Anne Myklebust Odland (tekst)

anne@lomedia.no

Skjalg Bøhmer Vold og Anne Myklebust Odland (foto)

Hotellet på Frøya ligger tre minutter unna barnevernskontoret. Her bor konsulentene som leies inn til barnevernet. De kommer til øykommunen i Trøndelag for å dekke opp for ubesatte stillinger og gi veiledning.

De to som har kontrakt nå, jobber lange dager, som regel mandag til torsdag annenhver uke, på omgang. Så reiser de sin vei og kommer tilbake for en ny økt.

– Jeg har ikke noe annet valg, vi mangler folk, sier barnevernsleder Lise Krangnes.

Den ene konsulenten som er i tjenesten nå, ble hyret inn i januar 2023. Nestemann kom på høsten. Nå er kontraktene for begge forlenget til mars 2024.

– Det smerter å måtte ty til innleie. Jeg vil helst ha offentlig ansatte, sier Krangnes.

Smerter med innleie

Reisen mellom Frøya og Trondheim tar to til tre timer. Skal konsulentene til og fra andre byer som Oslo, blir det gjerne fly. Reiseutgifter er bakt inn i honoraret, men barnevernstjenesten dekker hotellutgifter hver uke.

– Vi har en spesialavtale med hotellet, men likevel, det blir penger, sier Krangnes.

Hun har sittet i FOs landsstyre og er Rødt-politiker i kommunestyret i nabokommunen Hitra. Hun påpeker at det er kostbart for kommunen med innleie, sammenlignet med hva et årsverk koster.

Frøya har 5.400 innbyggere. At kommunale ressurser går til private aktører liker hun dårlig.

– Men, så er vi heldige med de konsulentene vi har. De er svært dyktige, garva fagfolk. Uten dem ville vi gått på lovbrudd. Det er situasjonen, sier hun.

Det er veiforbindelse mellom Trondheim og Frøya, men det er også mulig å ta hurtigbåt. Her legger den til ved Hitra.

Anne Myklebust Odland

Tomme kontor

Krangnes åpner døra til et tomt kontor. Pulten er ryddet, PC-en står i svart uten strøm, tavla er tom.

– Det er fortvilende å ikke få ansatt folk. Jeg tror det har å gjøre med de nye kompetansekravene i barnevernet. Det er så stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er et nasjonalt problem, sier hun.

– Hvorfor vil ingen jobbe her?

– Vel, å bo her ute i havgapet er ikke for alle, sier hun.

Selv har hun vært barnevernsleder i ett år, etter et år som saksbehandler. De tre andre i staben har vært ansatt fra ett til to år. Før det var det store utskiftninger.

Krangnes vet at det finnes sosialfaglig kompetanse på Frøya. De jobber i skole, barnehage, i bank og i Nav.

– Vi må få de fastboende til å søke. Hvis vi nå får et rykte på oss for å være en god arbeidsplass, så kanskje noen søker seg tilbake, sier hun.

Hun jobber med å få medarbeiderne sine faglig dyktige og melder dem på det som finnes av kurs.

– Utfordringen har vært at de som har tatt videreutdanning har fått jobb andre steder, sier hun.

Kontoret i barnevernstjenesten i Frøya har stått tomt i over et år.

Anne Myklebust Odland

Millionbeløp til Dedicare

Kommuner over hele landet bruker millionbeløp på innleie i barnevernet. Det viser leverandørdatabasen til Kommunal Rapport.

Databasen viser at mange kommuner i distriktene er på listen over de som har betalt betydelige beløp for innleie til blant annet bemanningsbyrået Dedicare AS.

Frøya kommune betalte totalt 2.1 millioner kroner til Dedicare for innleie i barnevernet i 2021 og 2022. Nabokommunen Hitra med samme folketall og likt antall årsverk betalte 2.5 millioner kroner.

I 2023 har Frøya barnevernstjeneste brukt konsulenter med eget firma, i stedet for å benytte rammeavtalen med Dedicare, men utgiftene blir minst like høye. Regnskapet viser ca 1.8 millioner kroner for 2023 og 35.000 kroner for hotell.

Til sammenligning regnes et årsverk i barnevernet å koste rundt en million kroner.

Barnevernsleder: – Private konsulenter er et nødvendig onde

Springbrett-kommune

Kommunalsjef for helse og mestring, Renate Loktu Sandvik og HR-sjef Sonja Dypvik slår fast at de absolutt ikke ønsker at kommunens penger skal gå til private konsulenter.

– Nei, nei! Men vi har ikke noe annet valg, sier de nærmest i kor.

– Er konsulentene reddende engler?

– Nei, en reddende engel ville vært om vi fikk en fast ansatt, sier Sandvik.

Havbruksnæringen på Frøya bidrar til vekst i både folketall og arbeidsplasser, men til offentlig sektor er det problematisk å få arbeidskraft.

– Barnevern er den vanskeligste yrkesgruppen å rekruttere til og ikke minst beholde, påpeker de.

Kommunen opplever at nyutdannede søker jobb hos dem og reiser videre når de har skaffet seg erfaring.

– Vi er en springbrett-kommune. Folk kommer hit for å bygge CV. Men vi håper jo noen vil bli, sier Sandvik.

HR-sjef Sonja Dypvik (t.v) og kommunalsjef Renate Loktu Sandvik vil ha faste ansatte framfor konsulenter.

Anne Myklebust Odland

Bonus og høyere lønn

I 2023 ble det opprettet to nye årsverk for å gjøre barnevernstjenesten robust nok til å håndtere nettopp gjennomtrekk av ansatte. Men ingen er blitt ansatt i stillingene. I tillegg har en annen stilling stått ledig i over et år. Det vil si at tre av sju stillinger er ubesatt.

– Det er knapt søkere, sier Dypvik.

– Så hva gjør dere, hva er strategien?

– Vi tilbyr nå signeringsbonus på 80.000 kroner til de som binder seg til to år. Garantilønnen ligger dessuten 20.000 kroner over tariff for bachelor og 30.000 kroner høyere for master, forteller HR-sjefen.

Kommunen betaler også stipend i studietiden og 50 prosent lønn i praksisperioden for dem som binder seg til å jobbe i velferdstjenestene i kommunen i to år.

Quiz-kafé og pizza

Kommunen er også med i et regionalt nettverk i Sør-Trøndelag hvor de jobber for å få etablert et regionalt studiesenter.

– Vi må satse på folk som har tilhørighet i distriktet, sier Sandvik.

De er også til stede på yrkesmesser på utdanningsinstitusjoner og reklamerer for livet på Frøya. Da forteller de om et samfunn i vekst og et ungt miljø.

– Vi har quiz-kafé i kulturhuset og inviterer innflyttere på pizza. Vi må tenke helhetlig rundt de som flytter hit. Vi er opptatt av å støtte nye ansatte på en god måte, sier kommunalsjefen.

Kommunen har også kjøpt boliger som folk kan leie, slik at det skal være enklere å bosette seg på Frøya.

Øykommunen Frøya har 5.400 innbyggere og omtales som en «springbrett-kommune».

Anne Myklebust Odland

Støttepersonell kan avlaste

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker i SINTEF spår økende rekrutteringsproblemer i årene framover og mener særlig kommunal barnevernstjeneste vil få et stort problem.

– Arbeidsmarkedet er godt. Tjenester hvor det er slitsomt å jobbe vil miste folk først, sier hun.

– Hva skal kommunene gjøre?

– Det er fryktelig vanskelig. Det er slutt på den tiden at man bare rekrutterer nye når noen slutter. Derfor er det viktig å sørge for godt vern, så de man har ikke opplever for store belastninger i jobben.

Ose mener det er nødvendig å rekruttere bredere og få inn støttepersonell.

– Barnevernspedagogene trenger ikke løse alt. Man må kanskje tenke at man kan dele oppgavene med andre. Man må finne ut hva andre kan bidra med, sier hun.

- Å forvente at små kommuner skal løse alle oppgaver selv tror jeg er utopisk, sier samfunnsforsker Solveig Ose i SINTEF.

Anne Myklebust Odland

Samarbeidet sprakk

– Hva vil du si til kommunene som bruker store beløp på innleie?

– Det er ikke lett, men de bør vurdere samarbeid med nabokommunen, så de får til bedre tjenester som er bærekraftige. Interkommunalt samarbeid kan være løsningen der det ikke er for store geografiske avstander.

– Vil små kommuner alltid tape kampen om arbeidskraft?

– Det kommer an på hvordan den større kommunen oppfører seg i et samarbeid. Den store har oftest nok med seg selv og har ikke bruk for den mindre kommunen. Så ansvaret bør være pålagt politisk, sier hun.

Hun mener politikere bør ta tak i tanken om regionkommuner for samarbeid i barnevernet. For Trøndelagsregionen kan det bety at Trondheim tar ansvar for kommunene rundt og at Steinkjer gjør det samme.

– Å forvente at småkommuner skal løse alle oppgaver selv tror jeg er utopisk, sier Ose.

Frøya og Hitra hadde et interkommunalt samarbeid for noen år siden, men det ble avsluttet. Nå sier kommuneledelsen at de vil ta initiativ til nye samtaler, eventuelt også med andre kommuner i Trøndelag.

– Ryktet må bli bedre

De tre som er ansatt som kontaktpersoner i barnevernet i Frøya er samlet rundt lunsjbordet og sier at de ønsker seg faste kolleger.

– Det er sukk hver gang vi hører at det ikke er søkere, sier Mali Grimstad.

Hun startet for et år siden og fikk bonus da hun skrev kontrakt. Jobben i barnevernet er hennes første jobb som nyutdannet; hun har master i pedagogikk.

Sosionom Renate Inderhaug har vært ansatt i tjenesten i snart to år. Hun har opplevd tre konsulenter siden hun startet i jobben. Hun påpeker at de har lang erfaring, deler kunnskap og bidrar med flere perspektiver. Fordelen er at hun lærer mye. Men det veier ikke opp for ulempene.

Kollegene tror problemet må løses nasjonalt og at det har å gjøre med ryktet til barnevernet.

– Yrket må framsnakkes, sier Inderhaug.

Barnevernsleder Lise Krangnes (f.v), og barnevernskonsulentene Renate Inderhaug og Mali Grimstad samles til lunsj. De sier at de ønsker seg fast ansatte kolleger. 

Anne Myklebust Odland

Reddende engler

Fontene har forsøkt å få intervju med flere konsulenter, men de takker nei. En konsulent med eget firma går med på å uttale seg, men bare dersom hun ikke navngis. Hun begrunner det med FOs syn på innleie.

– Vi konsulenter er så utskjelte! Men egentlig er vi reddende engler i Kommune-Norge, sier hun.

Hun har hatt oppdrag i 55 kommuner og sier at hun engasjeres til tjenester som sliter, enten fordi det mangler folk, eller fordi ansatte har begrenset erfaring og kompetanse. Det som fungerer i en kommune kan hun bringe med seg og slik være med og snu organisasjoner til det bedre.

– Er konsulenter en god løsning for kommunale barnevernstjenester?

– Hvis man er heldig å ha en stabil bemanning som er oppe og går, så er det målet, ja herlighet! Men man må ikke glemme at vi konsulenter også er en ressurs, sier hun.

Hun trekker fram at konsulenter bidrar i vanskelige saker og saker med habilitetsproblemer.

– Konsulentene er også med på å vurdere saker der barnevernstjenesten har vært ut og inn av familier i årevis og spør seg «hva gjør vi nå?» Noen kommuner er også så små at ansatte ikke har erfaring med å fremme saker for nemnda, påpeker hun. Hun engasjeres både for å gi veiledning og ta saksbehandling.

– Hvordan er det å gi slipp på familier fordi kontrakten din går ut?

– Det er ikke problematisk så sant det er en god overlapp, sier hun.

– De gjør en kjempegod jobb

FO-leder Marianne Solberg understreker ettertrykkelig at det ikke er meningen at konsulenter skal oppleve seg utskjelt. Hun påpeker at mange gjør en kjempegod jobb og at det ikke er den enkelte konsulent FO har problem med.

– Er du enig i at de er reddende engler?

– Du får meg ikke til å svare generelt på det. De fyller et behov. Problemet er systemet; at kommuner ikke klarer å levere tjenester med fast ansatte. Det er viktig at kommunens egne får utvikle kompetanse over tid.

– Kommuner oppgir at de er nødt til å bruke innleie fordi de ikke får tak i ansatte.

– Det forstår jeg. Rekruttering er en stor utfordring, og mange tiltak må til for å få løst dette. Det er dessverre ingen quick fix.

FO-leder Marianne Solberg

Sissel M. Rasmussen

Kommunale barnevernstjenester må vise at de setter av tid til veiledning, at de ansatte får jobbe i team, at de har en overkommelig saksmengde, at det er mulighet for faglig fordypning og god lønn, påpeker Solberg.

– Det holder ikke bare å lyse ut stillinger. Folk trenger en bekreftelse på at det er et sted man kan bli over tid, sier FO-lederen.

Hun synes det er underlig at kommunene klarer å få tak i konsulenter, men ikke de som vil ta en fast jobb.

– Det er kommunens ansvar å være en attraktiv arbeidsplass.

Hva konsulentene gjør

Lise Krangnes vedgår at de i en kommune med lite fagmiljø må akseptere noe bruk av konsulenter. De bidrar til å løfte kvaliteten og kompetansen. Men hun er bevisst på hvilke oppgaver konsulentene gjør. Hun setter dem til skrivearbeid og journalføring og foretrekker at de undersøker saker i stedet for å gjøre tiltaksarbeid.

– Jeg kan ikke sette dem til langvarige tiltak. Jeg vil unngå at kontakt med barn og familier blir kortvarig.

– Er det andre ulemper med konsulenter framfor fast ansatte?

– Det som blir skadelidende er arbeidsmiljøet og langsiktige planer, sier hun.

Hvorfor vil ingen søke seg til barnevernet i øykommunen Frøya? Barnevernsleder Lise Krangnes tvinges til å leie inn konsulenter.

Skjalg Bøhmer Vold

I kommunen er det rundt 29 prosent av befolkningen som ikke har norsk bakgrunn. Mange kommer fra land som Polen og Litauen for å jobbe i sjømatnæringen. Det er en kjent sak at de er redde for barnevernet.

I tilstandsrapporten fra barnevernet står det at «enkelte har kofferten ferdig pakket og er klar til å reise tilbake til hjemlandet hvis barnevernet tar kontakt».

Barnevernslederen sier de gjerne skulle jobbet mer systematisk for å dempe frykt og skape tillit. Hun mener det blir vanskeligere når de ikke er bemannet med en fast og fulltallig stab.

Fontene har sett på bruken av innleide konsulenter i norske kommuner de siste årene. Opplysningene er hentet blant annet fra et notat vi har fått fra Fagforbundet, basert på leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. KS har ikke oversikt over bruken. SSB har heller ikke kartlagt omfanget.

Rekruttering av arbeidstakere til mindre kommuner er en stor utfordring. Her går sjøveien fra Frøya og Hitra mot Trondheim og Kristiansund.

Anne Myklebust Odland