Nasjonal nettportal for bekymringsmeldinger snart i havn:
Enhetsleder i Molde barnevern: – Å kunne melde bekymring digitalt, kan senke terskelen for å melde ifra
Men hun ser også noen utfordringer ved en slik digital løsning.
Enhetslederen for interkommunal barneverntjeneste for Molde, Aukra og Vestnes, Wenche Strand, er positiv til at det er blitt laget en nasjonal nettportal for bekymringsmeldinger til barnevernet.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna.skotheim@lomedia.no
Til høsten vil man etter planen kunne melde ifra om bekymringer til barnevernet via en nasjonal nettportal. Det er en nettside hvor privatpersoner og offentlig ansatte kan sende inn bekymringsmeldinger til barnevernet. I dag sendes disse meldingene i all hovedsak i posten og over telefon.
Wenche Strand, enhetsleder for interkommunal barnevernstjeneste i Molde, Aukra og Vestnes, er positiv til at det nå skal bli mulig å melde bekymring digitalt.
– Det er viktig for barnevernstjenesten å få kjennskap til de barna som lever i alvorlige livs- eller familiesituasjoner eller som opplever grov omsorgssvikt. Å kunne melde bekymring digitalt, kan gjøre terskelen lavere for den som melder. På den måten vil vi enklere kunne tilegne oss den kunnskapen, sier Strand.
Enhetslederen ser også noen utfordringer med en slik digital løsning.
– Det er viktig at den nye nasjonale portalen ivaretar sikkerhet og taushetsplikt. Spesielt i små kommuner vil man raskt kunne se og forstå hvem bekymringsmeldingene dreier seg om hvis meldingen kommer til et postmottak.
Jobbes med digitale løsninger
Strand snakker ut ifra erfaring. Vinteren 2019 tok Molde kommune i bruk en egen nettside hvor man enten som offentlig eller privatperson kunne melde inn en bekymring. Barnevernstjenesten ble derimot raskt oppmerksomme på at bekymringsmeldingene som ble sendt på den måten, kom til Molde kommunes postmottak.
Av hensyn til taushetsplikt ble den måten å sende inn bekymringsmeldinger på, stanset. I stedet får man nå beskjed om å skrive ut meldingen og sende den i posten.
– Det jobbes med å utbedre dette i kommunen slik at meldingene kommer direkte til barnevernstjenesten, men dette er dessverre ikke på plass enda, sier Strand.
Hun understreker at barnevernstjenesten i Molde, Aukra og Vestnes lenge har villet legge til rette for at det skal bli enklere å melde ifra hvis man bekymrer seg for barn og unge.
Enhetsleder: – Kan utnyttes
Derfor ønsker barnevernstjenesten i Molde å ta i bruk den nye nettportalen. Forutsetningen er at taushetsbelagte opplysninger ivaretas ved at meldinger kommer direkte til barnevernstjenesten i hver enkelt kommune, opplyser enhetslederen.
Foreløpig er det sju kommuner som har testet ut portalen. Hvorvidt en barnevernstjeneste velger å ta den i bruk er opptil hver enkelt kommune.
En annen utfordring Strand trekker fram ved den nye løsningen, er at den lavere terskelen for å melde ifra for privatpersoner, kan resultere i flere sjikanemeldinger.
– Barnevernstjenestens oppgave er uansett å gjøre gode og forsvarlige barnevernsfaglige vurderinger i behandlingen av meldingens innhold og vurdere om den skal undersøkes eller henlegges.
– Med en slik nettportal vil dere få enda en plattform å forholde dere til når det kommer til bekymringsmeldinger. Tror du det vil kunne føre til merarbeid for ansatte i barnevernet?
– Det er vanskelig å si om nasjonal portal vil føre til merarbeid, men det er viktig å påpeke at vårt formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. For å få til det må vi få bekymringsmeldinger i rett tid. Dette vil alltid være det viktigste prinsippet i vårt arbeid, ikke om måten meldingene kommer inn til tjenesten fører til merarbeid.
Strand informerer om at barnevernstjenesten allerede mottar brev digitalt på Altinn, ofte fra samarbeidspartnere eller fra barnevernsvakta som sender melding eller rapport via post i Altinn. Dermed får barnevernsansatte bekymringsmeldingen samme dag som den blir sendt.
Ser flere positive fordeler
Den nasjonale nettportalen er en av flere prosjekter DigiBarnevern holder på med. DigiBarnevern er et initiativ som skal jobbe med å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet og sikre raskere og bedre hjelp til barn og unge som trenger det.
– Jeg opplever at det er et stort ønske i barnevernet om bedre verktøy og bedre teknologi. Det har vært et etterslep på den fronten, sier Geir Hauso, prosjektmedarbeider og fagressurs i DigiBarnevern.
– Ingen enkel jobb å digitalisere barnevernet
Han har vært med på å teste portalen og ser flere positive fordeler ved å kunne melde ifra på nett.
– Ved å melde bekymring digitalt i stedet for via post, vil man spare en uke eller to. Det vil si at barna potensielt vil få hjelp en god del tidligere. Portalen vil også gjøre at man får meldinger man kanskje ikke ville fått tidligere fordi terskelen for å sende inn en bekymring er lavere.
Meldere må identifiseres
For å melde inn en bekymring via portalen, må man logge inn med en form for identifikasjon. Akkurat det tror Hauso igjen kan gjøre terskelen høyere.
– Noen kan synes det er uheldig å måtte identifisere seg. Samtidig ønsker vi minst mulig sjikane, og da er identifikasjon viktig, sier Hauso, som tror nettportalen vil bedre kapasiteten til barnevernsansatte heller enn det motsatte.
Han understreker at det fortsatt vil være mulig å melde ifra via post eller over telefon.
Flere saker
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud

