JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret:

I fjor var sosialarbeidere blant lønnsvinnerne i kommunene – dette sier FO-lederen før årets lønnsoppgjør

– Vi kan prioritere elementer som styrker kvinners lønn, som for eksempel å kreve økte tillegg for kvelds-, natt- og helgejobbing, sier Mimmi Kvisvik.
Sykepleierne har fått mye oppmerksomhet og applaus etter i koronatiden, men Mimmi Kvisvik mener de ikke fortjener å få større lønnsøkning enn andre høyskoleutdannede.

Sykepleierne har fått mye oppmerksomhet og applaus etter i koronatiden, men Mimmi Kvisvik mener de ikke fortjener å få større lønnsøkning enn andre høyskoleutdannede.

Anita Arntzen

simen@lomedia.no

Vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer var blant lønnsvinnerne i kommunesektoren i fjor. Den store lønnsøkningen for høyskoleutdannede skyldtes blant annet at garantilønna i fjor ble hevet for flere grupper som jobber i kommunene, blant annet de med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning.

– Det er veldig tydelig at også arbeidsgiversiden var opptatt av å prioritere helse- og sosialsektoren i fjor, med vekt på høyskolegruppene. Det er de gruppene kommunene sliter mest med å rekruttere. Man skal ikke langt utenfor de store byene før kommuner må lyse ut stillinger gang på gang, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

– Betyr det at andre grupper kan bli prioritert i år?

– Vi fikk god uttelling i tariffoppgjøret sist, men i kommunal sektor sliter vi med at det er for liten forskjell i lønn på ansatte med 10 og 16 års ansiennitet. Det vurderer vi å prioritere i våre krav i år, sier Kvisvik.

– Krevende lønnsoppgjør

Lønnsoppgjøret skulle egentlig vært ved veis ende nå. Men på grunn av koronaviruset og alt det medførte, ble oppgjøret utsatt til høsten. Denne uka startet forhandlingene i den konkurranseutsatte industrien opp igjen etter å ha blitt satt på vent siden mars. Dette oppgjøret kalles frontfaget og legger rammene for lønnsoppgjørene i andre sektorer.

Forhandlingene ble brutt etter en drøy time, og nå skal Fellesforbundet og Norsk Industri møte på riksmeklerens kontor.

– Det blir et kjempespesielt og krevende lønnsoppgjør, sier Mimmi Kvisvik.

Har sikret kjøpekraft

Da koronaviruset spredte seg verden over i mars, og land etter land stengte ned, fikk det også enorme konsekvenser for økonomien. I Norge ble 340.000 personer permittert eller arbeidsledige som følge av korona. Utsiktene til et godt lønnsoppgjør ble raskt snudd til pessimisme.

Hvor mye ansatte i offentlig sektor kan forvente i lønnsøkning, vil ikke Mimmi Kvisvik si noe om før hun vet rammene på oppgjøret. Men en ting er sikkert: Folk vil mest sannsynlig ikke få mindre å rutte med det neste året.

– Vi i offentlig sektor er stort sett sikret å opprettholde kjøpekraften. Vi har et betydelig overheng, sier Kvisvik.

Oversatt til et mer forståelig språk betyr det at LO framforhandlet et lønnstillegg i fjor, som medlemmene først får full effekt av i år. Effekten av fjorårets lønnsoppgjør i inneværende år, er beregnet til 1,2 prosent for ansatte i staten og kommunene. Det er identisk med den anslåtte prisstigningen det neste året, som Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram i juni. Det betyr at du er sikret at du ikke får mindre å rutte med det neste året, selv om det ikke skulle bli en ytterligere lønnsøkning, dersom anslagene for prisstigningen slår til.

Om FOs medlemmer vil få en reallønnsvekst i år, det vil si at lønnsøkningen blir større enn prisstigningen på varer og tjenester, vil ikke Kvisvik spekulere i.

– Vi må bare vente å se hva som skjer i frontfaget, men så langt bærer det bud om at det blir vanskelig.

Kan kreve økte ulempetillegg

Kvisvik sier at FO konsentrerer seg om de tre sentrale punktene i forbundets egen tariffpolitiske uttalelse: likelønn, pensjon og arbeidstid.

Det er nemlig ikke bare lønn det forhandles om i et hovedtariffoppgjør. Mimmi Kvisvik mener årets oppgjør kan være en fin anledning til å løfte inn andre ting.

– For eksempel likelønn. Vi kan kreve å få inn en formulering om at partene forplikter seg til å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven som kom ved nyttår. Da kan vi kartlegge likestillingen i de enkelte virksomhetene når det gjelder lønn, lage gode analyser og få gjort noe med lønnsforskjellene.

– Er det ikke vanskelig å utjevne lønnsforskjeller i et oppgjør hvor lønnsøkningen er lav?

– Det er vanskelig uansett. Men om det er lite eller mye penger, må man jobbe systematisk med disse forskjellene.

– Vi kan prioritere elementer som styrker kvinners lønn, som for eksempel å kreve økte tillegg for kvelds-, natt- og helgejobbing. Hvor mye vi kan kreve, avhenger av den økonomiske ramma i årets oppgjør.

– Sykepleiere fortjener ikke mer enn andre

Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik sa til NTB tidligere denne uka at det omsider ser ut til at samfunnet har forstått at sykepleiere må prioriteres.

– Vi kan ikke betale sykepleiere med gode ord, klapping og applaus. Vi har sagt at vi vil forholde oss til frontfaget, men mener det er fullt mulig å prioritere enkeltgrupper innenfor denne ramma, sa Naustvik.

Mimmi Kvisvik mener det blir feil å gi sykepleierne større lønnsøkning enn andre med tilsvarende utdanning.

– Det er ikke prinsippet i kommunal sektor, hvor vi har utviklet et kompetanselønnssystem. Hvis vi tror på likeverdig kompetanse, må vi si at barnevern og sykepleie er likeverdig kompetanse, sier Kvisvik.

– Det er ingen tvil om at sykepleierne har stått på i koronatiden, men det er det mange andre som har gjort også. Vi er gjensidig avhengig av hverandre for å få maskineriet til å fungere, sier hun.

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

I kommunal sektor (KS) starter oppgjøret 3. september med frist for enighet 15. september.

I staten starter forhandlingene 1. september med frist for enighet 15. september.

I Oslo kommune starter lønnsforhandlingene 18. august. Også i Oslo er fristen for å komme til enighet 15. september.

For deg som jobber i et helseforetak (Spekter helse) starter forhandlingene 25. august. Det samme gjelder deg som jobber i andre virksomheter i Spekter.

For deg som jobber i en ideell virksomhet (Virke-HUK) starter forhandlingene 10. november.

Jobber du i kirkelig sektor, starter lønnsforhandlingene den siste uka i oktober.

Det er ikke bestemt når forhandlingene for deg som jobber i en privat virksomhet (NHO Service og NHO Abelia) skal starte.

Hvis det ikke blir enighet, går oppgjørene til mekling hos Riksmekleren.

Kilde: fo.no

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor

I kommunal sektor (KS) starter oppgjøret 3. september med frist for enighet 15. september.

I staten starter forhandlingene 1. september med frist for enighet 15. september.

I Oslo kommune starter lønnsforhandlingene 18. august. Også i Oslo er fristen for å komme til enighet 15. september.

For deg som jobber i et helseforetak (Spekter helse) starter forhandlingene 25. august. Det samme gjelder deg som jobber i andre virksomheter i Spekter.

For deg som jobber i en ideell virksomhet (Virke-HUK) starter forhandlingene 10. november.

Jobber du i kirkelig sektor, starter lønnsforhandlingene den siste uka i oktober.

Det er ikke bestemt når forhandlingene for deg som jobber i en privat virksomhet (NHO Service og NHO Abelia) skal starte.

Hvis det ikke blir enighet, går oppgjørene til mekling hos Riksmekleren.

Kilde: fo.no