Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Mange av oss barnevernsbarn forteller om den ene. Hvorfor er ikke alle den ene, spurte Dollst da Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) sammen med FO arrangerte debatt om kompetanse i barnevernet.

– Utdanningene til barnevern er ufullstendige, det er altfor lite fokus på personlig egnethet. Jeg har ikke svaret på hvordan, men det er ingen tvil om at utdanningene må bli både lengre og bedre, sa Dollst i sin innledning.

Den ene

Til Fontene forteller Dollst at hun møtte 'den ene' i kommunalt barnevern etter å ha forholdt seg til omtrent 30 barnevernsansatte som ikke var det.

– Hun møtte meg på skolen. Alle de andre kom hjem til oss, der mamma hadde vasket og kjøpt nye gardiner. Hun hadde tro på det jeg sa, forteller Dollst.

Den ene ble utbrent og sluttet, men kom tilbake etter to år. Da bodde Victoria fortsatt hjemme. Den ene tok affære og fikk henne flyttet til en ettervernsbolig.

– Jeg tror mange er den ene når de begynner i barnevernet, men det blir for krevende. De har altfor mye å gjøre, sier Dollst.

En undersøkelse FO har gjort blant ansatte viser at 80 prosent er fortvilet over ikke å ha tid til å gjøre jobben godt nok.

– Uakseptabel variasjon i kompetanse

Bemanningsnorm må til for at de ansatte skal få tid til å gjøre en god jobb, mener LFB og FO. De krever også lovfestet kompetansekrav.

Sosionomer og barnevernspedagoger må utgjøre grunnbemanningen i barnevernet, understreket FO-leder Mimmi Kvisvik i sin innledning.

– De fleste i barnevernet er jo barnevernspedagoger og sosionomer, men når kompetansekravet ikke ligger der, så er det fare for at fagligheten viskes ut. Tall fra SSB viser at kompetansen varierer mye mellom kommunene. Det mener vi er uakseptabelt, sa Kvisvik.

FO og LFB står også sammen om å kreve autorisasjon. En autorisasjon for ansatte i barnevernet er nødvendig for å sikre både kompetansenivå og personlig egnethet, mener de.

– Regjerinen er godt i gang med å heve kompetansen i barnevernet

Regjeringen la inn 80 millioner kroner på 2018-budsjettet for Kompetansestrategien, en plan for å å heve kompetansen til de ansatte i barnevernet. Pengene utvider de ansattes muligheter til etter- og videreutdanning, og etterspørselen er stor, ifølge Tom Erlend Skaug, statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) holde på med å vurdere kompetansekrav og autorisasjonsordning, og har opprettet veiledningsteam for de barnevernstjenestene som sliter ekstra mye. Grunnutdanningene er under lupen, og behovet for nye masterutdanninger vurderes.

– Barnevernstjenesten er styrket. Men det trengs at vi fortsetter det arbeidet, sier Tom Erlend Skaug.

Skeptisk til bemanningsnorm

– Når FO og LFB så klart anbefaler kompetansekrav og bemanningsnorm, hvorfor ikke innføre det?

– Kompetansekrav er vi i gang med å utrede. Så må vi eventuelt komme tilbake til hvordan det skal gjennomføres i praksis. Bemanningsnorm er ikke noe jeg kan love å gå inn på.

– Vi hører her at 80 prosent opplever å ikke ha tid til å gjøre jobben sin, ville ikke en norm løse det problemet?

– Det er noen utfordringer med en bemanningsnorm. Den vil slå ulikt ut i kommunene. Det er kommunene som har ansvaret. Vi ser at mange styrker barnevernet nå, og vi skal fortsette å pushe kommunene både på kompetanse og kapasitet, sier Skaug.

Gunn Marit Helgesen (fra høyre) og Mari Trommald er glad for mer trøkk på barnevern fra politikere, her representert ved Silje Hjemdal (FrP), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Cecilie Knibe Kroglund (Ap).

Jan-Erik Østlie

Trommald: – Utdanningene må ta større ansvar

Mari Trommald, direktør i Bufdir, mener utdanningene må ta større ansvar for hva studentene faktisk lærer.

– Det skjer en del forvaltningsfeil i barnevernet. Det er helt unødvendig. Det må høgskolene bare fikse, sier Trommald.

Hun mener høgskolene må ha tydelige kriterier for personlig egnethet og kunne svare på hvor mange de stryker fordi de ikke er egnet, sa Trommald.

Hun ønsker sterkere statlig styring med utdanningene. Det er altfor stor variasjon mellom dem, noe som gjør det vanskelig å vite hvilken kompetanse man får når man ansetter, mener hun.

KS: – Mer trøkk nå

Tilbake til Victoria Dollst sitt spørsmål:

– Selvsagt skal barn bli møtt med kompetente ansatte, svarer Gunn Marit Helgesen, styreleder i kommunenes samleorganisasjon KS.

– Men jeg tror mange blir møtt slik også. Det skjer mye bra, og det er mange som har høy utdanning der ute.

30 prosent av de ansatte i barnevernet slutter hvert år. Det må være en tankevekker både for utdanningsinstitusjonene og kommunene som arbeidsgivere, mener Helgesen.

– Hva skyldes dette? Hva gjør vi feil?

Arbeidet for et likere og bedre barnevern over hele landet har mer medvind nå enn på lenge, ifølge Helgesen. Kun mener det skyldes både gode tiltak fra regjeringen og stygge enkeltsaker som har vekket kommunene.

– Kommunene har vært litt slappe politisk. Fylkesmennene har vært litt slappe i tilsynet. Utdanningene har sluppet litt for billig unna. Det er større trøkk nå. Det foregår så mye bra, så vi må gi oss tid til å la dette virke, sier Helgesen.

• Islands likelønnsstandard inspirerer. Men LO og Likestillingsombudet advarer mot en ren kopi.

• Anniken Hauglie: – Jeg er optimist, Nav jobber godt landet rundt