Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Saken er blitt oppdatert med riktige tall fra SSB.

Antallet omsorgsovertakelser er halvert siste fem år. Samtidig øker den prosentvise andelen barn som flytter i fosterhjem som et hjelpetiltak. En slik fosterhjemsplassering etter barnevernsloven § 4–4 sjette ledd krever samtykke fra foreldrene og regnes som frivillig. Nasjonale tall fra SSB viser ingen stor endring fra 2017 til 2021, men SSB bekrefter at tendensen er at færre plasseres på omsorgstiltak, mens flere plasseres som hjelpetiltak, sett i forhold til alle barn i fosterhjem (Se faktaramme).

Barnevernsleder i Time i Rogaland kjenner seg igjen i utviklingen. Frivillige plasseringer øker i deres kommune.

– Framover vil vi se flere barn i fosterhjem på frivillig plassering enn på tvang. Det er trenden, sier Marie Therese Zerle Thesen.

Barnevernet flytter færre barn ut av hjemmet. Det bekymrer myndighetene

40 barn i kommunen er plassert i fosterhjem i år. Samme antall barn bodde i fosterhjem for fem år siden, men da var langt flere av dem plassert på tvangsparagrafen 4.12. Hun erkjenner at de jobber med fosterhjemsplasseringer på en annen måte.

– Absolutt. Tidligere kunne vi nærmest overrumple foreldre med å si «vi går til omsorgsovertakelse». Nå går vi flere runder med familien, sier Thesen.

De snakker om hvem barnet kan bo hos en periode, for å se om barnevernet kan få ned bekymringen.

– Vi ønsker i større grad å prøve frivillig plassering og evaluere det, før vi tar neste skritt og går til omsorgsovertakelse. Slik kan det bli flere runder enn før, sier Thesen.

– Er disse rundene bra for barnet?

– Fordelen med plassering som et frivillig hjelpetiltak er at det er basert på samarbeid og ikke tvang. Samarbeidsklimaet blir et annet, og det blir lettere å få til fleksible ordninger, påpeker barnevernslederen.

Men, påpeker hun, sakene der ungdommens stemme skal vektes tungt, kan være krevende.

– Om vi gir barnet en for sterk stemme, eller vektlegger det barnet mener mer enn våre vurderinger, så kan vi ende opp med å gi et ungt menneske mer ansvar for beslutningen enn de skal ha, sier hun.

Når Hanne møter par som vil bli fosterforeldre, er det ett spørsmål hun alltid stiller

Gir mer hjelp hjemme

Barnevernslederen mener de er blitt mer opptatt av å gi mer hjelp i hjemmet. Tvangsbruk er også blitt diskutert mye etter Ida-saken og gutten i Fangetransporten, begge saker fra Stavanger Aftenblad. Det har brakt opp diskusjoner om hvordan barnevernstjenesten kan være i forkant og få til bedre samarbeid, påpeker Thesen.

– Hvorfor ga dere ikke mer hjelp hjemme før?

– Det henger sammen med at kommunen generelt er blitt mer opptatt av samhandling med innbyggerne. Vi som jobber i tjenestene skal fremstå mindre som eksperter «som vet best» og hente inn synspunkter på hva partene mener, sier hun.

Thesen peker også på at oppmerksomheten rundt menneskerettigheter og det mangeårige arbeidet Forandringsfabrikken har gjort, medvirker til at barnevernet tenker annerledes om fosterhjemsplasseringer.

Det er flere i barnevernet som erkjenner at det ikke alltid er til barnets beste å gå til omsorgsovertakelse, påpeker barnevernslederen, i tillegg er det mangel på fosterhjem.

– Vi klarer ikke rekruttere fosterhjemmene vi trenger og da ser vi etter andre løsninger, sier Thesen.

Samtaleprosess kan gi frivillige løsninger

Dersom foreldrene eller barnet (over 15 år) ikke samtykker til frivillig plassering, kan barnevernstjenesten legge fram forslag om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda.

– Omsorgsovertakelse gir stabilitet og forutsigbarhet for barnet, en annen ro. Derfor vurderer vi fremdeles at det kan være den beste løsningen for noen barn, sier Thesen.

Samtidig legges det opp til samtaleprosess i fylkesnemnda. Det kan ende med at man blir enige om en frivillig plassering, selv om barnevernet i utgangspunktet så for seg omsorgsovertakelse.

– Så den runden i nemnda er også endret, påpeker Thesen.

– Er det en god utvikling dere er inne i, ved at barn oftere plasseres som et hjelpetiltak?

– Det er litt begge deler. Økt bruk av frivillige plasseringer gjør at vi spør oss hvordan dette slår ut for barna. Vi må passe på så det biologiske prinsippet ikke trumfer alt. Vi lurer jo på om det blir høyere terskel for hva de må tåle, før vi eventuelt beslutter omsorgsovertakelse, sier Thesen.

Hun mener fosterhjem som tar imot barn på frivillige plasseringer også må «tåle mer». Ofte skal barna ha mer samvær enn i sakene med omsorgsovertakelse, og dette påvirker hele familielivet til fosterfamilien.

– Retten til familieliv forsvinner litt mer på grunn av hyppige samvær. Kanskje kan de ikke reise bort like mye som før, og de må samarbeide mer med en annen familie. Det blir i større grad et barn man deler på, sier hun.

– Har dere konkludert med hva som er best; fosterhjem som hjelpetiltak eller som omsorgstiltak?

– Om vi får til et godt samarbeid med barn og foreldre, så er det det viktigste. Da har det ikke så mye å si om fosterhjemsplasseringen er hjemlet som et hjelpetiltak eller et omsorgstiltak, sier hun.

Plasseringsparagrafen blir da mer enn formell ting som i det daglige har svært liten betydning, ifølge Thesen. Hun påpeker at barnevernstjenesten uansett skal følge opp barn, foreldre og fosterforeldre uavhengig av om det er snakk om fosterhjem som hjelpetiltak eller som omsorgstiltak. 

Higer etter frivillige løsninger

I Kristiansand er det en generell nedgang i antallet barn som flyttes ut av hjemmet. Tall fra de siste to årene viser også at det er flere barn som flyttes ut av hjemmet frivillig enn som følge av tvangsvedtak i fylkesnemnda. Selv om det kan være tilfeldige variasjoner, understreker barnevernsleder Monica Brunner at de gjør mange flere forsøk på å få til frivillige løsninger nå enn for bare to, tre år siden.

Monica Brunner er barnevernsleder i Kristiansand.

Privat

Blant ennet jobber de mye mer med endringsarbeid i familiene. Hun påpeker at de hadde få verktøy ti år tilbake i tid, mens de nå har rundt 20 ansatte i tiltaksavdelingen og mange program å velge i.

– Vi har bygget opp et solid tiltaksapparat. Tidligere kunne det gå lang tid før vi satte inn de tyngste tiltakene i en familie, nå er vi tidligere inne. Vi har rett og slett flere og bedre tiltak, sier Brunner.

Hun kaller det en bredere tiltaksvifte med flere ulike tilnærminger og forteller at de evaluerer fortløpende for å sikre at de har riktig og hensiktsmessig tiltak.

Det store spørsmålet er om denne praksisen er bra for barna eller om det fører til at noen blir for lenge i et hjem der omsorgen ikke er god nok, påpeker Brunner. På få år har antallet barn som er plassert i fosterhjem, enten det er hjemlet på frivillig plassering eller på tvang sunket fra 260 barn til 210 i kommunen.

– Det er en stor nedgang på få år, påpeker hun.

Hun opplever at det er blitt større fokus på midlertidighet og gjenforening både i barnevernstjenesten, fylkesnemnd og tingrett.

– Jeg opplever at terskelen muligens er høyere for omsorgsovertakelser nå enn tidligere, særlig for de yngste barna. Det er kanskje mest fordi vi har så mange flere og mer treffsikre gode tiltak, sier hun.

For barn over 12 år opplever hun at manglende tilgang til nøytrale fosterhjem fra Bufetat (dersom fosterhjem må rekrutteres utenfor familie) også kan være med på å høyne terskelen for omsorgsovertakelser.

Statsbudsjettet: – Kanonbra at regjeringen vil skolere ledere i barnevernet, sier rådgiver