Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I 2031 må alle ansatte i kommunalt barnevern med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet ha mastergrad. Innen den tid må de som allerede er ansatt i det kommunale barnevernet, ta videreutdanning for å oppfylle de nye kravene. Ved Høgskulen på Vestlandet er de i gang med å realisere dette kravet, ni år før fristen går ut.

– Vi svarer godt på bestillinga fra myndighetene og gjør samtidig noe som er enda bedre, sier Svanaug Fjær, instituttleder ved Institutt for velferd og deltaking ved høyskolen.

Ulike retninger

I forbindelse med den nye barnevernsloven som trådde i kraft i januar, er det bestemt nasjonale retningslinjer for to nye utdanninger: masterutdanning i barnevernsarbeid som er en tverrfaglig masterutdanning og masterutdanning i barnevern. I utgangspunktet kan hvert studiested selv bestemme hvilke utdanninger de ønsker å tilby. Men skal utdanningsinstitusjonene tilby utdanning innenfor disse to masterutdanningene, må de følge forskriftene som er bestemt.

Den nye masterutdanningen ved høyskolen, Master i Sosialvitskap, består av tre ulike studieretninger. for barnevernsarbeid, samfunnsarbeid og miljøterapeutisk arbeid. Den første fyller kravene i forskriften.

– Som kvalifisering for arbeid med barn og unge på institusjoner, vil masteren i miljøterapeutisk arbeid også gi viktige bidrag. Og så er masteren i samfunnsarbeid vesentlig med tanke på arbeidet med barn og unge i lokalsamfunnet utover barnevernet, for eksempel i ulike lavterskeltilbud, opplyser Svanaug Fjær.

Bred kompetanse går tapt

Instituttlederen mener myndighetenes innsats for kompetanseheving bygger på en for snever forståelse av hva som er behovet. Den nye masterutdanningen mener hun derimot gir et bedre studietilbud som vil styrke arbeidet mot barn og unge.

– Masterutdanning har en stor verdi for kvaliteten i velferdstjenestene, men jeg har reagert på at satsinga fra myndighetene er retta så mye mot en spesifikk kvalifisering inn mot spesifikke problemer i dagens barnevern. Det er grenser for hvor funksjonelt og godt det er å spisse mastertilbudet for mye. Det er flere ulike kvalifikasjoner som er viktig når kompetansen i barnevernet skal heves, sier instituttlederen.

Hun mener mye nødvendig og bred kompetanse går tapt når satsinga blir så smal. Derfor har Høgskulen på Vestlandet vært opptatt av at den nye masteren skal favne vernepleie, sosialt arbeid og barnevern.

Svanaug Fjær er instituttleder for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet.

Høgskulen på Vestlandet

Fra bachelor til master

Den nye mastergraden har oppstart til høsten, er samlingsbasert og vil ha opptak ved Campus Bergen. Fra før av kan høyskolen tilby master i familieterapi og i relasjonell praksis og master i psykisk helse og rusarbeid. 

– Totalt sett har vi nå et bredt spekter med tverrfaglige tilbud som kan bidra til masterkvalifiseringen og bredden i kompetansen for de som skal jobbe i barnevernet i fremtiden, sier Fjær.

Ønsker du å søke på den ene studieretningen, Master i barnevernsarbeid, må du ha bachelorgrad i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Du kan også søke med en annen bakgrunn, men da må du ha minst ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Håpet til Fjær er at flest mulig med bachelor går direkte videre på master før de finner seg en jobb.

– Innenfor fagene barnevern, vernepleie og sosialt arbeid har vi ingen sterk tradisjon for å gå videre på master. Det har vært oppfattet som greit å gå ut i jobb etter bachelor. Så vi trenger litt kulturforandring der.

Instituttlederen mener det er viktig for kvaliteten og tempoet i kompetansehevingen at det er en god gruppe som går direkte fra bachelor til master. For de som ønsker å jobbe noen år før de går videre på master, kan det være flere som ønsker seg fleksible løsninger. Det ser Fjær på som en utfordring.

– Masterutdanningen settes i gang som et heltidsstudium. Utfordringen da er å utvikle studiet videre slik at det kan tas på deltid. Der jobber vi nå med flere aktuelle løsninger.