Gabrielsen, vernepleier Cecilie Starheim og sosionom Frida Hansine Gundersen er blant de ansatte i tilbudet.
Hanna Skotheim
Før hadde de 120 på venteliste. Nå har de null
Simen Aker Grimsrud
Siri (52) kunne vært ufør, men jobber for fullt: – Jeg ble lytta til
Tone Risvoll Kvernes og Hanne Thorberg har ledet Kongsberg barnevernstjeneste sammen i flere år.
Simen Aker Grimsrud