JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren: Krever samme kronetillegg til alle

Det betyr at ansatte med høyere utdanning vil få lavere prosentvis lønnsutvikling enn fagarbeidere.
Mimmi Kvisvik erkjenner at det ikke blir stor lønnsøkning for de ansatte i kommunene i år. Det har ikke vært aktuelt å gå over den økonomiske ramma som er lagt for lønnsoppgjørene.

Mimmi Kvisvik erkjenner at det ikke blir stor lønnsøkning for de ansatte i kommunene i år. Det har ikke vært aktuelt å gå over den økonomiske ramma som er lagt for lønnsoppgjørene.

Hanna Skotheim

simen@lomedia.no

– Vi må erkjenne at det er som det er. Ramma fra frontfaget er på 1,7 prosent, og vi har brukt opp 1,6 prosent allerede. Vi har 0,1 prosent disponibelt å forhandle om. Det er veldig lite, sier FO-leder Mimmi Kvisvik etter å ha overlevert kravene til kommunenes organisasjon KS, som representerer kommunene som arbeidsgivere.

Avverget streik i industrien dette betyr det for lønna til helse og sosialarbeidere

Likt kronetillegg til alle

Fellesorganisasjonen (FO) fremmer felles krav sammen med de andre LO-forbundene som organiserer ansatte i kommunene, kalt LO Kommune.

LO Kommune foreslår et kronetillegg som er likt til alle ansatte i kommunal sektor. Det vil si at de som tjener minst fra før vil få den prosentvis største lønnsøkningen. Barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer og andre med høyere utdanning kommer litt dårligere prosentvis ut av det enn fagarbeidere.

– Vil noen kunne risikere å få mindre å rutte med i år?

– Det kan vi ikke si hundre prosent. FOs medlemmer samlet sett vil få en reallønnsoppgang, men vi kan ikke garantere at hver enkelt vil få det, sier Kvisvik.

Hun begrunner kronetillegget med at LO Kommune har en solidarisk tankegang i sine lønnskrav.

– Uansett snakker vi ikke om store forskjeller i år. Da synes vi det er mest riktig å fordele det lille vi skal ha flatt, sier Kvisvik.

Ikke aktuelt å gå over den økonomisk ramma

– Forstår du de som er skuffet etter å ha stått på ekstra i koronatiden og mener de fortjener høyere lønn?

– Jeg forstår skuffelsen, men hvis noen skal forstå hvorfor det har blitt sånn, så er det kanskje sosialarbeidere. Vi er i en helsekrise, men også i en økonomisk krise.

FO-leder Mimmi Kvisvik på vei til KS for å overlevere kravene i årets lønnsoppgjør for kommunesektoren.

FO-leder Mimmi Kvisvik på vei til KS for å overlevere kravene i årets lønnsoppgjør for kommunesektoren.

Hanna Skotheim

– Kunne årets oppgjør vært en mulighet til å utjevne lønnsforskjellene FO har snakket om, ved å gå over den økonomiske ramma fra frontfaget?

– Når vi tenker på hvor mye penger som har blitt brukt for å holde samfunnet oppe i denne tiden, ville det vært uforsvarlig. Men hvordan vi skal løse likelønnsproblemet, må vi snakke om framover. For da må noen få mindre enn ramma eller andre mer.

– Kunne dere ikke krevd det nå?

– Det har ikke vært aktuelt nå når det er så lite penger å snakke om.

Krav om uttelling for etter- og videreutdanning

Mimmi Kvisvik er opptatt av at FO har fått gjennomslag på andre områder når kravene til LO Kommune har blitt utformet. Et av kravene er ansatte skal få riktig stillingskode når de har tatt etter- og videreutdanning.

– I dag er det ingen automatikk i at det skjer, men det krever vi å få på plass. Det må gjelde etter- og videreutdanning som følger kompetanseplanen i den enkelte kommune, sier Kvisvik.

I alle årets lønnsoppgjør er FO opptatt av å få partene til å jobbe mer med likestilling. FO krever at det blir nedsatt et partssammensatt utvalg som skal følge opp påleggene om likestilling i likestillings- og diskrimineringsloven.

– Vi krever også partssammensatte utvalg som skal se på klima og miljø, og utvalg som ser på arbeidstakers rettigheter balansert med brukerrettigheter, som vi har sett kan være nødvendig blant annet etter Samnanger-saken, sier Kvisvik.

– Alle har interesse av å opptre ansvarlig

Oppgjøret i kommunal sektor skulle egentlig vært ferdig i vår, men ble utsatt til høsten på grunn av korona.

– I tillegg til å være en helsekrise, er koronapandemien en økonomisk krise, også for vår sektor. Aldri før har behovet for kommunens og fylkeskommunens tjenester vært større, og aldri før har det vært viktigere at hele «kommunelaget» trekker sammen. Alle parter har interesse av å opptre ryddig, ansvarlig og løsningsorientert, slik at vi kan sikre gode velferdstjenester framover. Det er både innbyggerne og næringslivet avhengig av, sier Tor Arne Gangsø i kommunenes organisasjon KS i en pressemelding.

Han understreker at rammen på 1,7 prosent må være enda mer forpliktende i år enn tidligere oppgjør.

Partene må bli enige innen fristen 15. september, hvis ikke går oppgjøret til mekling.