Halldis Grøtvedt, sosionom og ungdomsveileder i Nav 

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Når Nav omtales i media, er det sjeldent i positive ordelag; «Nav sender folk til fattigkø», «Nav-ansatt ble drept på jobb» og «Nav-skandalen» er blant overskriftene som har dominert media de siste årene. Nav er et stort og byråkratisk system, og mye kan og bør bli bedre.

Vi forvalter samfunnets velferdsytelser, og det er kjempeviktig at vi klarer å møte innbyggernes behov best mulig. Siden jobben vi gjør er så viktig for folk er det også forståelig og riktig at vi utsettes for kritikk. Slik har vi også mulighet til å hele tiden jobbe med å bli bedre på å oppfylle vårt samfunnsmandat. Jeg tror likevel få er klar over hvor fin og meningsfull jobb vi ved Navs lokalkontorer har. Vi møter daglig mennesker som er utrolig takknemlig for jobben vi gjør, og virkemidlene vi rår over. «Tusen takk for hjelpen», «jeg setter stor pris på jobben du gjør» og «hjelpen jeg får betyr mye for meg» er utsagn vi ofte får høre flere ganger om dagen.

Denne takknemligheten kan selvfølgelig være uttrykk for et asymmetrisk maktforhold mellom oss, som Nav-ansatte, og innbyggerne vi følger opp. Eller kanskje det handler om lave forventninger til Nav, og at flere derfor blir positivt overrasket når de opplever å bli møtt på en god måte? Samtidig tror jeg flere er oppriktig glade for hjelpen de får fra Nav. Siden vi forvalter velferdsstatens økonomiske ytelser er vi i posisjon til å nå ut til den delen av befolkningen som få andre organisasjoner evner å komme i kontakt med, og som aller mest trenger vår hjelp.

Vi gjør mye forskjellig på Nav-kontorene, og noen jobber er nok mindre «takknemlige» enn andre. Jeg jobber med å hjelpe unge voksne ut i skole eller jobb. Siden det å komme ut i jobb eller skole ofte forutsetter at helse, bolig og økonomi er noenlunde på plass, bruker jeg også mye av arbeidsdagen min på å hjelpe til med dette. Helse, bolig og økonomi er grunnbetingelser for å leve et godt liv, og det å hjelpe til med å få orden på dette er utrolig givende. Selv om en stønad fra Nav ofte ikke er nok til å fjerne økonomiske bekymringer, så er det i hvert fall et steg i riktig retning. Deretter kan vi begynne å snakke om mulighetene for å komme i gang med en meningsfull aktivitet, og for de aller fleste er dette jobb eller skole. Det å oppleve mestring i hverdagen, og å være en del av et godt sosialt fellesskap, er mer enn mye annet med på å fremme god psykisk og fysisk helse. Min jobbhverdag handler om å legge til rette for at unge voksne som står utenfor et slikt fellesskap finner dette i jobb eller skole. Det er på mange måter et svært givende arbeid.

Jeg har lyst til å trekke fram noen eksempler som kan gi et bilde av hvordan vår arbeidshverdag ofte ser ut. I løpet av uka som var opplevde vi at en ung gutt vi følger opp til slutt fikk drømmejobben, etter litt drahjelp fra oss. Vi landet drømmejobben gjennom vårt kontaktnettverk av arbeidsgivere, midlertidig lønnstilskudd og kvalifiserende tiltak. Jeg tror det er få som er klar over alle de fantastiske virkemidlene Nav rår over. Dette er en gutt som har med seg flere vonde relasjonserfaringer fra barndommen og som har vært del av et kriminelt miljø fra tidlig i tenårene. Det gjorde inntrykk da han ringte meg klokka 7.30 om morgenen, mens han kjørte til jobb, og sa «nå har jeg blitt voksen, tusen takk for at jeg fikk hjelp da jeg trengte det». Vi opplevde også at en ung jente som har levd helt isolert, grunnet overveldende angst, har kommet seg til behandling, og at hun i sakte tempo, sammen med oss, øver på å delta i frivillige aktiviteter. Selv om målet om skole og jobb fortsatt ligger ganske langt fram i tid, er det å komme seg ut døra og møte andre, store og viktige seiere i hverdagen, og vi er kjempeheldige som får ta del i det. Tenk at vår arbeidshverdag består i å bidra til økt livskvalitet og helse blant de som trenger det aller mest. Selv om arbeidshverdagen er travel, er Nav likevel en veldig fin plass å jobbe.

Jeg må likevel, helt til slutt, trekke fram at jeg jobber med unge under 30 år og har derfor langt færre å følge opp enn mange på andre avdelinger. Jeg har også en leder og en fagleder som gir meg rom til å drive sosialfaglig arbeid, med innbyggernes beste i fokus. For de som jobber med de over 30 år, og som følger opp 160 personer eller mer, er arbeidshverdagen, dessverre, sannsynligvis ofte mindre givende. Og selv om mye har blitt bedre i løpet av de siste årene har «mistenkelighetskulturen» fortsatt fotfeste i deler av Nav. Vi må stadig jobbe med å bli bedre, men jeg er overbevist om at en jobb i Nav er blant de aller mest meningsfulle jobbene man kan ha i dette landet.