Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ergoterapeut Anne Charlotte Hamre og sykepleier Ruth Rømma i ambulant rehabiliteringsteam i Trondheim kommune savner bistand fra sosionom når de følger opp pasienter i rehabilitering. Ofte må de gjøre oppgaver de egentlig ikke kan, som å få orden på økonomi og ytelser.

De kommer hjem til pasienter som har fått et brått funksjonsfall på grunn av sykdom eller skade og som ikke vet hvordan de skal klare å betale lån, husleie og forsikringer, eller som ikke klarer å ta kontakt med Nav. Noen trenger verge, støttekontakt, drosjekort, eller for eksempel middagsporsjoner kjørt hjem.

Tar lang tid å hjelpe

– Det kan ta lang tid å hjelpe fordi vi ikke har den rette kompetansen, sier de.

Ergoterapeuten skal ofte trene pasienten i å bruke vaskemaskin og mikro og andre gjøremål. I stedet går tiden med til oppgaver hun mener en sosionom kunne gjort raskere og bedre.

Ergoterapeut Anne Charlotte Hamre må ofte bruke tid på å følge opp pasientens økonomi, framfor å drive trening i daglige aktiviteter. 

Martin Guttormsen Slørdal

– Altfor ofte må jeg gjøre oppgaver jeg ikke har kompetanse til. Det stjeler tid fra det andre jeg skal gjøre, sier Hamre.

Nytt senter uten sosionom

De jobber i et tverrfaglig team ved Trondheim rehabiliteringssenter, men i teamet er det ingen sosionom.

Det er det heller ikke ved senteret, som ble åpnet i 2023. I kompetanseplanen ble det ikke prioritert å ansette sosionom.

Trondheim rehabiliteringssenter var nytt i 2023 og har 72 plasser. Ingen sosionom er ansatt.

Martin Guttormsen Slørdal

Avdelingsleder og ergoterapeut Anne Bough Winsnes mener det er lite tilfredsstillende at de må ta oppgaver de ikke har kompetanse til.

– Vi blir «kvasi-sosionomer», sier hun.

Før de setter i gang med rehabilitering for en pasient, gjøres det vedtak på helse- og velferdskontorene i kommunen.

Der er det ansatt sosionomer, men de jobber med saksbehandling og bidrar ikke i praktisk oppfølging av pasienter, påpeker hun.

Anne Bough Winsnes er avdelingsleder for ambulant rehabiliteringsteam ved Trondheim rehabiliteringssenter.

Martin Guttormsen Slørdal

Det er ikke uvanlig at pasienter spør hvem som blir sosionomen deres når de kommer hjem etter opphold på institusjon.

– Da blir vi svar skyldig. Det er få eller ingen sosionomer i kommunen å henvise til, sier Winsnes.

Les svar fra kommunen lenger ned i saken.

Flere inkassovarsler

Etter et hjerneslag er det mange hverdagslige oppgaver pasientene ikke klarer. Men oppgaver som sosionomer kan utføre, må først løses.

Ambulant rehabiliteringsteam skal lære pasienter å leve med sykdom og skade. Det er ikke sosionomer i teamet, bare ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvis pasienten har flere inkassovarsler, blir det vanskelig å ha fokus på å øve på å kle på seg selv og handle, sier Winsnes.

Hun opplever at det er en stor utfordring å finne ansvarlige nøkkelpersoner i kommunen til å ta hånd om de sosialfaglige oppgavene.

Drømmen er en sosionom

Det ble tydelig i oppfølgingen av en pasient som Hamre og Rømma har hatt det siste halve året.

De mener det har tatt lang tid å få flere tiltak på plass, fordi de kavet og ikke hadde innsikt i hans økonomi.

– Drømmen er en sosionom i teamet, i det minste en som kunne veiledet oss, sier Rømma.

Det er krevende å måtte ta ansvar for et annet fagområde, opplever sykepleier Ruth Rømma.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hva med å få bistand fra Nav?

– Jo, men vi må gå pasientens vei. Vi har ikke noe hurtig-linje inn til Nav, sier Rømma.

Ikke spesifikt for Trondheim

Sylvi Dypvik, nestleder i FO Trøndelag er godt kjent med problemstillingen. Hun har tidligere jobbet som sosionom i avdeling for ervervet hjerneskade ved St. Olavs hospital på Lian.

– De fleste helseforetakene har ansatt sosionomer som gir informasjon om offentlige ytelser og tjenester, men mange kommuner mangler tilsvarende tilbud, sier hun.

Sylvi Dypvik er nestleder i FO Trøndelag og har tidligere vært sosionom i spesialisthelsetjenesten.

Privat

Under Rehabiliteringskonferansen i Trondheim i januar holdt hun et innlegg sammen med Anne Bough Winsnes for å belyse hvordan sosionomer kan forbedre tjenester for pasienter og pårørende i kommunal rehabilitering.

– Det er for tilfeldig hjelp i mange kommuner. Dette er ikke spesifikt for Trondheim, sier hun.

Les også: Barnevernet bruker millioner på private konsulenter: – Jeg har ikke noe annet valg

Sosionomene finnes

Det er 356,5 årsverk for sosionomer i kommuneforvaltningen i Trondheim, viser tall fra SSB (2022).

– Så sosionomene finnes?

– Ja, men de utgjør en veldig liten andel av ansatte innen rehabilitering, sier Dypvik.

Det er sosionomer ved helse- og velferdskontorene, men de har et for snevert mandat, mener hun. De må få rammer og ressurser til å gjøre en praktisk jobb hjemme hos pasientene, påpeker hun.

– Slik jobbet det gamle sosialkontoret, men det forsvant i etableringen av Nav. Vi mistet generalisten som gir informasjon og praktisk hjelp, hevder Dypvik.

Ideelt ønsker hun seg en kommunal sosionomtjeneste.

Ser på oppgavefordeling

Marianne Hindrum Hyldmo er kommunalsjef for kvalitet og samhandling på helse- og velferdsområdet i Trondheim. Hun har blant annet ansvar for koordinering og tildeling av bo- og tjenestetilbud til innbyggerne og de kommunale tjenestene i Nav.

Kommunalsjef Marianne Hindrum Hyldmo erkjenner at det er behov for sosialfaglig kompetanse i mange tjenester.

Terese Samuelsen/Trondheim kommune

Hun sier at de i arbeidet med tillitsreformen nå ser på om forvaltningsarbeidet kan forenkles. Da er det samtidig naturlig å se på om de har riktig sammensetning av fagfolk i tjenestene og hvordan de bruker kompetansen deres.

– Vi ønsker å se på hvordan vi bruker fagfolkene våre og hvem som gjør hva. Det må gjøres sammen med tillitsvalgte og enhetsledere, sier Hyldmo.

– Hva vil dere forenkle? Og på hvilken måte vil det frigjøre sosionom-ressurser?

– Vi ser på om det er nødvendig å fatte vedtak for alle typer tjenester. Kanskje kan vi få til mer selvbetjeningsløsninger og lettere tilgjengelighet for innbyggerne. Og vi ønsker å effektivisere saksbehandlingen av økonomisk sosialhjelp, blant annet gjennom robotteknologi og eventuelt kunstig intelligens. Målet er å få frigjort sosialfaglige ressurser til oppfølging av folk. Her er vi også helt i starten på et utviklingsarbeid.

– Hva tenker du om at personell gjør oppgaver de ikke opplever å mestre?

– Jeg forstår veldig godt frustrasjonen. Vi erkjenner at det er behov for sosialfaglig kompetanse i mange tjenester og at vi ikke har en god nok oppgavefordeling. Samtidig har vi behov for medarbeidere som er fleksible på oppgaver. Jeg er ikke så glad i begrepet sosionom-oppgaver, sier hun.

Et slags laboratorium

– Så det er noen hull her?

– Det er faktisk det. Jeg ser at det er noen innbyggere som ikke får god nok oppfølging, fordi vi ikke har organisert arbeidet godt nok. Vi må finne den gode veien, sier hun.

Hun beskriver arbeidet som er i gang som et slags laboratorium for å finne gode måter å løse mange utfordringer på.

– Vi har pasienter som venter på å bli skrevet ut, fordi de venter på å få en tilpasset bolig. Vi har ideer som vi håper kan være med å løse opp i mange flaskehalser, og jeg gleder meg til å diskutere løsninger, sier hun.

– Må rigges bedre

– Er det aktuelt å få flere sosionomer i kommunen med i praktisk pasientbehandling?

– Det er ikke satt av ressurser til at sosionomene ved helse- og velferdskontorene skal gjøre utøvende arbeid, men det kan være en løsning fram i tid. Vi ser at mange av dem, også ansatte i Nav, strekker seg langt for å bidra, men at de er presset på tid, sier hun.

– Hvordan kan dere legge til rette for bedre samhandling med Nav?

– Pasienter som ikke greier å ta kontakt med Nav eller som ikke har pårørende til å bistå, må få hjelp på institusjon eller sykehus til å opprette kontakt. Men jeg er enig i det som sies om at det er et forbedringspotensial der.

Det er også begrenset hvilke ressurser Nav har til å gjøre praktisk oppfølging, vedgår hun.

– Kan det være aktuelt å organisere en egen kommunal sosionomtjeneste?

– Jeg ser behov for å rigge den sosialfaglige oppfølgingen bedre, men dette er løsninger som ligger langt fram i tid og som må diskuteres. Det vil også være interessant å se hvordan andre kommuner gjør dette, sier hun.

Les også: Barnevernet vil slite med å skaffe ansatte framover, mener forsker