Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Veronika Paulsen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning har intervjuet 45 unge voksne med bakgrunn fra barnevernet om overgangen til voksenlivet. Funnene er presentert i avhandlingen Overgangen til voksenlivet for ungdom i barnevernet.

Flere unge enn før får et tiltak gjennom barnevernet etter at de er fylt 18 år, men andelen er lav, sammenlignet med antallet som er på et barnevernstiltak frem til de fyller 18 år, viser tall fra SSB.

– Hva forteller ungdommen?

– For mange blir det en veldig brå overgang. De blir overlatt til seg selv og har få voksne å støtte seg på. Hvis ungdommen sier nei til videre tiltak kuttes ofte kontakt. Ofte prioriterer heller ikke barnevernet å få i stand et opplegg for oppfølging og kontakt. Andre ungdommer i denne livsfasen veksler mellom å klare seg selv og få støtte hjemmefra, og de har en fleksibilitet ved at de vet at de kan komme hjem hvis de trenger det. Ungdom som går ut av barnevernet opplever derimot å ha begrenset mulighet for veksling mellom selvstendighet og støtte når tiltak fra barnevernet avsluttes. Det er noe helt annet å bli voksen i et system enn å bli voksen i en familie.

• Ny film om barna i skakkjørte familier

7.000 har signert opprop

FO og Landsforeningen for barnevernsbarn samarbeider om kampanjen #takkmamma#takkpappa. I løpet av ett døgn signerte 7.000 personer oppropet om at rett til ettervern må lovfestes frem til 25 års alder.

– Hva vil det bety å rettighetsfeste ettervern, slik FO går inn for?

– Rettighetsfesting i seg selv bidrar ikke nødvendigvis til at praksisen endres med det første. Men det kan bidra til at det blir oppmerksomhet om ettervern og at det prioriteres bedre. Det kan også bidra til at ungdom lettere takker ja til et tilbud. Det kan gjøre noe med innstillingen deres. De kan ta imot ettervern fordi de har rett på det og det kan oppleves mer naturlig. For noen kan det også gi dem mindre følelse av å være til bry.

Må jobbe bedre med motivasjon

– Er problemet i dag at ungdom ikke har lovfestet rett til ettervern eller at de ikke vil ta imot tiltak?

– Det er både og. Selv om en ungdom takker nei til ettervern, betyr ikke det at behovet for oppfølging ikke er der. Det kan handle om at de ikke får det rette tilbudet eller at gode relasjoner mangler. I materialet mitt ser jeg at de som har et godt forhold til kontaktpersonen oftere tar imot ettervern. Mange kommuner har mye å gå på for å jobbe bedre med motivasjon. I dag er det for lett å ikke tilby ettervern, siden det ikke er rettighetsfestet. Statistikk fra SSB viser at ytterst få får tiltak etter at de er 20 år. I behovene til ungdommen er det lite som endrer seg når de fyller 20, så dette handler mest om prioriteringer i barneverntjenestene. Det kan ha sammenheng med Bufetats refusjonsordning, hvor aldersgrensen er 20 år. Etter denne alderen får ikke kommunene dekket utgifter til tiltak, noe som signaliserer at ansvaret for denne ungdomsgruppa ikke er så stort.

• Victoria Dollst møtte 30 ansatte i barnevernet før hun møtte den ene som skapte endring

Plikt, men ikke rett

– Barnevernet har plikt til å vurdere ettervern, men det er ingen rettighet. Hvorfor er det sånn?

– Dette har vært et tema i mange runder uten at det har blitt besluttet, så det handler om at det ikke er politisk vilje. Det har generelt vært lite satsing på ettervern fra myndighetenes side. Det ble tydelig da forslaget til ny barnevernlov ble lagt frem i 2016. Der var ikke engang oppfølging av ungdom 18-23 år et tema. Det er oppsiktsvekkende, med tanke på at annen ungdom får støtte hjemmefra langt inn i voksenlivet.

– Hvilke kommuner jobber best med ettervern?

– Det er en fordel med kommunene som har egne ansatte til å jobbe med ungdom i barnevernet. Hvis man ikke har ansatte som jobber spesifikt med ettervern og motivasjon, er det for lett å prioritere akuttsaker heller enn oppfølging av ungdom som nærmer seg 18 år og som man tenker at kan klare seg selv. Mange kommuner kan bli mye flinkere til å motivere ungdommen til ettervern og til å informere om muligheten til å ombestemme seg om man først takker nei.

– Angrer mange på at de avslo tilbud om ettervern?

– Ja, og det er en svikt i systemet. Få kjenner til angremulighetene som ligger i retningslinjene. Det skal være et fleksibelt opplegg for ungdommen der de kan ombestemme seg. Selv om muligheten formelt finnes i loven, legger barnevernssystemet i liten grad til rette for fleksible ordninger.

Les også: Maria og André flyttet på institusjon ti minutter unna hjemmet