– Mange av problemene elevene har i dag, er mye mer sammensatt enn da jeg begynte i skolen i 1990, sier rektor Harald Eidsaa.

– Mange av problemene elevene har i dag, er mye mer sammensatt enn da jeg begynte i skolen i 1990, sier rektor Harald Eidsaa.

Simen Aker Grimsrud

Harald var skolelei som ungdom. Nå er han rektor og har ansatt flere miljøterapeuter: – Mister vi den yrkesgruppa, er vi ille ute

Harald Eidsaa har ansatt fem miljøterapeuter og bygget gamingrom og bakeri på skolen. – Jeg er kanskje litt for opptatt av barna som har mer behov enn normaleleven.
11.10.2021
09:17
11.10.2021 09:17

simen@lomedia.no

Det er tidlig morgen på Blindheim ungdomsskole i utkanten av Ålesund. Lukten av tomatsuppe siver ut døra fra kantina. Her er tre ungdommer i gang med å lage lunsj til sine medelever.

– Jeg merker at de gode samtalene kommer når vi gjøre noe sammen, for eksempel når vi baker, sier miljøterapeut Martine Myrseth Ose der hun står og rører i grytene med eleven Martin.

Martine Myrseth Ose opplever at hun og de andre miljøterapeutene blir verdsatt av skoleledelsen og lærerne.

Martine Myrseth Ose opplever at hun og de andre miljøterapeutene blir verdsatt av skoleledelsen og lærerne.

Simen Aker Grimsrud

På Blindheim er det nemlig rom for å gjøre mye som ikke handler om fag. I hvert fall ikke direkte. Et av landets best utstyrte gaming-rom har poppet opp i bomberommet. I tillegg til et eget bakeri og trykkeri. Hit tar miljøterapeutene med elever som trenger et avbrekk fra en ellers fagtung hverdag.

Rektor var selv skolelei

Hvorfor har skolen satset hardt på miljøterapeuter og alternativ opplæring? Rektor Harald Eidsaa drar litt på det, før han sier:

– Det er mye min feil, da. Jeg er kanskje litt for opptatt av barna som har litt mer behov enn normaleleven.

Han har vært rektor på Blindheim de siste tre årene og har fått på plass mye.

– Jeg har gitt beskjed til kollegene mine om at de må si fra hvis det går for langt. Poenget mitt er at ikke alle klarer å sitte 36 timer på rumpa og motta kunnskap hver uke. Mange elever trenger andre måter å lære på, og de må gjøre det sammen med andre, sier Eidsaa, og trekker fram sosial gaming som et eksempel.

Han kjenner seg igjen fra sin egen ungdom. Da han gikk på ungdomsskolen, jobbet han en dag i uka.

– Jeg var så møkka lei av skolen, og jeg forstår at noen syns skolen er kjedelig. Noen elever trenger et avbrekk, sier Eidsaa.

Mye lest: Denne skolen har 12 miljøterapeuter

– Elevene må bli trygge før de kan lære

Han har ansatt fem miljøterapeuter. Hele sosialpedagogikk-teamet består av 15 ansatte, med forskjellig kompetanse. Eidsaa ser verdien av å ha flere yrkesgrupper i skolen. I løpet av sine 30 år i skoleverket ser han at mye har endret seg.

– Jeg kan si at en elev i 1990 ikke er den samme som en elev i 2021, slår han fast.

Sosiale medier har blitt en stor del av hverdagen til de unge. Mange sitter mer alene i dag. De sliter med å konsentrere seg og har vanskeligheter med å sosialisere seg inn i en gruppe.

– Mange av problemene elevene har i dag, er mye mer sammensatt enn da jeg begynte i skolen. Mange sliter med å forholde seg til andre mennesker, sier Eidsaa.

Han mener du kan glemme å lære bort ting til et utrygt barn. Derfor mener han det er viktig å ha voksenpersoner på skolen som kan hjelpe til å bygge relasjoner.

– Lærere har tatt sin utdanning fordi de først og fremst ønsker å undervise i et eller flere fag. Problemet til elevene er ikke undervisning, men å få hjelp til å bli trygge og få gode relasjoner med andre. Før du får til det, kan du glemme å lære bort andre kvadratsetning eller alle hovedstedene i Europa. De elevene bruker all energi på å være redde og ukomfortable, og at de helst vil være et helt annet sted.

Aktuelt: Miljøterapeut Simen må se langt etter 100 prosent stilling

– Alle ser nytten av miljøterapeuter

Og her kommer miljøterapeutene inn. Eidsaa mener lærerne bruker for mye tid på å være sosiallærere også, og at det går utover undervisningen til normalelevene.

– Miljøterapeuter og miljøarbeidere er utdannet til å ta seg av barn på det ikke-faglige plan. De hjelper barn å forstå at det er trygt og godt her, og at vi voksne ønsker dem alt godt. Når de har fått den forståelsen, kan miljøterapeutene jobbe med at barnet kan sosialisere seg med andre barn. Det handler om å bli trygge med andre, og til slutt i en klasse. Da kan de begynne å lære, mener rektoren.

Eidsaa opplever at lærerne setter mer og mer pris på at skolen har mange miljøterapeuter.

– Alle her ser nytten av det, og alle vil ha mer. Om du er rektor, lærer, lektor eller miljøterapeut, det spiller ingen rolle, her setter vi pris på alle, og det er så deilig. Mister vi den yrkesgruppa, da er vi ille ute. Da orker jeg ikke mer.

Blir ikke brukt som en assistent

Martine Myrseth Ose er tillitsvalgt for FO ved Blindheim skole, og en av fem miljøterapeuter. Hun setter pris på å jobbe i et stort fagmiljø.

– Da jeg begynte her var min rolle litt uklar, og jeg følte meg litt som en assistent i klasserommet. Etter hvert var jeg mer med elever én-til-én, og da følte jeg at jeg jobbet mer miljøterapeutisk. Man skjønner litt mer sin rolle, og lærerne skjønner mer av hvordan de kan bruke oss for å hjelpe elevene, sier hun.

Martine Myrseth Ose skulle ønske det var enda flere miljøterapeuter ved skolen.

Martine Myrseth Ose skulle ønske det var enda flere miljøterapeuter ved skolen.

Simen Aker Grimsrud

Hun opplever at miljøterapeutene ved skolen blir sett.

– Rektoren vår ser viktigheten av miljøterapeuter. Avdelingslederne er også flinke til å bruke oss riktig. Det er fort gjort å bruke oss som assistenter, men det blir ikke vi brukt til, sier hun.

– Dere er fem miljøterapeuter, er det nok på en skole som Blindheim?

– Vi kunne vært flere. Da kunne vi jobbet litt mer med klassemiljø og de ordinære elevene som kanskje kunne trengt det iblant. Vi rekker ikke over alt, og det kan gi meg dårlig samvittighet, sier Ose.

Får ikke ansette flere

Men flere miljøterapeuter blir det ikke i denne omgang. Nå er det stopp, ifølge Harald Eidsaa.

– Kommunen er i en økonomisk krise. Nå må vi se på hvordan vi kan bruke ressursene vi har på en best mulig måte. Miljøterapeutene skal ikke være med én elev hele dagen, det går ikke. De må være flere sammen, og elevene må lære seg å være sammen med andre elever, sier rektoren.

Vil ha flere yrkesgrupper i skolen

Miljøterapeutenes plass i skolen har skapt mye engasjement de siste årene. I fjor startet en vernepleier et opprop om å lovfeste bruken av miljøterapeuter i skolen.

– Støtter du en slik underskriftskampje?

– Hvor signerer jeg? Vi er nødt til å få det på plass, sier Eidsaa.

– Nå har vi miljøterapeuter og helsesykepleiere her på skolen, og nå er vi med i et prosjekt med fysioterapeuter. Vi må ha inn flere grupper. Alle barn i Norge skal trykkes gjennom grunnskolen, og det er en fantastisk bra rettighet. Men da må vi ha spesialister som tar seg av det.

11.10.2021
09:17
11.10.2021 09:17