Disse studentene skal i løpet av ti uker lage en rapport som ser på overgangen fra videregående skole til ordinært arbeidsliv for utviklingshemmede. F.v. Jørgen Waller Dommeby (24), Daniel Fagerdal (40), Sander Rød (25), Camilla Kobbeltvedt (22) og Vilde Rossland Jørgensen (21).

Disse studentene skal i løpet av ti uker lage en rapport som ser på overgangen fra videregående skole til ordinært arbeidsliv for utviklingshemmede. F.v. Jørgen Waller Dommeby (24), Daniel Fagerdal (40), Sander Rød (25), Camilla Kobbeltvedt (22) og Vilde Rossland Jørgensen (21).

Hanna Skotheim

Disse fem studentene har valgt praksis på tvers av utdanninger. Slik skal de lette overgangen fra skole til arbeidsliv for personer med utviklingshemming

Lager og kjøkken kan ikke være de eneste mulighetene for personer med utviklingshemming, mener studentene og HELT MED, som står bak praksis på tvers i Vang kommune.
27.11.2019
14:20
27.11.2019 15:27

hanna.skotheim@lomedia.no

– Det er ulikheter mellom oss. Hadde vi for eksempel bare vært sosionomer her, hadde vi nok ikke fått like mye diskusjon, men i stedet vært mer enige, sier Jørgen Waller Dommerby, student i sosialt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet.

Dommerby er én av studentene som har søkt seg til tverrprofesjonspraksisen der to av de ti ukene foregår på Vang i Valdres. Han har reist sammen med Vilde Rossland Jørgensen (21), som også studerer sosialt arbeid, vernepleierstudenter Sander Rød (25) og Daniel Fagerdal (40) og barnevernspedagogstudent Camilla Kobbeltvedt (22).

Sosionomstudent Jørgen Waller Dommerby (t.v.) står sammen med vernepleierstudent Sander Rød utenfor Innovangsjon sine kontoret i Vang. I løpet av de ti praksisukene, tilbringer studentene to av dem i Vang.

Sosionomstudent Jørgen Waller Dommerby (t.v.) står sammen med vernepleierstudent Sander Rød utenfor Innovangsjon sine kontoret i Vang. I løpet av de ti praksisukene, tilbringer studentene to av dem i Vang.

Hanna Skotheim

I praksisperioden skal de fem studentene inngå i prosjektet «UngJobb», som er en del av HELT MED, en modell for å få flere med utviklingshemming ut i ordinært arbeid. De skal skrive en rapport hvor de ser på overgangen fra videregående skole til ordinært arbeidsliv for utviklingshemmede.

Camilla Kobbeltvedt tror det er verdifullt at de er tre profesjoner som møtes for å arbeide med prosjektet.

– Sosionom,- og barnevernspedagogstudenter har ikke så mye med personer med utviklingshemming å gjøre. Derfor lærer vi mye av å være her med vernepleiere, sier Kobbeltvedt.

Hun ser ikke bort fra at hun vil komme til å jobbe med personer med utviklingshemming når hun er ferdig utdannet.

Haran (27): – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert

Vernepleierstudent: – Må se lenger enn stereotypene

Prosjektet som de fem studentene er med på, tar utgangspunkt i rapporten «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming». Den viser at personer med utviklingshemming nesten faller helt utenfor aktive tiltak rettet mot et ordinært arbeidsliv. I stedet geleides de ofte i retning av et skjermet arbeidsliv.

Blant de yngste, de mellom 18 og 25 år, var det i 2017 bare tre prosent som var registrert i et arbeidsforhold. For de mellom 26 og 55 år var det rundt sju prosent.

Rapporten viser også at det er særlig mange elever med utviklingshemming i restaurant- og matfag, naturbruk, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Dette tyder på at elever med utviklingshemming ikke har den samme valgfriheten i utdanningsvalg som andre elever.

Vernepleierstudent Daniel Fagerdal (40) håper prosjektet vil kunne få flere til å tenke nytt rundt det å tilrettelegge arbeid og arbeidsdagen for personer som bor i bofellesskap. Han jobber selv i et bofellesskap ved siden av studiene, og ser at det er muligheter for å tenke nytt om hva beboerne faktisk kan klare å gjøre slik at de får en mer innholdsrik hverdag.

– Det er ikke slik at personer med utviklingshemming nødvendigvis passer best til å drive med praktisk arbeid som for eksempel lagerjobbing. En person med utviklingshemming kan kanskje ikke være med på å arrestere en som har gjort noe kriminelt. Men man kan likevel se litt utover de tradisjonelle oppgavene en politibetjent vanligvis gjør og se om det finnes andre oppgaver som disse personene kan klare å håndtere. Man må tørre å se lenger enn stereotypene, sier Fagerdal.

Camilla Kobbeltvedt (22) (i midten) studerer barnevernspedagogikk og tror det er viktig å samarbeide mer på tvers av profesjoner. Vernepleierstudent Daniel Fagerdal (40), som står ved siden av, er helt enig.

Camilla Kobbeltvedt (22) (i midten) studerer barnevernspedagogikk og tror det er viktig å samarbeide mer på tvers av profesjoner. Vernepleierstudent Daniel Fagerdal (40), som står ved siden av, er helt enig.

Hanna Skotheim

Viktig med tverrfaglig samarbeid

Linn L. Slette er rådgiver i Stiftelsen SOR og leder UngJobb-prosjektet. Hun tror det tverrfaglige samarbeidet vil kunne være med på å gi flere muligheter til personer med utviklingshemming.

Se for deg at Kari nettopp er ferdig på videregående skole og ønsker å begynne å arbeide. Det finnes bare én ledig plass for henne, men det er på et snekkerverksted som er en VTA-bedrift. Snekkerarbeid er ikke noe hun interesserer seg for, men hun må likevel ta til takke med det selv om hun egentlig har helt andre interesser.

– Vi må finne andre alternativer, og vi må se på andre muligheter utover VTA og dagtilbud, sier Slette.

Linn L. Slette er rådgiver i Stiftelsen SOR og har ansvaret for oppfølgingen av studentene som er på Vang i Valdres i to uker.

Linn L. Slette er rådgiver i Stiftelsen SOR og har ansvaret for oppfølgingen av studentene som er på Vang i Valdres i to uker.

Hanna Skotheim

Hun ønsker å bruke rapporten som studentene lager til å belyse hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid, uavhengig av om det er et samarbeid mellom barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere eller mellom andre profesjoner.

Jarle Eknes i SOR: – Vi er enormt skuffet

Teller antall søkere på én hånd

Det tverrfaglige prosjektet ble første gang testet ut som en pilot i Bergen i fjor. Det er derfor første gang stiftelsen SOR står bak en slik praksisuke for de tre profesjonene. At det i år skjer i Vang handler blant annet om at kommunen ønsker økt bosetting, og håper at studentene vil snakke varmt om bygda til andre.

Vang kommune ikke har initiert student-prosjektet. Det er det HELT MED som står for. Vang ble bare forspurt om å snakke med studentene, rekruttere dem til Vang og skape litt blest om det å jobbe og bo i Vang.

– Vi ønsker flere fagfolk med treårig bachelor hos oss da det har vært en mangelvare i kommunen i mange år, sier Elisabeth Hålien, leder i miljøtjenesten i Vang.

Elisabeth Hålien (t.v.) og Marita Østborg, leder og abvdelingsleder ved miljøtjenesten i Vang, er fornøyd med det arbeidet Innovangsjon har gjort med å gjøre kommunen mer attraktiv.

Elisabeth Hålien (t.v.) og Marita Østborg, leder og abvdelingsleder ved miljøtjenesten i Vang, er fornøyd med det arbeidet Innovangsjon har gjort med å gjøre kommunen mer attraktiv.

Hanna Skotheim

Det er særlig rekrutteringen av vernepleiere i store, faste stillinger som har vært vanskelig. Når Fontene besøker kommunen, er det utlyst en vernepleierstilling i kommunen. Søkerne til denne kan telles på én hånd.

Marita Østborg, avdelingsleder i miljøtjenesten i Vang, tror det kan være lite søkere fordi det rår en del misforståelser om det faglige arbeidet som gjøres i små kommuner.

– Flere tror det er lite utfordringer å hente i små kommuner og at det er lite samarbeid mellom de ulike sektorene. Sannheten er derimot at vi i Vang er i en situasjon der ulike profesjoner må være gode til mye og at vi må være svært fleksible. Jobber du for eksempel i en bolig til vanlig, kan du bli kalt inn til andre steder i kommunen fordi noen trenger din fagkompetanse i et annet tiltak, sier Østborg.

Avhengig av desentralisert utdanningstilbud

Til tross for at Vang lenge har slitt med at flere personer flytter fra enn til kommunen, merker både Halien og avdelingsleder i miljøtjenesten, Marita Østborg, at flere har hørt om Vang. Det mener de er takket være Innovangsjon, den lokale virksomheten som jobber for å øke innbyggertallet i kommunen ved å gjøre stedet mer attraktivt.

– Vang er langt fra utdanningsinstitusjonene og det er langt til fjells, men det har vært bedre søking til flere ulike typer stillinger de siste årene. Samtidig er vi veldig klar over at stillinger som sykepleiere og vernepleiere er vanskelig å besette, sier Hallgrim Børhus Rogn, som er daglig leder i Innovangsjon.

For å tiltrekke seg flere folk, har Innovangsjon kjørt rekrutteringskampanjer hvor de samler ulike stillinger slik at det kan være mer attraktivt for par eller venner å søke seg til Vang sammen. Den nevnte vernepleierstillingen ble utlyst samtidig med 19 andre stillinger.

Daglig leder i Innovangsjon, Hallgrim Børhus Rogn (t.h.) og Dag Inge Bruflort, næringsutvikler i samme bedrift, vet at de ikke vil nå målet med 1724 innbyggere innen 2020, men de er likevel optimistiske.

Daglig leder i Innovangsjon, Hallgrim Børhus Rogn (t.h.) og Dag Inge Bruflort, næringsutvikler i samme bedrift, vet at de ikke vil nå målet med 1724 innbyggere innen 2020, men de er likevel optimistiske.

Hanna Skotheim

– Har vi flaks, ser kanskje et par muligheten for at begge kan få jobb, og da har vi klart å rekruttere noen, sier Dag Inge Bruflort, som er næringsutvikler i Innovangsjon.

Målet til Innovangsjon er at det i 2020 skal bo 1.724 innbyggere i Vang. Kommunen vil ikke komme til å nå det målet innen da, men Rogn og Bruflot i Innovangsjon er sikre på at Vang vil klare det en dag. For at det skal skje, er det svært viktig at høgskolene kan tilby både deltid og desentralisert utdanning, ifølge Elisabeth Hålien og Marita Østborg i miljøtjenesten.

De har selv begge blitt vernepleiere ved at de kunne ta desentralisert utdanning.

– Etter ungdomsskolen er det mange som flytter på hybel fordi det er langt til videregående skoler. Vi må forsøke å få disse til komme tilbake. Når det gjelder høgskoleutdanning, er dette enda lengre unna. I dag har vi tre av våre ansatte som nå er i slik deltidsutdanning. Legges dette tilbudet ned sliter vi virkelig, sier Hålien.

27.11.2019
14:20
27.11.2019 15:27