Sykepleierne har fått mye oppmerksomhet og applaus etter i koronatiden, men Mimmi Kvisvik mener de ikke fortjener å få større lønnsøkning enn andre høyskoleutdannede.

Sykepleierne har fått mye oppmerksomhet og applaus etter i koronatiden, men Mimmi Kvisvik mener de ikke fortjener å få større lønnsøkning enn andre høyskoleutdannede.

Anita Arntzen

Lønnsoppgjøret:

I fjor var sosialarbeidere blant lønnsvinnerne i kommunene – dette sier FO-lederen før årets lønnsoppgjør

– Vi kan prioritere elementer som styrker kvinners lønn, som for eksempel å kreve økte tillegg for kvelds-, natt- og helgejobbing, sier Mimmi Kvisvik.
05.08.2020
11:13
05.08.2020 11:13

simen@lomedia.no

Vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer var blant lønnsvinnerne i kommunesektoren i fjor. Den store lønnsøkningen for høyskoleutdannede skyldtes blant annet at garantilønna i fjor ble hevet for flere grupper som jobber i kommunene, blant annet de med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning.

– Det er veldig tydelig at også arbeidsgiversiden var opptatt av å prioritere helse- og sosialsektoren i fjor, med vekt på høyskolegruppene. Det er de gruppene kommunene sliter mest med å rekruttere. Man skal ikke langt utenfor de store byene før kommuner må lyse ut stillinger gang på gang, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

– Betyr det at andre grupper kan bli prioritert i år?

– Vi fikk god uttelling i tariffoppgjøret sist, men i kommunal sektor sliter vi med at det er for liten forskjell i lønn på ansatte med 10 og 16 års ansiennitet. Det vurderer vi å prioritere i våre krav i år, sier Kvisvik.

– Krevende lønnsoppgjør

Lønnsoppgjøret skulle egentlig vært ved veis ende nå. Men på grunn av koronaviruset og alt det medførte, ble oppgjøret utsatt til høsten. Denne uka startet forhandlingene i den konkurranseutsatte industrien opp igjen etter å ha blitt satt på vent siden mars. Dette oppgjøret kalles frontfaget og legger rammene for lønnsoppgjørene i andre sektorer.

Forhandlingene ble brutt etter en drøy time, og nå skal Fellesforbundet og Norsk Industri møte på riksmeklerens kontor.

– Det blir et kjempespesielt og krevende lønnsoppgjør, sier Mimmi Kvisvik.

Har sikret kjøpekraft

Da koronaviruset spredte seg verden over i mars, og land etter land stengte ned, fikk det også enorme konsekvenser for økonomien. I Norge ble 340.000 personer permittert eller arbeidsledige som følge av korona. Utsiktene til et godt lønnsoppgjør ble raskt snudd til pessimisme.

Hvor mye ansatte i offentlig sektor kan forvente i lønnsøkning, vil ikke Mimmi Kvisvik si noe om før hun vet rammene på oppgjøret. Men en ting er sikkert: Folk vil mest sannsynlig ikke få mindre å rutte med det neste året.

– Vi i offentlig sektor er stort sett sikret å opprettholde kjøpekraften. Vi har et betydelig overheng, sier Kvisvik.

Oversatt til et mer forståelig språk betyr det at LO framforhandlet et lønnstillegg i fjor, som medlemmene først får full effekt av i år. Effekten av fjorårets lønnsoppgjør i inneværende år, er beregnet til 1,2 prosent for ansatte i staten og kommunene. Det er identisk med den anslåtte prisstigningen det neste året, som Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram i juni. Det betyr at du er sikret at du ikke får mindre å rutte med det neste året, selv om det ikke skulle bli en ytterligere lønnsøkning, dersom anslagene for prisstigningen slår til.

Om FOs medlemmer vil få en reallønnsvekst i år, det vil si at lønnsøkningen blir større enn prisstigningen på varer og tjenester, vil ikke Kvisvik spekulere i.

– Vi må bare vente å se hva som skjer i frontfaget, men så langt bærer det bud om at det blir vanskelig.

Kan kreve økte ulempetillegg

Kvisvik sier at FO konsentrerer seg om de tre sentrale punktene i forbundets egen tariffpolitiske uttalelse: likelønn, pensjon og arbeidstid.

Det er nemlig ikke bare lønn det forhandles om i et hovedtariffoppgjør. Mimmi Kvisvik mener årets oppgjør kan være en fin anledning til å løfte inn andre ting.

– For eksempel likelønn. Vi kan kreve å få inn en formulering om at partene forplikter seg til å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven som kom ved nyttår. Da kan vi kartlegge likestillingen i de enkelte virksomhetene når det gjelder lønn, lage gode analyser og få gjort noe med lønnsforskjellene.

– Er det ikke vanskelig å utjevne lønnsforskjeller i et oppgjør hvor lønnsøkningen er lav?

– Det er vanskelig uansett. Men om det er lite eller mye penger, må man jobbe systematisk med disse forskjellene.

– Vi kan prioritere elementer som styrker kvinners lønn, som for eksempel å kreve økte tillegg for kvelds-, natt- og helgejobbing. Hvor mye vi kan kreve, avhenger av den økonomiske ramma i årets oppgjør.

– Sykepleiere fortjener ikke mer enn andre

Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik sa til NTB tidligere denne uka at det omsider ser ut til at samfunnet har forstått at sykepleiere må prioriteres.

– Vi kan ikke betale sykepleiere med gode ord, klapping og applaus. Vi har sagt at vi vil forholde oss til frontfaget, men mener det er fullt mulig å prioritere enkeltgrupper innenfor denne ramma, sa Naustvik.

Mimmi Kvisvik mener det blir feil å gi sykepleierne større lønnsøkning enn andre med tilsvarende utdanning.

– Det er ikke prinsippet i kommunal sektor, hvor vi har utviklet et kompetanselønnssystem. Hvis vi tror på likeverdig kompetanse, må vi si at barnevern og sykepleie er likeverdig kompetanse, sier Kvisvik.

– Det er ingen tvil om at sykepleierne har stått på i koronatiden, men det er det mange andre som har gjort også. Vi er gjensidig avhengig av hverandre for å få maskineriet til å fungere, sier hun.

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

I kommunal sektor (KS) starter oppgjøret 3. september med frist for enighet 15. september.

I staten starter forhandlingene 1. september med frist for enighet 15. september.

I Oslo kommune starter lønnsforhandlingene 18. august. Også i Oslo er fristen for å komme til enighet 15. september.

For deg som jobber i et helseforetak (Spekter helse) starter forhandlingene 25. august. Det samme gjelder deg som jobber i andre virksomheter i Spekter.

For deg som jobber i en ideell virksomhet (Virke-HUK) starter forhandlingene 10. november.

Jobber du i kirkelig sektor, starter lønnsforhandlingene den siste uka i oktober.

Det er ikke bestemt når forhandlingene for deg som jobber i en privat virksomhet (NHO Service og NHO Abelia) skal starte.

Hvis det ikke blir enighet, går oppgjørene til mekling hos Riksmekleren.

Kilde: fo.no

05.08.2020
11:13
05.08.2020 11:13

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

I kommunal sektor (KS) starter oppgjøret 3. september med frist for enighet 15. september.

I staten starter forhandlingene 1. september med frist for enighet 15. september.

I Oslo kommune starter lønnsforhandlingene 18. august. Også i Oslo er fristen for å komme til enighet 15. september.

For deg som jobber i et helseforetak (Spekter helse) starter forhandlingene 25. august. Det samme gjelder deg som jobber i andre virksomheter i Spekter.

For deg som jobber i en ideell virksomhet (Virke-HUK) starter forhandlingene 10. november.

Jobber du i kirkelig sektor, starter lønnsforhandlingene den siste uka i oktober.

Det er ikke bestemt når forhandlingene for deg som jobber i en privat virksomhet (NHO Service og NHO Abelia) skal starte.

Hvis det ikke blir enighet, går oppgjørene til mekling hos Riksmekleren.

Kilde: fo.no