Etter Glassjenta

Saken om Glassjenta Ida har blitt diskutert hos fylkesmenn, i departementene og på Stortinget. Nå vil FO få fagfolkene på banen, og arrangerer sammen med Dialog og kompetanse en «Stor-høring» i februar.
02.12.2016
11:19
05.12.2016 08:43

hans.henrik@lomedia.no

Siden historien om Glassjenta ble publisert i Stavanger Aftenblad i februar i år har hele spekteret av reaksjoner kommet. Journalistene bak har blitt berømmet, noen ganger kritisert – men til syvende og sist så har de blitt tatt på alvor. Saken har blitt tatt på alvor. Og den har fått konsekvenser.

Den originale saken: Les den her

En granskingsrapport fra fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Troms er blitt gitt i hjemmelekse til alle som jobber med barnevern av statsråd Solveig Horne. Helsetilsynet skal føre tilsyn med alle landets barnevernsinstitusjoner i de kommende årene – og Stortinget har hatt egen høring om saken.

Håpet på gjennomslag - men ikke så stort

Teamet bak saken, anført av Thomas Ergo, våget å håpe på gjennomslag – men kanskje ikke så mye som de har fått.

– Hans Petter Aass, Rune Vandvik og jeg synes jo det er morsomt å se at systemene beveger på seg, og at det er mange som tar historien om «Glassjenta» på alvor. Både i politikk, byråkrati og ute i tjenestene, sier Thomas Ergo til Fontene.

Les også: Ber om å bli gransket i "Glassjenta-saken"

– Etter hvert som vi skjønte at dette var noe vi kom til å legge mye ressurser i, så var jo håpet at saken skulle sette dagsorden, og at den systemsvikten vi var i ferd med å avsløre skulle sette dagsorden, og føre til debatt. Og vi hadde et håp om at dette skulle få andre ungdommer til å slippe å oppleve det Ida har opplevd. Vi hadde en liten frykt om at det skulle bli veldig smalt – at dette ble for omfattende å lese og konsumere til at det ble et bredt tema. Vi tok heldigvis feil, sier Ergo.

Ny høring i februar

Nå inviterer FO og Dialog og kompetanse til høring 10. februar. Det mener Ergo er viktig.

– Det er meningsfullt å holde en debatt om hva som skjer med barn i Idas situasjon levende. Ikke minst er det viktig at de som jobber med dette hver dag er med i den debatten. Jeg har møtt folk som sier at saken har gjort det lettere å diskutere ting de har opplevd på jobb, fordi de da kan snakke om «Glassjenta» uten å være konkrete om sin egen sak, sier han.

Der får han støtte av FO-leder Mimmi Kvisvik. Hun mener det er på tide at fagprofesjonene kommer seg på banen.

Les også: – Det var systematikk i sviket

– Vi er opptatt av å trekke inn fagfeltet inn i høringen. Mye av arbeidet har foregått høyt oppe i systemet. Fylkesmenn, Storting og departement. Nå kan resten av barnevernsfeltet bidra, og lære av det som har vært. Det er viktig å høre på de refleksjonene feltet gjør seg. Hva mener man er greit, og hva burde vært gjort annerledes, sier Kvisvik.

Horne og Ergo kommer

Stor-høringen har et fokusert, men ganske omfangsrikt program på plass. Ikke minst skal statsråd Solveig Horne bidra med innlegg, i tillegg til å delta i en paneldebatt. Den første innledningen kommer fra Thomas Ergo som fikk ballen til å begynne å rulle.

– Både vi og Ida er glade for initiativet til «Stor-høringen». Dette er helt i tråd med det hun ønsket da hun sende mailen sin til en rekke mediehus i Norge – og fikk svar fra ett, sier Thomas Ergo.

Både han og journalistene som jobbet sammen med ham opplevde at det de oppdaget i arbeidet sitt var graverende.

– Det slo oss at dette var en ungdom som hadde gjennomgått noe ingen skal oppleve i Norge. I dag er de fleste enige om at hun er utsatt for lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og systemsvikt siden hun var 15 år. Jeg hadde ikke turt å håpe på at det fikk så stor oppmerksomhet som det har fått, sier han.

– Fare for å bli nummen

Ergo mener det er en viss fare for at man blir nummen etter å ha jobbet med barn som er utsatt for overgrep over tid – og at man glemmer hva som er normalt og unormalt.

– Alle som jobber med utsatte barn over tid kan bli hemma av at vi normaliserer ting. Vi aksepterer grove overgrep og systemsvikt fordi det «bare er barnehjemsbarn». Jeg prøver å kjempe mot den normaliseringen. Mitt grep er å se for meg min 13 år gamle datter i situasjonen. Om det er legging i gulvet, eller å bli satt i håndjern. Når jeg ser for meg min egen datter, er det lett å si at noe er galt, sier han.

Mimmi Kvisvik mener hennes medlemmer ofte har verktøyene med seg, i seg selv – men at de kan bli stagget av systemene.

– Finansiering viktig

– Jeg mener det er viktig med det yrkesetiske fundamentet som ligger til grunn for sosialfaglig arbeid. I tillegg er vi i FO bekymret for varslingsinstituttet. Det virker som om det går feil vei, og faren for gjengjeldelse mot varslere er omfattende. Det er noe vi må jobbe med. Det viktigste er likevel å sikre rom for at de gode faglige vurderingene blir gjort. Dette er krav som fagfeltet må stille til seg selv, samtidig som man krever mer ressurser, sier Kvisvik.

– Selv om Thomas Ergo og teamet fra Aftenbladet ikke mener dette handler om penger, så mener vi at barnevernstjenesten er underfinansiert, og selv om det kanskje ikke er hovedproblemet i denne konkrete saken, så er det en viktig utfordring som man må ta tak i, avslutter Kvisvik.

02.12.2016
11:19
05.12.2016 08:43