Maria og André flyttet på institusjon ti minutter unna hjemmet

Tekst: Anne Myklebust Odland • Foto: Nadia Frantsen

Når ungdom i Larvik ikke lenger kan bo med biologiske foreldre eller i fosterhjemmet, kan barnevernstjenesten ringe rett til sitt eget tiltak i kommunen: Gyda ressurssenter for barn og ungdom har ni plasser for ungdom 12-19 år. Tiltaket ble etablert som et pilotprosjekt i 2012 og er nå omgjort til fast drift med bred politisk enighet i byrådet.

– Jeg fikk komme på omvisning og var med på å bestemme at jeg ville bo her, sier Maria Kinn Olsen.

KAN TRENE SOM FØR: Maria Kinn Olsen har fått kortere vei til idretssbanen etter at hun måtte flytte fra foreldrene. Banen ligger et steinkast unna institusjonen hun bor på. - Det betyr mye for meg å kunne fortsette i friidrettsmiljøet mitt og gå på samme skole, selv om jeg måtte flytte hjemmefra, sier hun.

Nadia Frantsen

17-åringen flyttet inn på barnevernsinstitusjonen sist høst, på Halloween, og bor nå ti minutter unna foreldrenes hjem. Hun går på den samme skolen som før og trener på samme idrettsbane.

– For meg betyr det veldig mye å kunne bo her hvor jeg er vokst opp og har miljøet mitt, sier hun.

Bufetat svikter

Mange barn og unge i andre kommuner opplever det motsatte – å måtte flytte langt av gårde. Det framgår av vårens tilsynsmelding fra Helsetilsynet. Rapporten er basert på 230 saker og beskriver også hvordan Bufetat i alle fem regionene svikter i å sikre barnets medvirkning i tiltakene de får, både i akuttsituasjoner og i planlagte institusjonstiltak. Erfaringene med Bufetat var nettopp en av grunnene til at barnevernstjenesten i Larvik ønsket å etablere sitt eget tiltak, sier barnevernleder i Larvik, Hanne Jaerson.

– Vi vil unngå å flytte barn og ungdom langt av gårde. Faglig er ikke det noe vi kan stå for, sier hun.

Dårlige erfaringer

Larvik hadde også dårlige erfaringer med flere institusjoner hvor det var mye adferdsproblematikk, kriminalitet og rus, og de følte at ungdommene deres ikke passet inn.

GODT SAMARBEID: - Det sparer oss for masse tid og byråkrati når kommunen har sin egen barnevernsinstitusjon, sier Hanne Jaerson, barnevernleder i Larvik (t.v) og Monica Aaserud, leder for Gyda ressurssenter for barn og ungdom.

Nadia Frantsen

– Vi tenkte at det må være mulig å gjøre dette annerledes. Vi hadde også en del ungdom som verken skulle i fosterhjem eller på institusjon, og som ble plassert på hybel. Det var heller ikke optimalt. Slik vokste drømmen frem om et bofellesskap hvor ungdommen kunne få tett oppfølging, sier Jaerson.

Da André Karlsen (16) fikk tilbud om å flytte inn på Gyda 14 år gammel, var han først skeptisk. Han hadde hørt mye negativt om institusjoner, om «skumle og utagerende ungdommer». Men etter at han fikk komme på besøk og hilse på de ansatte, sa både han og moren ja med en gang.

• Alexander Skadberg lager teater av vond barndom

INNREDET ROMMET: Da André Karlsen flyttet inn på Gyda, var rommet blått. Han fikk male det i fargen han ville ha.

Nadia Frantsen

– Jeg så for meg en kjedelig institusjon, men dette er et hjem med regler. Vi har det veldig bra her, det er latter, bråk, musikk, ja sånn søskenaktig. Og så får jeg bo i samme by som jeg kjenner fra før, og jeg kan beholde nettverket og vennene mine, sier han.

Lettere å følge opp familier

Moren hans bor syv kilometer unna og har samtykket til at han bor på institusjonen. Dette er en av fordelene med at ungdommen blir i hjemkommunen: Samarbeidet med hjemmet går ofte lettere.

– I noen saker står vi med ungdom på døra uten å ha rukket å bli kjent med familien. Da kan vi la dem flytte inn på Gyda, og vi kan få kartlagt hva vi skal hjelpe ungdommen med. Kanskje er det fosterhjem de trenger, men med litt mer tid kan vi kanskje klare å finne et riktigere hjem, sier Jaerson.

– Alle er blide her, og det er alltid et smil på de voksne, sier Maria Kinn Olsen. Her på kjøkkenet sammen med ledende miljøterapeut Kirstine Dahl.

Nadia Frantsen

Barnevernstjenesten opplever også at det er lettere for miljøterapeutene å jobbe barn og ungdom tilbake i familiene og følge dem opp, når begge parter er i kommunen.

– Vi er mye tettere på hele familien. Familiemedlemmer kommer også på besøk til Gyda og vi kan observere hva som foregår. Det gir oss god informasjon for å ta de beste avgjørelsene før vi fremmer en sak, sier Jaerson og Monica Aaserud, som er leder på Gyda.

De poengterer at det er helt frivillig for ungdommen å bo på Gyda. Slik eliminerer de motstand.

– Hvis de ikke vil bo her, må vi finne andre alternativer. Noe av suksessen handler om at ingen har bestemt over hodet på ungdommen, de får være med i prosessen, sier Jaerson.

Må kjøpe plasser av Bufetat

Mange kommuner har vist interesse og har tatt kontakt.

– Å ha eget tiltak er mye mer lettvint enn å gå via Bufetat. Prosessen inn er lett og fleksibel. Det er en telefonsamtale fra saksbehandler i barnevernet og til Gyda, sier Jaerson og Aaserud.

Gyda har ungdom som trenger omsorgstiltak og har ingen plassert på tvangsparagrafer knyttet til adferd og rus. Barnevernstjenesten i Larvik må via Bufetat for den gruppa.

TAKKEBREV: Ungdom som har bodd på Gyda har skrevet til de ansatte for å takke. Flere ungdommer har også skrevet brev til politikerne i byen, for å få dem til å gjøre Gyda til et permanent tilbud for ungdom som må flytte hjemmefra.

Nadia Frantsen

– Hvordan opplever dere kontakten med Bufetat, hjelper det å si fra om hva som er barnas ønsker?

– Etter at Nasjonalt inntaksteam (NIT) kom på banen for ca. to år siden, er det blitt positiv endring. Våre saksbehandlere opplever oftere nå at barnas behov settes først, framfor der det er ledig plass. Men våre avgjørelser blir overprøvd i Bufetat. Vi har som regel brukt måneder på en sak, men opplever at vi må gå nye runder med dem. Vi trenger minst mulig byråkrati, men opplever det motsatte med Bufetat, sier Jaerson.

Fra 2020 blir Gyda billigere i drift sammenlignet med statlige institusjoner. Da øker egenandelen kommunen må betale for statlige institusjonsplasser fra 68 000 kroner i måneden til summer mellom 100 000 og 300 000 kroner i måneden. En plass på Gyda kostet 70 000 kroner i måneden i 2017.

– Da vil det klart lønne seg for kommunene å ha egne omsorgstiltak, sier Jaerson.

anne@lomedia.no

Foreldrene til Maria og André har samtykket til at de er med i artikkelen.

• Fikk du med deg denne? Maria og Kai Morten bor og jobber sammen 114 døgn i året

Alvorlig kritikk av Bufetat

Barnets behov blir ikke tilstrekkelig kartlagt, vurdert og dokumentert ved plasseringer, konkluderer Helsetilsynet.

Fylkesmannen i Vestfold har gjennomgått 20 akuttsaker i Bufetat Sør. I halvparten av sakene er det ikke dokumentert at kontakt med familie og nettverk er tatt hensyn til ved valg av plasseringssted. Dette er gjennomgående i alle fem regionene. Avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, Børge Tomter, sier kritikken er alvorlig.

– Det som kan bli følgefeil er at barnet får tiltak som ikke er riktig, fordi barnets mening ikke har blitt hørt eller vurdert, sier han.

I rapporten står det at alle Bufetat-regionene gir tilbud om akuttplassering innen fristen på to timer, men at barna ofte må flytte så langt at det blir vanskelig å holde kontakt med nettverk og familie. Det går heller ikke fram av dokumentasjonen hvorfor tiltaket som Bufetat velger er det beste for barnet.

– For noen barn kan det være nødvendig å flytte langt, hvis man vil avskjerme dem fra et miljø. Men da må det begrunnes. Til dels mangler begrunnelser for hvorfor barn flyttes dit de gjør, eller så har ikke Bufetat dokumentert at de har bedt kommunen formidle hva barnet mener. Når ting skjer akutt, vil det naturlig nok være mindre tid til å gjøre vurderinger. Men også i planlagte plasseringer ser vi at dette skjer, sier Tomter.

Riksrevisjonens rapport om Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet peker også på en del utfordringer. Den skal behandles i Stortinget til høsten.