Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Vi har blitt enige om et resultat som gir alle medlemmer en reallønnsvekst, sier Fellesorganisasjonens (FO) leder Mimmi Kvisvik klokka 03 natt til onsdag.

Reallønnsvekst vil si at lønnsøkningen din i år blir større enn den forventede prisøkningen på melk, brød og andre varer. Det var et viktig prinsipp for LO Kommune, som FO er en del av.

Mimmi Kvisvik og resten av delegasjonen til LO Kommune forhandlet i 17 timer det siste døgnet, og gikk over tidsfristen. Da kom de altså i mål med et resultat for de ansatte i kommunesektoren.

Slik blir pengene fordelt:

Alle med treårig høyere utdannelse får 1400 kroner mer i året.

Har du en stilling med krav om fire års høyere utdanning, får du 1600 kroner mer i året.

Har du en stilling med krav om femårig høyere utdannelse, får du 1700 kroner mer i året.

Lektor og stillinger med krav om mastergrad får 1800 kroner mer i året.

Lektor med tilleggsutdanning får 1900 kroner mer i året.

Forstår skuffelse

Mimmi Kvisvik sier at de har fått den samme lønnsøkningen som de ansatte i den konkurranseutsatte industrien. Dette kalles frontfagsmodellen.

– Det eneste som var forsvarlig var å forholde seg til frontfagsramma. Det har vi stilt solidarisk opp på. Det skulle bare mangle. Hvis det skulle vise seg at frontfaget kommer ut med mer enn 1,7 prosent, at de har bommet på prognosene, skal vi få det igjen i 2021, sier Kvisvik.

– Kan du forstå at ansatte kan være skuffet over den magre lønnsveksten i år?

– Ja, og det kan man godt være, men når kommuneøkonomien er så stram, kunne vi ikke presse på mer. I vanskelige økonomiske tider må vi alle være med å vise solidaritet for å få den norske økonomien opp av krisen vi står i, sier Kvisvik, som er klar på at kommuneøkonomien må styrkes for å kunne betale for kompetanse, beholde arbeidskraft, gi kvalitativt gode tjenester og bidra gjennom innkjøp og investeringer som får fart på det lokale næringslivet.

– Forhandlingene gikk ikke til mekling. Kunne dere vært enda tøffere?

– Vi har fått ramma fra frontfaget og har fått satt kompetanse, heltid og likelønn på dagsorden. Jeg tror vi skal si at vi kom så langt det var mulig å komme. Jeg tror ikke mekleren kunne skaffet oss noe mer.

Vernepleier Sara: – Skulle vi ha gjort et unntak for å heve lønna vår, burde i år vært året

Fikk ikke gjennomslag for kompetansekrav

Et av de viktigste kravene til FO før forhandlingene med KS, var at ansatte med tilleggs- og videreutdanning skal plasseres inn i riktig stillingskode. Dette kravet ble ikke innfridd. I stedet ble partene enige om å sette ned et utvalg med representanter fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, som skal se på hvordan de ansatte kan få uttelling for sin kompetanse.

– Er det skuffende å ikke få innfridd kravet?

– Vi hadde ønsket oss det, men ut fra de økonomiske rammene gikk ikke det. KS ser at det kan bety en kostnadsøkning i en allerede anstrengt økonomi, sier Mimmi Kvisvik.

– Men vil det at et utvalg ser på det føre til at folk blir plassert inn i riktig stillingskode ut fra utdanning, og dermed får riktig lønn?

– Ikke med en gang, men jeg mener bestemt at det vil skje på sikt. Selvfølgelig skulle jeg ønske at det kravet ble innfridd, men når økonomien ikke er til stede, er det bra at vi i hvert fall får satt det på dagsorden, sier Kvisvik.

Utvalg skal se på likelønn

LO Kommune krevde også å skjerpe ordbruken rundt retten til heltidsstillinger, men også på dette punktet ble det enighet om å sette ned et utvalg til å se på det.

Et lyspunkt for FO er at KS gikk med på å ta inn en formulering i tariffavtalen om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Fra nyttår i år må arbeidsgivere i offentlig sektor og i virksomheter med flere enn 50 ansatte og alle offentlige virksomheter lage lønnsstatistikk som de må rapportere. I disse dager jobbes det med en veileder til aktivitets- og redegjørelsesplikten, og når denne er klar, skal partene i kommunesektoren sette seg ned og bli enige om hvordan de skal følge den opp.

– Realitetene har sunket inn

Mimmi Kvisvik er ikke i tvil om at det har vært et helt spesielt lønnsoppgjør. Hun skulle ønske de ansatte i kommunal sektor hadde fått mye mer penger.

– I våres snakket vi om at ramma kom til å ligge på mellom tre og fire prosent, men så snudde alt med koronaen. Jeg har sagt at vi må være realistiske, og realitetene har nok sunket mer inn i løpet av forhandlingene, sier Kvisvik.

På vei hjem fra forhandlingene natt til onsdag snakket hun med taxisjåføren som kjørte henne. Han fortalte at omsetningen var halvert.

– Det fikk meg til å tenke over at vi som har fast jobb, skal være glade for at vi har den tryggheten som inntekt gir oss i tider som dette.

KS fornøyd

Kommunenes interesseorganisasjon KS er godt fornøyd med at partene klarte å bli enige om et anbefalt forhandlingsresultat.

– Jeg er svært fornøyd med at vi har klart å komme til enighet med de tre største forhandlingssammenslutningene i en særdeles krevende situasjon for Norge og for kommunesektoren, sier forhandlingsleder for KS, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Resultatet i kommunesektoren har en samlet ramme på 1,7 prosent, det samme som resultatet i det såkalte frontfaget, altså privat konkurranseutsatt industri. Det var på forhånd klart at det var svært lite penger å forhandle om i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren, siden 1,6 prosent allerede var tatt ut som resultat av fjorårets oppgjør og andre tillegg.