Glassjenta ble publisert i Stavanger Aftenblad for ett år siden. Ingen hadde oversikt over tvangsbruken mot Ida før journalist Thomas Ergo gjorde jobben. Fredag hadde en klar oppfordring til fagfolk:  - Tenk hvordan du hadde reagert hvis det var ditt barn!

Glassjenta ble publisert i Stavanger Aftenblad for ett år siden. Ingen hadde oversikt over tvangsbruken mot Ida før journalist Thomas Ergo gjorde jobben. Fredag hadde en klar oppfordring til fagfolk: - Tenk hvordan du hadde reagert hvis det var ditt barn!

Werner Juvik

Glassjenta har begynt å endre barnevernet

Aleris-direktør Erik Sandøy advarte mot at Aftenbladet skulle publisere saken om Glassjenta. Ett år etter har han lært mye, og mener Idas historie vil hjelpe ungdommer i barnevernet.
10.02.2017
12:23
10.02.2017 13:22

solfrid.rod@lomedia.no

Glassjenta Ida var omringet av fagfolk. Men ingen hadde oversikt over tvangsbruken mot henne før journalist Thomas Ergo gjorde jobben. Ergo trodde nesten ikke det han fant da han gikk gjennom journalene til Glassjenta Ida. Hun var 15 år da hun kom i kontakt med barnevernet.

I løpet av halvannet år brukte barnevernet tvang mot Ida 87 ganger. 58 ansatte var involvert i tvangsbruken. Hun ble lagt i håndjern minst 24 ganger. En gang lå hun sju timer i reimer på en ungdomspsykiatrisk avdeling. Åtte ganger ble hun kjørt til politistasjonen, ofte havnet hun på glattcelle.

Ida ble flyttet sju ganger på sju måneder.

– Vanskelig å tro

– Det er vanskelig å tro alt som har skjed med Ida. Både hjelpeapparatet og vi journalister kan bli litt immune. Da mener jeg vi må ta testen: Hva hvis dette var min datter? rådet Ergo 250 fagfolk i salen og alle som følger høringe på streaming.

• Les om storhøringen her: Hva kan barnevernet lære av Glassjenta?

Ergo og hans kolleger har samlet dokumentasjon om Ida i tjukke ringpermer.

– Dette er bare halvannet års barnevernsliv, men du verden, dere skriver mye rapporter. Men ingen i barnevernet hadde oversikt over tvangsbruken hun ble utsatt for. Det kunne de enkelt ha skaffet seg. Det er bare å lese tvangsprotokollene, sa Ergo.

• Les også: Tvangsbruk i barnevernet: Finnes ikke tall for private barnevernsinstitusjoner

Aleris glad for saken om Ida

Han mener barnevernet lukker seg unødig mot mediene, og dermed skyter seg selv i foten. Ergo innledet foredraget sitt med et nyhetsklipp fra NRK om at Aleris, som driver institusjonen Ida bodde på i Troms, ville stoppe publiseringen av hennes historie.

Ida har vært utsatt for brudd på menneskerettighetene, og hun har ytringfrihet, påminnet Ergo. Han forsikret at presseetiske spørsmål ble grundig diskutert før saken ble publisert for et år siden.

– Det er ikke riktig at vi ville stoppe saken. Det vi gjorde var at vi oppfordret Stavanger Aftenblad til å vurdere nøye om det var forsvarlig å publisere en så omfattende sak, Vi kjente jo ikke sakens innhold, men det var vårt ansvar å beskytte Ida, sier Aleris-direktør Erik Sandøy til Fontene. Aleris er den største private aktøren på barnevernsfeltet her i landet.

Blir bedre

Ett år seinere er Sandøy glad for at saken ble publisert. Den er god og balansert, og barnevernet har mye å lære av Idas historie, mener Sandøy.

En viktig lærdom er å stille større krav til førstelinjas utredninger og dokumentasjon.

– Tidligere hadde vi for lite informasjon om ungdommene. Vi trenger grundige vurderinger for å utvikle riktig tiltak, fastslår Sandøy.

I Aleris førte Glassjentasaken til en gjennomgang av de 200 ungdommene de har ansvar for.

– Vi spurte oss selv hvor mange av dem som er av et slikt kaliber, og fant ut at det er 10-12 ungdommer. Vi har gått nøye gjennom og sett på hvordan vi bedre kan gi dem riktig tiltak til riktig tid.

Saken om Glassjenta vil forandre barnevernet, mener Erik Sandøy, direktør i Aleris.

Saken om Glassjenta vil forandre barnevernet, mener Erik Sandøy, direktør i Aleris.

Werner Juvik

– Ida ble en vekker

Problemene som er avslørt i Glassjentasaken går igjen i flere saker, mener Sandøy. Dårlig samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et eksempel.

Hver gang Ida ble flyttet, begynte psykologer og psykiatere i ny region fra start, ifølge Ergo.

De ulike hjelpeinstansene må samarbeide bedre, og det må ikke nødvendigvis være så vanskelig, mener Sandøy. Han trekker fram BUP Molde som et godt eksempel.

– Som regel sitter jo psykologene og psykiaterne på sitt kontor og venter på ungdommene, som ofte ikke. I Molde har de sluttet med det, i stedet drar fagfolkene dit de unge er, forteller Sandøy.

Han mener Idas sak har vært en vekker både for institusjonsbarnevernet og for saksbehandlerne i det kommunale barnevernet.

• Fikk du med deg denne? Eksperter advarer mot klasseblindt barnevern

10.02.2017
12:23
10.02.2017 13:22