Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Antallet personer med nedsatt arbeidsevne har gått ned, og med det velger regjeringen å sette av mindre penger til arbeidsmarkedstiltak i 2020. Samtidig ønsker regjeringen å styrke innsatsen for personer som mottar eller som i nær framtid venter å få innvilget uføretrygd og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Derfor øker de pengepotten for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dette kommer fram i forslaget til statsbudsjettet for neste år som ble lagt fram mandag.

– For å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet, prioriterer vi særlig virkemidler som gir individuell oppfølging og støtte i arbeidssituasjonen. Dette kan være helt avgjørende for å komme i arbeid, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Mindre å rutte med

Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR, synes det er bra at regjeringer øker midlene til VTA. Likevel er han ikke fornøyd med det som kommer fram i statsbudsjettet.

– Det er flott med flere VTA-plasser, men regjeringen må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Det virker som om dagsenter og VTA er det eneste som gjelder, men faktum er at det er så mange mennesker som faller utenom disse tiltakene og som nå vil falle helt utenfor, sier Eknes.

Stiftelsen SOR arbeider blant annet for å fremme utviklingshemmedes rettigheter. I 2019 fikk SOR-prosjektet HELT MED, et tiltak som handler om å få flere mennesker med utviklingshemming ut i det ordinære arbeidslivet, 1,2 millioner kroner fra Bufdir og 4,2 millioner øremerket gjennom statsbudsjettet. I 2020 vil HELT MED få det samme beløpet fra statsbudsjettet, men midlene fra Bufdir gjelder bare ut 2019. Det betyr at HELT MED vil få 1,2 millioner mindre å rutte med i året som kommer.

– Vi har tydeliggjort at vi trenger 10 millioner for 2020, og er ekstremt skuffet over at vi nå bare får 4,2 millioner kroner, sier Eknes.

Han mener en videreføring av fjorårets bevilgning vil føre til at HELT MED ikke klarer å skape flere arbeidsplasser i 2020.

– Vi kommer til å lande på 100 ansatte innen de første månedene i 2020, men så er det slutt. Det er helt vilt. Det er så mange mennesker med utviklingshemming der ute som har fått et håp om å bli inkludert i arbeidslivet. Nå vil mange drømmer bli knust i stedet, sier Eknes.

SOR-pris til Gitlesen

Vil stå uten jobb

Daglig leder i SOR mener regjeringens prioriteringer viser at det er en stor gruppe med mennesker som ikke blir tatt på alvor.

– Det er mange som ikke ønsker varig tilrettelagt arbeid i en skjermet virksomhet. Disse kan i stedet få jobb i det ordinære arbeidslivet gjennom HELT MED. Når HELT MED ikke prioriteres, betyr det at mange vil stå uten noe jobb.

Haran (27): – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert

Et skuffende statsbudsjett

Marit Selfors Isaksen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for vernepleiere, er også skuffet over det som kommer fram i statsbudsjettet om HELT MED.

– Det er utrolig skuffende ettersom HELT MED kan vise til veldige gode resultater. Hver uke hører vi om personer med utviklingshemming som er blitt inkludert i det ordinære arbeidslivet, sier Isaksen og legger til:

– Regjeringen liker å sole seg i glansen over inkluderingsdugnaden, men de er mest opptatt av de menneskene som allerede er ganske nærme arbeidslivet men som bare trenger det ekstra dyttet. De tar ikke grep overfor de som står langt utenfor arbeidslivet.

Siden HELT MED startet opp i 2017 har 59 personer med utviklingshemming fått fast jobb. Målet har vært at 1.000 skal ha fått fast jobb innen 2027.

Marit Selfors Isaksen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for vernepleiere.

Mina Ræge

Isaksen er enig med Eknes i at VTA er viktig. Hun er imidlertid skuffet over forslaget om å øke antallet VTA-plasser med 300.

– Behovet er så mye større. For utviklingshemmede er dette statsbudsjettet svært skuffende, sier Isaksen.

Hun forteller at FO har bedt om å øremerke VTA-plasser til personer med utviklingshemmede, men at de har opplevd ikke å bli hørt da andre grupper mennesker ofte fortrekkes.

– VTA-ordningen var opprinnelig laget for personer med utviklingshemming. I stedet opplever de å bli skviset ut.