Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg har et behov for å være «à jour», og det kjente jeg på at jeg ikke var i Nav. Jeg så at flere av de jeg fulgte opp hadde behov for en helhetlig og sosialfaglig oppfølging, men tiden strakk ikke til.  

Det sier sosionom Halltid Grøtvedt (37). Hun jobbet som ungdomsveileder i Nav fra 2019 og til hun fikk seg ny jobb i Friomsorgen.

For et par år siden skrev Grøtvedt et debattinnlegg om at «Nav faktisk er et veldig fint sted å jobbe». Men nå har hun sluttet i jobben.

Grøtvedt likte det hun jobbet med, nemlig å hjelpe unge.

Men det ble for mye.

Og så fant hun en jobb der hun fikk jobbe mer som hun ville: Enda tettere på ungdommen.

Vilja jobber i en av landets mest utskjelte tjenester: – Jeg vil framsnakke Nav

Følge opp færre

Da Grøtvedt jobbet i Nav ville hun lage sosialfaglige tiltaksplaner for de ungdommene hun så trengte det.

– En betydelig andel av dem jeg fulgte opp, hadde store og sammensatte utfordringer. Det var ikke bare å koble dem på en jobb. Det var mange forhold i livene deres som gjorde at de ikke mestret jobb og skolegang, sier Grøtvedt.

Derfor ville hun ta for seg hele livet deres. Hun ville jobbe parallelt, med bolig, økonomi, gjeld og med nettverket til ungdommen. I tillegg ville hun gi arbeidsrettet oppfølging og å sette ungdommen i kontakt med aktuelle arbeidsgivere.

– Men for å klare det, var jeg avhengig av å ha færre å følge opp.

I Grøtvedts nye jobb i Friomsorgen har hun flere unge hun skal følge opp.

Simen Aker Grimsrud

Drømme-Nav

Grøtvedt har tenkt mye på hvordan hennes drømme-Nav ser ut.

Hun vil overføre flere ressurser til lokalkontorene slik at de kan ansette flere sosionomer.

Hvis drømmen realiseres, vil hun kanskje søke seg tilbake. Fordi hun savner Nav.

Men hvor skal disse ressursene komme fra?

Frigjøre ressurser

Grøtvedt peker på alle pengene som i dag brukes på arbeidsrettede tiltak som hovedsakelig leveres av private eller ideelle tiltaksarrangører.

I forslaget til statsbudsjettet skal potten til arbeidsmarkedstiltak økes med 600 millioner, til 12,5 milliarder.

Grøtvedt mener en veileder på Nav kunne gjort jobben som disse tiltaksarrangørene gjør.

– Hvis en del av tiltakene avvikles og ressursene heller brukes til å ansette flere veiledere og kontaktpersoner ved lokalkontorene, vil ansatte på Nav få færre personer i sin portefølje.

Helt konkret ser hun for seg at alle ansatte ved lokalkontorene får opplæring i «supported employment»-metodikken. Det er den jobbspesialistene jobber etter. 

Da kan de selv utføre oppfølgingstiltak som arbeidsforberedende trening (AFT) og arbeid med støtte.

– Med en mindre portefølje, mener jeg dette lar seg gjøre, sier Grøtvedt.

For stor arbeidsbelastning

Nav har satt seg et mål om at én veileder skal følge opp 50 unge. Målet ble satt da regjeringens ungdomsgaranti kom på plass for to år siden.

Grøtvedt tror få Nav-kontor har klart å oppnå det målet.

Selv drømmer hun om at hver enkelt veileder bare skal følge opp 20. Det er det hun gjør i Friomsorgen der hun følger opp ungdom som gjennomfører samfunnsstraff.

Men egentlig tenker hun at 30 vel er mer realistisk i Nav.

Hele veien

Det er én ting til som utgjør sosionomens drømme-Nav.

I dag er en ung person i Nav i kontakt med mange forskjellige veiledere. For hvert tiltak, kommer det en ny person inn i bilde. Det tenker Grøtvedt er uheldig.

– Veilederne kjenner også på det. Når man endelig har etablert en relasjon, så skal ungdommen videre til neste veileder.

Avklaringstiltak er også noe Nav kjøper av eksterne leverandører. Hvis ressursene overføres til lokalkontorene, tenker Grøtvedt at dette er noe veilederne i Nav kan gjøre selv.

– Jeg vil helst følge opp ungdommen helt til det ikke lenger er behov for meg. Ikke sende ungdommen videre, sier hun.

Grøtvedt forteller at flere av dem hun fulgte opp, slet med å møte opp til avtaler. Hvis hun fikk en relasjon til den unge, ble det enklere for hen å møte opp. Men når de da fikk en ny person å forholde seg til, så ble det igjen et problem å møte opp.

– Ideelt skulle jeg da vært der i en overgangsperiode, men det hadde jeg ikke kapasitet til.

De får kjeft av brukere: – Jeg forstår reaksjonen deres

Realistisk?

Er Grøtvedts drømme-Nav realistisk?

Sonja Skinnarland, arbeids- og tjenestedirektør i Nav, svarer ikke direkte på dette.

Hun sier at Nav har gode erfaringer med å gi oppfølging i egen regi. Men hvor mye etaten skal gjøre selv og hvor mye Nav skal kjøpe fra tiltaksleverandører, er et politisk spørsmål, svarer Skinnarland i en e-post til Fontene.

I dag er det mange unge som ikke har fullført videregående skole, flere har nedsatt arbeidsevne og sammensatte behov, opplyser Skinnarland. Disse trenger oppfølging fra Nav, men også fra flere instanser over tid for å få et stødig fotfeste i arbeidslivet, understreker arbeids- og tjenestedirektøren.

Skinnarland synes det er fint at Grøtvedt engasjerer seg og deler sine tanker.

Hun sier også at det er et mål at ungdomsveilederne skal ha færre unge å følge opp.

Skinnarland mener innholdet i ungdomsgarantien tar for seg mye av det Grøtvedt ønsker seg: At en trygg og god relasjon mellom veilederen og den unge er en forutsetning for å kunne gi tilpasset oppfølging. Og at dette er grunnen til at unge i målgruppen får tilbud om en fast kontaktperson i Nav.

«Vi opplever at ungdomsgarantien har satt i gang et viktig endringsarbeid i Nav, og ser flere positive trekk som følger av innsatsen», skriver hun i e-posten.

Vil du ha nyhetsbrev fra Fontene? Meld deg på her