Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

I filmen Føniks følger vi 14 år gamle Jill og hennes åtte år gamle lillebror Bo. To søsken som lister seg rundt for ikke å utløse mors sinne og som i små glimt tar imot kos og moro når mor er i godlage. Jill vasker opp, tømmer mors rødvinsflasker i vasken, prøver å vekke henne, passer på lillebror og kjøper en hvit bluse til mor som skal på jobbintervju.

Mor, spilt av Maria Bonnevie, skal komme tilbake som fugl Føniks, alt skal bli bra. Slik går det ikke. Den lille familien rammes i stedet av en tragedie.

Filmregissør Camilla Strøm Henriksen har regissert spillefilmen Føniks som har premiere i oktober.

Heiko Junge/NTB Scanpix

Vil vise fram de små voksne

Mye er hentet fra manusforfatter og regissør Camilla Strøm Henriksens eget liv. Som Jill vokste hun opp med en psykisk ustabil mor, en fraværende far og en lillebror. Hun understreker at dette ikke er en film om selvmord eller rusproblemer. Det kan være mange grunner, synlige og usynlige, til at barn tar for mye ansvar for tidlig. Det kan skyldes sykdom, reising, skilsmisser eller andre ting, understreker Henriksen.

– Jeg har først og fremst ønsket å lage film om de barna som på den ene siden må ta voksenrollen for tidlig og som på den annen side ikke blir møtt på de behovene de har som barn. Jeg vil synliggjøre det fra barnas perspektiv og uten å demonisere de voksne, sier Henriksen.

En grunnfølelse

– Er du Jill?

– Historien er delvis basert på mine egne barndomserfaringer, så det er klart at jeg identifiserer meg med Jill. Det å dekke til og ta ansvar, den grunnfølelsen og ensomheten, den vokste jeg opp med. Disse følelsene har jeg vært opptatt av å formidle. Slik håper jeg filmen tar opp noe universelt og treffer mange.

Jill fyller 14 år, og far (spilt av Sverrir Gudnason) kommer på besøk. Han har med fine gaver og befriende historier fra sitt musikerliv. Jill drømmer om å bli med ham til Brasil. Først skal de spise middag på restaurant med akvarium, som lovet. Men restauranten har ikke noe akvarium. I stedet er bordet dekket til en fjerde person, fars nye kjæreste.

Hele bursdagen er spekket med håpefulle øyeblikk som vendes til skuffelse. Også typisk for de små voksne, mener Henriksen.

– Disse barna lever med et enormt gap mellom det livet de ønsker seg og realiteten. Det gapet ønsker jeg å vise fram.

Maria Bonnevie spiller moren som sliter med rus og psykiske problemer.

Hummelfilm

Hjelp før familien knekker

Henriksen tror filmen vil appellere spesielt til kvinner, og til fagfolk av begge kjønn. Hun håper at mange som jobber med barn og unge vil se den.

I filmen er det ingen hjelpeinstanser inne i bildet. I regissørens eget liv kom barnevernet inn da moren døde. Da var Camilla 16 år. Hun dekket opp for far så godt at barnevernet vurderte hans omsorg som tilstrekkelig.

– Hvis jeg som voksen skulle ønske at noe hadde vært annerledes, handler det om at moren min hadde fått hjelp, at noen hadde sett hvor syk hun var. Heller enn at noen skulle gjort noe for oss barna. Jeg skulle ønske familier fikk hjelp før de knekker.

– Hva håper du å oppnå med filmen?

– Jeg håper å sette de små voksne på dagsorden. Det høres jo ambisiøst ut, men jeg ønsker å kaste lys over disse barnas historier. Og jeg håper at den fanges opp av andre, at den blir diskutert, at den blir et redskap for lærere, leger, sosionomer, psykologer og andre, sier Henriksen.

• Les også: Konsulentbruk går under radaren for tillitsvalgte

– Utfordring for hjelpeapparatet

Camilla Strøm Henriksen vet av erfaring at de små voksne får bekreftelse fra omverdenen på hvor flinke de er, at de får jobben gjort. Hvis noen kommer inn og tar fra dem oppgaver og ansvar, kan barnet oppleve å miste sin berettigelse til kjærlighet, mener hun.

– Det kan sitte så dypt. Det er en utfordring for hjelpeapparatet. Jeg har ikke noe svar på hvordan de kan gjøre det, men hvis jeg kan bidra til å belyse situasjonen for disse barna, er jeg veldig glad for det, sier regissøren.

Far på et sjeldent besøk hos Bo og Jill.

Hummelfilm

– Ingen offerfilm

Hun vil også gjerne vise fram at det finnes ressurser også i de vanskeligste situasjoner.

– Alle barn er jo for så vidt ofre for sine foreldre. Men dette er ingen offerfilm. Det er en overlevelsesfilm. Dette er sterke barn. Disse foreldre har også, i all sin utilstrekkelighet, gitt barna sine noe.

Filmen vises nå på filmfestivalen i Haugesund, og har premiere over hele landet 12. oktober. Regissøren reiser gjerne rundt for å vise den og snakke om den.

– Jeg håper ledere tar med avdelingen og går på kino. Eller at de inviterer meg, jeg kommer gjerne avslutter Henriksen.

• Fikk du med deg denne? 67 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiet