JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vernepleier Sara: – Skulle vi ha gjort et unntak for å heve lønna vår, burde i år vært året

Sara Karine Vang tror det er lett å glemme de som har stått på i koronatiden når krisen er over. – Jeg mener vi burde smi mens jernet er varmt, sier hun.
Vernepleier Sara Karine Vang mener dem som jobber med utsatte grupper ikke blir verdsatt nok.

Vernepleier Sara Karine Vang mener dem som jobber med utsatte grupper ikke blir verdsatt nok.

Martin Guttormsen Slørdal

simen@lomedia.no

Midt i den verste koronastormen i våres skrev vernepleier Sara Karine Vang innlegget «Klapping og likes betaler ikke husleia» i VG. Der ba hun om at de som applauderte helse- og sosialarbeidere under koronakrisen, også skulle støtte dem i lønnsforhandlingene.

Til Fontene sa hun at det er viktig at de som har samfunnskritiske jobber, minner resten av samfunnet på hvor viktige de er.

– Fryktelig kjedelig

I dag startet lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Av Fellesorganisasjonens (FO) rundt 30.000 medlemmer, jobber halvparten i kommunen – de fleste i barnevern, Nav og i boliger.

FO har sammen med resten av LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor, overlevert sine krav i dag.

LO Kommune krever blant annet et likt kronetillegg til alle ansatte. Det vil si at de med lavest lønn fra før vil få en prosentvis større lønnsøkning enn de med høyere lønn. LO Kommune vil også holde seg innenfor ramma på 1,7 prosent som ble bestemt i frontfaget, det vil si lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien.

– Jeg tenker at det er fryktelig kjedelig, men så vi jo skal følge frontfaget. Skulle vi ha gjort et unntak for å heve lønna vår, burde i år vært året. Tiden er inne. Spesielt med tanke på innsatsen vi helsepersonell har lagt ned under koronakrisen, sier Sara Karine Vang, som understreker at hun unner fagarbeiderne den ekstra lønnsøkningen.

Selv var hun blant lønnsvinnerne i kommunesektoren i fjor. Da ble garantilønna hevet for blant annet dem med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning.

Vil smi mens jernet er varmt

Sara Karine Vang jobber som vernepleier i bo- og omsorgstjenesten i Lørenskog kommune. Hun har tre års høyere utdanning og har en grunnlønn på 460.000 kroner. Oppå det kommer tilleggene for kvelds- og helgejobbing.

– Mange er permitterte og har mistet jobben som følge av korona. Er det ikke da feil tidspunkt å kreve høyere lønn? Du har jo en trygg jobb…

– Det er noen som mener det. Klart jeg er fornøyd med fast jobb, men jeg mener vi ikke verdsetter dem som jobber med utsatte grupper nok. Man kan ikke måle omsorg i penger. De permitterte hadde ikke fått dagpenger uten Nav-ansatte og samfunnet hadde stoppet uten helse- og sosialarbeiderne. Vi har mange økonomer her i landet som vi ikke trenger, og de tjener for godt, sier Vang.

– Er du redd for at innsatsen blir glemt når samfunnet er tilbake til normalen?

– Ja, det er jo ofte sånn det er. Det er lett å glemme de som har stått på når krisen er over. Derfor mener jeg vi burde smi mens jernet er varmt, men selvfølgelig skal vi være realistiske.

FO-leder forstår skuffelsen

Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO) sier til Fontene at hun forstå skuffelsen til medlemmene som har stått på i koronakrisen.

– Men hvis noen skal forstå hvorfor det har blitt sånn, så er det kanskje sosialarbeidere. Vi er i en helsekrise, men også i en økonomisk krise.

Hun mener det ville vært feil å bruke årets lønnsoppgjør til å gi noen grupper et lønnsløft.

– Når vi tenker på hvor mye penger som har blitt brukt for å holde samfunnet oppe i denne tiden, ville det vært uforsvarlig. Men hvordan vi skal løse likelønnsproblemet, må vi snakke om framover. For da må noen få mindre enn ramma eller andre mer.