Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Da David Stranheim (33) fikk et anfall på vei til jobb for et drøyt år siden, dro han ikke hjem.

Han gikk inn på kontoret til lederen. Han gråt og fortalte om ubehaget han opplevde.

Allerede da spurte lederen ham: «Hva skal til for at du skal orke å komme på jobb?»

– Det var lettere å være åpen enn jeg trodde. Det viser at det er lov å ha det vanskelig, sier David Stranheim, miljøterapeut ved Barkåker ungdomssenter akutt i Vestfold.

Han hadde jobbet ved institusjonen i et år da han ble syk med psykiske utfordringer. Selv om det skyldes bakenforliggende personlige grunner, mener han det var situasjoner i jobben som utløste det. Det ble for mye.

David Stranheim er miljøterapeut ved Barkåker ungdomssenter akutt i Vestfold.

Anne M. Odland

– Jeg var i prøvetiden til fast ansettelse og var usikker på hvor ærlig jeg skulle være. Jeg var redd for å miste jobben. Det er ikke lett å si at «dette klarer jeg ikke», men jeg tok en sjanse på at det ville gå bra, sier han.

De ble syke av jobben. Nå forteller kvinnene hvordan det kunne vært unngått

Meldinger på mobil

Han lener seg over bordet og viser fram flere meldinger på mobilen mellom ham og nærmeste leder. I en av meldingene skriver miljøterapeuten at han har en tung dag og vil at de skal vite hvorfor han ikke er på topp denne dagen.

«Velkommen hit i hvert fall», svarer lederen.

Anne M. Odland

Den tette oppfølgingen fra arbeidsgiver fra han ble syk, mener Stranheim er nøkkelen til at han har klart å komme tilbake. Nå jobber han 80 prosent stilling på institusjonen og er sykmeldt en dag i uka når han går i behandling.

– Det som gjør at jeg har fått det til, er at jeg turte å være ærlig og at lederne skjønte hvorfor jeg ble syk. Jo mer jeg delte, dess mer opplevde jeg at de forsto og la til rette, sier han.

David Stranheim mener det hjalp at han ikke falt utenfor arbeidsmiljøet den tiden han var sykemeldt.

Anne M. Odland

Høyt sykefravær

Sykefraværet ved Bufetats institusjoner har vært høyt de siste årene. I 2023 var det samlede sykefraværet 9,8 prosent. Målet er et sykefravær under 8 prosent.

I alle regionene er det langtidsfraværet som dominerer, og fraværet er særlig høyt på noen av institusjonene.

I rapporten «Nærvær og sykefravær i Bufetat» fra 2024 pekes det på at det er sammenheng mellom sykefravær og turnover, utstrakt vikarbruk, krevende plasseringer og omstillinger som gir emosjonelle belastninger. Slitasje på eldre arbeidstakere i institusjonene kan også være betydelig.

I 2023 deltok Barkåker ungdomssenter akutt i et sykefraværsprosjekt for institusjoner med høyt sykefravær.

Ledelsen, tillitsvalgte, verneombud, HR i Bufetat region sør og Nav arbeidslivssenter jobbet sammen om forebygging og oppfølging. Dette året var sykefraværet ved institusjonen 17 prosent.

Etter å ha vært med i prosjektet er enhetsleder Ingunn Kristine Mosand Thorsen blitt mer bevisst hvilke muligheter som finnes for de som blir syke og hva institusjonsledelsen kan gjøre av tilrettelegging.

Enhetsleder Ingunn Kristine Mosand Thorsen.

Anne M. Odland

– Vi jobber bedre enn før med å få til nærvær, men alle skal ikke tilbake, sier hun og utdyper:

– Ingen har lyst til å slutte, men med slitasje over lang tid er det noen ganger sånn det må bli. Da kobler vi inn Nav og ser hvilke muligheter som finnes for dem, sier Thorsen.

Tør å være pågående

Ved en akuttinstitusjon er sykmeldinger nesten ikke til å unngå, mener hun.

Når en arbeidstaker melder seg syk, spør ledelsen med en gang om det er arbeidsrelatert.

– Det er så viktig å få vite dette tidligst mulig. Er det omgangssyke, ja, da snakkes vi når det er over. Hvis sykdom eller skade skyldes forhold på jobben, er det viktig å få tak i hva det er, sier Thorsen.

Etter å ha vært med i sykefraværsprosjektet, tør hun å være mer pågående overfor den syke.

– Man vil ikke mase på en som er syk, men jeg er blitt oppmerksom på hvor mange ting jeg kan iverksette, sier hun.

Hun spør alltid om det er noen hjemme som ivaretar den ansatte og om vedkommende trenger noe fra dem.

– Vi kan tilby samtale med leder, psykolog, eller be om bistand fra arbeidslivssenteret i Nav. Jeg spør, «hva skal til for at du skal komme tilbake?» Den samtalen tar jeg etter tre ukers tid.

Det er ingen fast definisjon på hva som er langtidsfravær, men Thorsen regner fravær over 25 dager.

Fikk anfall på vei til jobb

Stranheim synes det er fint å tenke på at han er en av de som har vært ute fra jobb i lang tid, men som er tilbake.

– Med beinbrudd så vet man omtrent hvor lang tid det tar å bli frisk. Slik er det jo ikke når «hodet» rammes, sier han.

I flere måneder var han 80 prosent sykemeldt og gjorde kontorarbeid de dagene han var på jobb.

– Det har hatt mye å si for meg at jeg ikke havnet utenfor arbeidsmiljøet, sier han.

Avdelingsleder Jørn Enger har hatt jevnlig kontakt med Stranheim i perioden han har vært syk og mener miljøterapeuten har vært en «eksemplarisk ansatt» fordi han har vært så åpen og ærlig.

Miljøterapeut David Stranheim (t.v) og avdelingsleder Jørn Enger har en åpen tone.

Anne M. Odland

– Jeg tror det er viktig at ansatte holder kontakt med arbeidsplassen og kommer innom for lunsj og møter. Vi kan ikke kreve oppmøte fra sykmeldte, men det er fint hvis det blir en slik holdning, sier Enger.

Har forventninger

Nå er Stranheim tilbake som miljøterapeut på avdelingen der ungdommene bor. Han kan ha tunge dager fremdeles.

– Jeg forventer ikke å få andre oppgaver, men det hjelper å si fra om hva slags dag jeg har, sier han.

Enhetsleder Thorsen understreker at det ikke hadde vært aktuelt å ha Stranheim tilbake på jobb i miljøet med ungdommene dersom de var usikre på om han ville klare å regulere seg selv.

– Han er ingen tikkende bombe, men en dyktig ansatt vi vil ha på jobb, sier hun.

Ledelsen ved tinstitusjonen ønsker å tilrettelegge for at sykemeldte kan jobbe noe. Samtidig er de avhengig av å ha personell som klarer jobben som skal gjøres. 

Anne M. Odland

– Forventer du at en som har vært sykmeldt vender tilbake som den sammen personen som før han ble syk?

– Det er vanskelig det der, for noen forventninger har vi jo, til at de kommer tilbake og gjør hele jobben, sier hun.

De kan tilrettelegge slik at arbeidstakere med sykemelding kan få andre oppgaver ved institusjonen. Det kan være snakk om kortere dager, at man jobber dag og kveld i stedet for natt, eller fritas for dokumentasjonsarbeid en periode.

Men Thorsen mener det ikke er en varig løsning.

– For en kort periode kan vi finne tilpasninger, men vi er avhengig av at miljøterapeutene klarer hele jobben. De må kunne skrive gode, faglige dokumenter, kjøre bil, løpe etter en ungdom, vaske, alt det som hører med, sier hun.

Ærlig om risiko

Etter å ha vært med i sykefraværsprosjektet er ledelsen blitt mer klar over hva de kan gjøre for å forebygge sykefravær og få til nærvær. Allerede når de intervjuer søkere til stillinger er de ærlige om hva som kan være hverdagen ved en akuttinstitusjon.

– Vi viser fram bilder av knuste vinduer og dører. Vi er så redelige som det går an. Vi er ikke tjent med at en ansatt ikke er godt nok forberedt på hva jobben innebærer, sier Enger.

Avdelingsleder Jørn Enger.

Anne M. Odland

Ansatte må være forberedt på å håndtere rusa ungdommer som utagerer. Trusselsituasjoner kan oppstå: Noen kan løsne et belte og true med å slå hvis de ikke blir kjørt et sted eller servert maten de vil ha.

– Ansatte har opplevd at en ungdom henter kniv på rommet eller finner steiner ute, og man kan få en ungdomsgjeng mot seg, eller bli ropt til opp i ansiktet. Dette er ubehag som gir høy puls, sier Enger.

Etter alle vakter er det 20 minutters evaluering og samtale om hva som fungerte på vakta og hva som ble vanskelig.

Tilbud om psykolog

Både psykologtjeneste og bedriftshelsetjeneste kobles inn ved behov.

– På en akuttinstitusjon er det perioder med trusler og vold. Når det pågår over lang tid, fører det til at noen sliter seg helt ut. Men hos oss er det lov å si at nå er jeg sliten. Man kan få samtale med psykolog eller leder, sier Thorsen.

– Må man forvente at mange ansatte ved en akuttinstitusjon blir langvarig syke?

– Det er en risiko, for arbeidet er krevende. En del av de som har vært sykmeldt over lengre tid er godt voksne som nok har kjent slitasje over flere år, sier Thorsen.

Jørn Enger understreker at de er blitt mer bevisste på hva et trygt arbeidsmiljø betyr og hvordan de skaper det.

– Det handler om at vi som jobber sammen må kjenne hverandre godt. Vi må kunne stole på kollegaene, vite at de andre kommer løpende til ved behov og at man vil hverandre vel, sier han.