Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Selv om de ansatte i kommunesektoren skal være sikret reallønnsvekst, er det mange som er skuffet. Har du tre års høyere utdanning, får du 1.400 kroner mer i året etter høstens lønnsoppgjør. Det vil si 116 kroner i måneden før skatt. Når skatten er betalt, er summen godt under hundre kroner.

I kommentarfeltet på Fontenes Facebook-side uttrykker flere misnøye med den magre lønnsveksten. Her er noen eksempler:

«Ett hån!»

«… Opplevd 0-oppgjør tidligere, men faktisk føltes dette mye verre, ut fra rådende forutsetninger. Stemmer NEI i avstemning. Og vurderer utmeldelse fra fagforening …»

«Latterlig oppgjør»

«Klapp og varme tanker betaler ikke regningene som til stadighet øker!»

«Jeg er enig, det er skuffende. Men uten fagforeningene får vi ingenting.»

Vernepleier Sara: – Skulle vi ha gjort et unntak for å heve lønna vår, burde i år vært året

Nei betyr ikke nei i uravstemning

Nå skal resultatet i lønnsoppgjøret ut på uravstemning blant Fellesorganisasjonens (FO) medlemmer. I dag eller i starten av neste uke får alle medlemmer som jobber i kommunal sektor stemmeseddelen sin elektronisk. Det opplyser FO-leder Mimmi Kvisvik til Fontene. Den kan du bruke til å stemme ja eller nei til resultatet FO har fremforhandlet og anbefalt til sine medlemmer.

Alle forbundene i hovedsammenslutningene LO, YS og Unio anbefaler medlemmene sine å stemme ja til resultatet. Akademikerne kom ikke til enighet med KS, og der går oppgjøret til mekling.

– Flere har kommentert at de er skuffet og misfornøyd med resultatet. Er du redd for at et flertall av medlemmene skal stemme nei?

– Jeg er ikke redd for det, men jeg håper selvfølgelig på et ja. Arbeidsutvalget i FO anbefaler resultatet ut fra en totalvurdering, og det er vårt budskap til medlemmene. I tillegg får medlemmene et uravstemningsdokument som skal gjøre det mulig for den enkelte å ta stilling til oppgjøret, sier Kvisvik.

Mimmi Kvisvik tror ikke mekleren kunne skaffet de ansatte mer i lønnsoppgjøret.

Hanna Skotheim

– Dere har anbefalt et resultat, hvorfor mener FO at medlemmene skal stemme ja?

– Fordi det ikke er mer å hente om vi går til mekler eller i streik. Vi har fått det som er den økonomiske ramma. Jeg skjønner at folk gjerne ønsker mer penger og fortjener mer, men det er ikke mer penger å hente i år, sier Mimmi Kvisvik.

Hun understreker at verdensøkonomien og norsk økonomi er i en vanskelig situasjon, og at kommunene er preget av inntektssvikt og store kostnader som følge av koronaen, som skaper en vanskelig situasjon for kommunene.

– Det var ikke mulig å få inn nye tariffbestemmelser. KS var redd for at det kunne gi ytterligere kostnader, men vi har gjort avtaler med KS om temaene som er viktige for oss: likelønn, kompetanse og heltid. Å påføre kommunene ytterligere ekstrakostnader nå kunne medføre kommunale budsjettkutt, også i form av stillingsreduksjoner. Det ville ikke vært en fordel for våre medlemmer i kommunal sektor.

Selv om et flertall skulle stemme nei, betyr ikke det at FO takker nei til tilbudet fra arbeidsgiver og går ut i streik. Mer enn to tredeler av medlemmene må avgi sin stemme for at uravstemningen skal være bindende.

Om en drøy måned, 19. oktober, må FO og LO Kommune takke endelig ja eller nei til tilbudet fra KS, som representerer kommunene. Resultatet i uravstemningen må derfor være klart før dette.

Her er resultatet fra kommuneoppgjøret

Resultatet i lønnsoppgjøret i kommunesektoren har en samlet økonomisk ramme på 1,7 prosent, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget, altså privat konkurranseutsatt industri. Det var på forhånd klart at det var svært lite penger å forhandle om i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren, siden 1,6 prosent allerede var tatt ut som resultat av fjorårets oppgjør og andre tillegg.

• Lønnsmottakere som ikke er ledere, får et kronetillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

• Lederne som er omfattet av oppgjøret, får en lønnsøkning på 0,3 prosent av den enkeltes grunnlønn, noe som betyr et kronetillegg med variabel størrelse avhengig av lederens grunnlønn.

• Det skal etableres tre partssammensatte utvalg: Et som skal se på kompetanse og utvikle en veileder for kommunenes kompetansearbeid, et som skal se på mulighetene for å sikre flere ansatte heltidsjobb, og til slutt et utvalg som skal se på likelønn og følge arbeidet med den nye veilederen for aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Hvis det viser seg at frontfaget får bedre lønnsutviklingen enn 1,7 prosent, er partene i kommuneoppgjøret enige om at de ansatte i kommunal sektor skal få det ekstra neste år.

FO-leder: – Ikke mer å hente

Like etter at resultatet i kommuneoppgjøret var klart, sa Mimmi Kvisvik at alle medlemmer er sikret reallønnsvekst. Det vil si at lønna di blir høyere enn den forventede prisveksten på varer og tjenester. Hun kunne også skjønne at medlemmer er skuffet:

– Ja, og det kan man godt være, men når kommuneøkonomien er så stram, kunne vi ikke presse på mer. I vanskelige økonomiske tider må vi alle være med å vise solidaritet for å få den norske økonomien opp av krisen vi står i, sa Kvisvik

På spørsmål om FO kunne vært enda tøffere i forhandlingene, svarte Kvisvik dette:

– Vi har fått ramma fra frontfaget og har fått satt kompetanse, heltid og likelønn på dagsorden. Jeg tror vi skal si at vi kom så langt det var mulig å komme. Jeg tror ikke mekleren kunne skaffet oss noe mer.