SOR-pris til Gitlesen
Jens Petter Gitlesen, som leder Norsk forbund for Utviklingshemmede (NFU), fikk i går SOR-prisen for å ha satt utviklingshemmede på den politiske dagsorden.
PRISVINNER: - Politikerne må sette iverk tiltak for sikre utviklingshemmedes rettssikkerhet, sier Jens Petter Gitlesen som leder Norsk forbund for Utviklingshemmede.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
vibeke.liane@lomedia.no
Mennesker med utviklingshemming hadde ikke vært på den politiske dagsorden på mange år da stortingsmeldingen «Frihet og likeverd, Meld. St 45 (2012- 2013)» ble lagt fram for stortinget rett før ferien. Gitlesen får mye av æren for at ansvarsreformen gås etter i sømmene 20 år etter at den ble innført.
– Utviklingshemmede var ikke en prioritert sak for de rødgrønne partiene, likevel brukte de ressursene på å lage en stortingsmelding. Men det er bare starten på en prosess, sier Gitlesen.
Forventer handling
Han håper den ferske helse- og sosialministeren ikke trekker meldingen tilbake. Gitlesen oppfordrer Bent Høie til å være rask med å iverksette tiltak på områder man har kunnskap om. – Vi vet hva som skal til for å bekjempe den manglende rettssikkerheten, og for å gi utviklingshemmede tilgang til arbeidslivet. Vi vet også hvordan vi skal forhindre at alvorlige overgrep skjer, ramser Gitlesen når Fontene ringer for å gratulere.
Gitlesen etterlyser kunnskap på områdene seksualitet og samliv, samt etnisitet.
– Utviklingshemmede og seksualitet var tabu da ansvarsreformen ble utredet på 1980-tallet. Det er det ikke lenger, men vi vet lite om hvordan man skal legge til rette for det, sier Gitlesen.
Etterlyser forskning
Utviklingshemmede og etnisitet var heller ikke et aktuelt tema den gangen.
– Sannsynlig vis er de kraftig dobbeldiskriminert. Dessverre er få med minoritetsbakgrunn medlem i NFU, de trenger hjelp til å fremme rettighetene sine, sier Gitlesen.
Et reisestipend på 20 000 kroner følger med SOR-prisen. Gitlesen vil bruke pengene på et studiebesøk til Essunga kommune i Sverige. Skolene i kommunen var blant landets dårligste på flere skåringer.
– De satset blant annet på inkludering. Etter få år hadde de en av Sveriges beste skoler. Norske skoler er et u-land på integrering. Jeg vil lære hvordan de har jobbet, sier prisvinneren.
Flere saker
Kriminalomsorgsdirektoratet ansetter over 70 miljøterapeuter som en del av tiltakene for å bemanne opp.
Eirik Dahl Viggen
Fengselstiltak skaper sterke reaksjoner: – Bryr seg ikke om de ansatte
Oda Gravdal Ulriksen er godt i gang med sommerjobben i Midt-Agder barnevernstjeneste.
Rebekka Johannessen Litland
Oda har sommerjobb i barnevernet: – Har fått flere aha-opplevelser
Mehrdad Ganji har allerede jobbet en hel arbeidsdag. Nå står tre-fire timer i kiosken for tur.
Hanna Skotheim
Sosionomen jobber frivillig over ti timer i uka: – Det er meningsfullt å bidra
Hanna Skotheim
– Jeg vet mye om hva som fungerer og ikke fungerer i velferdsstaten
Barnevernsarbeidere i Østfold øver på scenarioer for å bli bedre i yrket. Camilla Galstad spiller rusa mor.
Anne M. Odland
Camilla spiller rusa mor: – Rollespill gjør oss bedre
Da Bredtveit høysikkerhetsavdeling ble stengt, flyttet 30 kvinner hit til Ullersmo fengsel.
Gorm Kallestad/NTB