Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er fremdeles behov for bedre løsninger på noen av de utfordringene barnevernet står overfor. Vi ser særlig at det er nødvendig å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre til å møte barn og familier med de aller største behovene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

For å hjelpe seg med dette har Ropstad nedsatt et ekspertutvalg. Utvalget ble varslet i oktober 2020, og har nå fått mandat og medlemmer.

Ekspertutvalget skal vurdere:

• rettssikkerheten i ulike faser av barnevernets arbeid

• hvordan barnevernet kan sørge for kvalitet og rettssikkerhet i de mest alvorlige sakene

• hvordan tilbudet til barna som trenger mest oppfølging skal innrettes

• hvordan foreldre kan følges opp bedre etter omsorgsovertakelse

• hvordan institusjonstilbudet kan bli bedre for barn med særlig omfattende behov

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Leif Martin Kirknes

­– De ansatte i barnevernet har en viktig og krevende jobb. Det er stor bredde i sakene de må håndtere. De som møter barnevernet opplever at det ligger mye makt i det å undersøke og stille spørsmål ved omsorgen. Vi trenger et lydhørt barnevern, et barenvern med høy tillit, og et barneven som har god kompetanse, holder høyt faglig nivå og sikrer rettssikkerheten, sier Ropstad.

Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener barneminister Kjell Ingolf Ropstad

Utvalget skal ledes av Marit Skivenes, professor i statsvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun har lang erfaring med å forske på barnevernet. Utvalget består ellers av professorer og advokater, psykologspesialister, en kommunedirektør, direktøren i Bufetat region nord og representant fra Landsforeningen for barnevernsbarn.

Utvalget skal hente inn synspunkter fra barn og foreldre med erfaring fra barnevernet, understreker departementet.

Arbeidet skal starte i mai 2021, og utvalget får 18 måneder på jobben.

FO: – Beklager sterkt

FO-leder Mimmi Kvisvik er skuffet over at de ansatte i barnevernet ikke er representert. Utvalget har et par representanter fra Bufetat, men ingen miljøterapeuter på institusjon, og heller ingen fra førstelinja i kommunene.

– Jeg beklager sterkt at vi ikke er tatt med. Dette er sikkert kompetente og dyktige folk, men det er en overvekt av juridiske, økonomiske og psykologiske perspektiver. Jeg kan ikke se hvem i dette utvalget som skal ivareta de barnevernsfaglige og sosialfaglige perspektivene, sier Kvisvik.

FO har tidligere anbefalt at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter setter seg ned sammen for å se hvordan alle funnene fra alle tidligere rapporter og utvalg kan brukes til å styrke barnevernet. Barnevernsforum er etablert som trepartssamarbeid og samarbeid med brukere. Slik kunne en ha tenkt her også, mener Kvisvik.

– Dessverre er dette nok en bekreftelse på at denne regjeringen ikke ser på trepartssamarbeidet som smart. I stedet tror de at barnevernet kan endres av eksterne eksperter. Det tror ikke jeg, sier hun.

Ropstad sier i pressemeldingen at vi trenger et lydhørt barnevern.

– Det er vel og bra, men barnevernet må også lyttes til, mener Kvisvik.

Hun understreker at FO gjerne bidrar selv om forbundet ikke er tatt med i utvalget.

– Jeg regner med at vi blir kontaktet. Vi kan involveres gjennom referansegruppe, utvalgsseminar og/eller fokusgrupper på ulike temaer, avslutter Kvisvik.

Tidligere påvist svikt

I mandatet omtales flere tidligere utredninger og rapporter som har avdekket svikt i barnevernet. Særlig peker departementet på svakheter i tilbudet til barn med sammensatte problemer.

Det vises også til at Norge flere ganger er felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) for ikke å legge godt nok til rette for kontakt mellom biologiske foreldre og barn som er plassert i fosterhjem.

Utvalget skal se nærmere på forholdet mellom ulike hjelpeinstanser. De skal også se hen til andre lands lovgivning og praksis.

«Problemstillingene bør vurderes i lys av tiltak og prosesser som allerede er iverksatt for å styrke kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet. Dette gjelder særlig arbeidet med ny barnevernslov, barnevernsreformen, kompetanseløftet i barnevernet, utviklingen av nye digitale verktøy for barnevernstjenestene, tiltak for å stimulere til kommunesamarbeid og igangsatte tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenestene», heter det i mandatet.

Barnets beste

Hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid. Dette omfatter, ifølge departementet, barns rett til medvirkning, ivaretakelse av familiebånd og omsorg og beskyttelse.

Utvalget skal legge til grunn at det kommunale barnevernet fortsatt skal ha hovedansvaret for å undersøke barns omsorgssituasjon og sette inn hjelpetiltak. «Utvalget kan imidlertid vurdere ansvarsdelingen mellom kommune og stat ved behandlingen av tvangssaker», skriver departementet.

Utvalget skal vurdere eventuelle lovendringer og se på hvilke konsekvenser forslaget deres får, også økonomisk.