Eilen (52) er et av 1200 enkeltpersonsforetak som holder kommunalt barnevern på beina

Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Sosionom Eilen Thorstensen (52) bor bare 15 minutter med bil fra Gardermoen. Det passer bra. Som konsulent selger hun kompetansen sin til kommuner over hele landet.

– Et år jobba jeg annenhver uke i Hammerfest. Det er ålreit å reise langt, sier hun.

• Erna skuffet #heierna: Ingen nasjonal oppbemanning av barnevernet

• Maksgrense på 15 barn per ansatt i barnevernet nedstemt i Stortinget

Brønnøysundregistrene har registrert 1195 enkeltpersonsforetak innen barnevernstjenester. Dette er konsulenter som leier ut sin egen arbeidskraft til barnevern som mange steder ruller på felgen.

Tilbake på jobben

Eilen er utdannet sosionom og jobbet på 1990-tallet i sosialtjenesten i Eidsvoll, før hun tok videreutdanning i barnevern og ble ansatt i barneverstjenesten samme sted. Nå har hun igjen eget kontor på kommunehuset, sammen med barnevernet. Én detalj skiller Eilens kontor fra resten: Skiltet «konsulent».

(Saken fortsetter under bildet)

Eilen Thorstensen er tilgjengelig for oppdrag landet over. Kjøreutgifter og flybilletter dekker hun selv.

Eirik Dahl Viggen

Eilen har ingen arbeidsgiver. I 2010 sluttet hun i barnevernet for å jobbe som privat konsulent. I starten søkte hun permisjon for å prøve det ut. Hun trivdes så godt at hun fortsatte.

• Fredrik (21) hjelper barnevernet å ansette riktig person

• Merethe Løland ringte selv politiet og ba om at døtrene skulle hentes. Nå bruker hun møtet med barnevernet til å hjelpe andre

Eilen opprettet enkeltpersonsforetak i Brønnøysundregisteret. Deretter kontaktet hun et bemanningsbyrå. Byrået har spesialiseret seg på å formidle fagfolk til barnevernet.

– De innhenter anbud fra kommunene og tar et gebyr for å formidle meg ut.

Betalingen fakturerer hun byrået gjennom sitt eget firma. Det blir lønna hennes.

FO krever levelige forhold

Sykmeldinger, ubesatte stillinger og kraftig gjennomtrekk, også i ledelsen, preger barnevernstjenesten mange steder. Det har åpnet et marked for omreisende konsulenter.

I 2016 presenterte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nye fakta om bruk av privat bistand i barnevernet (Vista Analyse, rapport 2016/19). De minste kommunene oppga at tjenester fra private ble nødvendig da Bufetat reduserte tilbudet om faglig bistand. Større tjenester oppga kompetansebehov som grunn til konsulentbruk.

Barnevernet har vært hardt presset i flere år nå, påpeker Christian Wiik Kynsveen, leder for FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger.

– Tjenesten innebærer myndighetsutøvelse på et såpass bredt nivå at den bør skape politisk engasjement for å beholde og ta vare på de ansatte. Likevel ser vi gang på gang at barnevernet presses så langt at man må ty til dyre og dårlige løsninger, sier Kynsveen.

FO krever derfor øremerkede midler til stillinger, bemanningsnorm og effektfulle hjelpetiltak.

• Andreas (28) om livet i omsorgsbolig: – Det var dataspill, chips og sjokolade nesten hver dag. Det går bedre nå!

– Barnevernet er en kjerneoppgave i kommunene. Innleie av konsulenter bør kun fungere som en kriseløsning.

Rapporten fra Vista Analyse viser da også at de fleste kommunene bruker innleie kun unntaksvis. Men: Et betydelig mindretall leier konsulenter som del av sin faste bemanningsløsning.

Oppdrag i kø

– Allerede første året fikk jeg mer enn nok oppdrag. Så mye at jeg måtte takke nei til flere, sier Eilen.

For tiden jobber hun tre dager i Eidsvoll, to dager i en nabokommune. Flere står i kø med oppdrag. Hun jobber mer nå enn da hun var ansatt. Som selvstendig oppdragstaker gjelder ikke arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og hvile. Det gjør henne mer tilgjengelig for ungdom og familier.

(Saken fortsetter under bildet)

Eilen er tilbake i barnevernet i Eidsvoll, denne gang som innleid.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg setter som regel ei grense klokka åtte om kvelden. Etter det tar jeg ikke telefonen. Det er viktig å kunne balansere en slik jobb med familieliv, sier hun.

Av den grunn ventet hun med å bli konsulent til barna begynte på ungdomsskolen.

Motsatt de fleste ansatte i barnevernet, har Eilen ikke en egen jobbtelefon. Hun har kun det private nummeret sitt. Hun har lært å leve med det utviskede skillet mellom jobb og fritid. Det er del av prisen for å være fri og frank. Hva med fordelene? De er ikke få, skal vi tro Eilen.

Tilgjengelig

«Hun sitter i møte ut dagen» er en vanlig beskjed å få når man prøver å ringe en ansatt i barnevernet. Ikke så med Eilen. Hun deltar ikke på fellesmøtene, men forholder seg formelt sett til barnevernsleder eller teamleder.

– Det er deilig å få jobba. Som konsulent får jeg brukt faget mitt. På den tiden ansatte sitter i møter, får jeg gjort utrolig mye. Selv om jeg stortrivdes også som ansatt, så opplevde jeg veldig mye møtetid som bortkastet, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Eget kontor, men slipper å være med på møter. Med full agenda passer det bra.

Eirik Dahl Viggen

Eilen kan reise på hjemmebesøk om ettermiddagen, når klientene er ferdige på jobb. De slipper å forklare for arbeidsgiver at de skal få besøk av barnevernet. Hun veileder foreldre om kvelden.

– Slikt setter folk pris på. Å være tilgjengelig bygger tillit.

I løpet av en vanlig dag kan de ringe henne for å få informasjon, men også bare for å snakke. Det kan være med på å forebygge konflikt og misforståelser, mener Eilen.

Tar kostnadene selv

Ulempen med et arbeidsliv som konsulent er først og fremst administrativ. Av lønna må hun selv betale en autorisert revisor rundt 15 000 kroner i året. Reiser og overnatting betaler hun selv, samt moms. Ansvarsforsikringen koster rundt 5 000 kroner i året.

Hun har krav på sykepenger, men må selv dekke de første 16 dagene, de som ellers betales av arbeidsgiver.

• FAGARTIKKEL: Mentaliseringsbasert pedagogikk og miljøterapi bør ha sin plass i norsk barnevern

Du kunne også sortert det som en ulempe at konsulenter som Eilen ofte får de sakene som har kjørt seg fast. Saker med høyt konfliktnivå, intense foreldre og aktive advokater.

– Når jeg kommer inn, kan det være fullstendig kaos. Ofte kan det være greit for foreldrene at det kommer en erfaren person utenfra, gjerne en som er eldre og utstråler faglig tyngde.

Drar videre

En annen fordel, eller ulempe alt etter som, er at konsulenten kan dra videre etter utført oppdrag. Slik unngår Eilen å bli utbrent av de tunge sakene.

– Er det en fare for at du som omreisende konsulent, uten tilknytning til lokalmiljøet, har mindre investert i hvordan klientene får det i det lange løp?

– Ja, men den faren kom inn allerede da barnevernet ble omorganisert fra generalistmodell til oppdeling i team. Før kunne vi som ansatte følge en familie fra undersøkelse og inn i tiltak. Over år. Du fikk en relasjon til dem. Nå overlates ansvaret fra et team til det neste.

(Saken fortsetter under bildet)

Har en innleid nok tilknytning lokalt til å ta eierskap for barnevernssakene? Ikke mindre enn de fast ansatte, mener Eilen Torstensen.

Eirik Dahl Viggen

Selv fast ansatte får ikke lenger samme relasjon til den enkelte familien eller klienten, mener Eilen.

– Det bør være et mål at vi konsulenter blir overflødige. Men nå har barnevernet for høyt frafall. Hvert år utdannes mange hundre barnevernspedagoger som sendes rett ut i underbemanna tjenester, med lite erfaring og rett inn i vanskelige saker. Stakkars familiene og stakkars ansatte! Barnevernet må få nok folk på jobb så de får tatt vare på de nye, gjerne i en fadderordning, for å unngå at de nye spises opp.

• Foran lønnsoppgjøret: Industriarbeidere langer ut mot helse og sosialansatte