SOR-pris til Gitlesen
Jens Petter Gitlesen, som leder Norsk forbund for Utviklingshemmede (NFU), fikk i går SOR-prisen for å ha satt utviklingshemmede på den politiske dagsorden.
PRISVINNER: - Politikerne må sette iverk tiltak for sikre utviklingshemmedes rettssikkerhet, sier Jens Petter Gitlesen som leder Norsk forbund for Utviklingshemmede.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
vibeke.liane@lomedia.no
Mennesker med utviklingshemming hadde ikke vært på den politiske dagsorden på mange år da stortingsmeldingen «Frihet og likeverd, Meld. St 45 (2012- 2013)» ble lagt fram for stortinget rett før ferien. Gitlesen får mye av æren for at ansvarsreformen gås etter i sømmene 20 år etter at den ble innført.
– Utviklingshemmede var ikke en prioritert sak for de rødgrønne partiene, likevel brukte de ressursene på å lage en stortingsmelding. Men det er bare starten på en prosess, sier Gitlesen.
Forventer handling
Han håper den ferske helse- og sosialministeren ikke trekker meldingen tilbake. Gitlesen oppfordrer Bent Høie til å være rask med å iverksette tiltak på områder man har kunnskap om. – Vi vet hva som skal til for å bekjempe den manglende rettssikkerheten, og for å gi utviklingshemmede tilgang til arbeidslivet. Vi vet også hvordan vi skal forhindre at alvorlige overgrep skjer, ramser Gitlesen når Fontene ringer for å gratulere.
Gitlesen etterlyser kunnskap på områdene seksualitet og samliv, samt etnisitet.
– Utviklingshemmede og seksualitet var tabu da ansvarsreformen ble utredet på 1980-tallet. Det er det ikke lenger, men vi vet lite om hvordan man skal legge til rette for det, sier Gitlesen.
Etterlyser forskning
Utviklingshemmede og etnisitet var heller ikke et aktuelt tema den gangen.
– Sannsynlig vis er de kraftig dobbeldiskriminert. Dessverre er få med minoritetsbakgrunn medlem i NFU, de trenger hjelp til å fremme rettighetene sine, sier Gitlesen.
Et reisestipend på 20 000 kroner følger med SOR-prisen. Gitlesen vil bruke pengene på et studiebesøk til Essunga kommune i Sverige. Skolene i kommunen var blant landets dårligste på flere skåringer.
– De satset blant annet på inkludering. Etter få år hadde de en av Sveriges beste skoler. Norske skoler er et u-land på integrering. Jeg vil lære hvordan de har jobbet, sier prisvinneren.
Flere saker
Barnevernspedagog Tommy Husebye mener arbeidet med integrering må tas mer på alvor.
Aslak Bodahl
Tommy kjemper for flyktningbarna: – Vi er altfor naive
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim

