Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Før jul startet vernepleier Trond Helgheim Spurkeland oppropet «Ja til nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektor», og i skrivende stund har 2.400 skrevet under.

– Jeg hadde aldri forestilt meg at dette oppropet skulle engasjere så mange, sier vernepleieren.

Vernepleier Trond Helgheim Spurkeland.

Privat

Etter at oppropet har blitt mer kjent, har han blitt oppringt av flere som ønsker å takke ham. Det er også en som har bedt om hjelp med å strukturere de ulike oppgavene en miljøterapeut har i skolen og en som har luftet ideen om å starte opp et prosjekt om behovet for miljøterapeuter i skolen.

Over tusen har signert opprop for flere miljøterapeuter i skolen. De må ansettes på lik linje med lærere og barnehagelærere, mener vernepleier

– Helt fantastisk

Nå har Spurkeland gjort Fellesorganisasjonen (FO) oppmerksom på oppropet, og de støtter det.

– Det er et helt fantastisk initiativ. Det at engasjementet kommer fra fagfolka i praksisfeltet, gir oss politikere i FO stor motivasjon til å jobbe videre med problemstillingene, sier Marit Isaksen i FO.

I forbindelse med at det skal komme en ny opplæringslov, har FO kommet med ulike forslag til den. De mener den nye opplæringsloven må være tydeligere på kravet om at det må ansettes barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i grunn- og videregående skole. FOs mål er at disse profesjonene skal være ansatt på alle skoler.

– Vi mener det må lovfestes, ellers blir det stor forskjell på prioriteringen til skolene. Det har vi sett i budsjettprosessene, at det er krevende tider for alle kommuner med innsparinger. De oppgavene og stillingene som ikke er lovfestet, er de som ryker.

Kravet til å lovfeste disse stillingene, samsvarer med Spurkelands opprop hvor han ønsker et nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektoren.

– På hvilken måte kan dere bruke dette oppropet og engasjementet videre?

– Vi kommer til å se hvordan vi kan bruke det i forbindelse med for eksempel nye høringer, innspill, men også i valgkamparbeidet opp mot partiene. Det er også snart landsmøter for partiene og sentrale partier skal vedta sin politikk.

Isaksen informerer om at FO har hatt jevnlige møter med Bufdir under pandemien for å diskutere utfordringene for barn og unge. Hun mener oppropet kan tas med i disse møtene:

– Vi kan fortelle at fagfolka der ute sier man risikerer å ikke klare å sørge for at skoler har disse profesjonene og funksjonene. Vi må sørge for personell som har det ekstra blikket på de elevene som har hatt det vanskelig.

Har troa, men det vil ta tid

I forslaget til ny opplæringslov har FO har også reagert på at kun psykologer, barnevernspedagoger og spesialpedagoger er nevnt, ikke vernepleiere, når det er snakk om hvem som skal kunne gi individuell tilrettelagt opplæring i tillegg til lærere.

«De fleste vernepleierne som er ansatt i skolen jobber med oppfølging av enkeltelever og er den yrkesgruppa som har spisskompetanse i å gi tilpasset opplæring til barn og unge med store funksjonsnedsettelser. Vernepleierens helsefaglige kompetanse er også svært viktig overfor mange i denne gruppa», står det i høringssvaret fra forbundet.

FO mener også at skolehelsetjenesten må styrkes gjennom å ansette rådgivere med sosialpedagogisk, sosial- og helsefaglig kompetanse, slik som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

– Har du troa på at det vil skje en endring?

– Det har jeg tro på, men det tar tid. Å endre på veletablerte systemer som har vært sånn siden tidenes morgen, som at lærere har den anerkjennelsen og tyngden de har inn i skoleverket, tar tid. Kanskje kan det virke truende at andre profesjoner vil vise albuer og ta plass. Men dette handler om elevenes behov og å se elevene. Det handler ikke om å ta plassen til læreren. Det handler om sørge for at læreren kan gjøre jobben sin.

Isaksen sammenligner oppropet med #heierna-kampanjen, som også har fått stort omfang over tid og som har vært opptatt av noe av det samme; nemlig de sårbare barna og hvor viktig disse profesjonene er for dem.