Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Hege Tyssø Bergan (52) er ikke i tvil om at sykefravær ved barnevernsinstitusjoner kan forebygges.

Det er halvannet år siden hun ble sykmeldt fra Barkåker ungdomssenter akutt i Vestfold, etter å ha jobbet ved institusjonen i 18 år.

De siste fem årene før hun ble syk, jobbet hun som våken nattevakt. De var to på vakt i flere år, før bemanningen ble økt til tre.

– Jeg fikk en psykisk smell. Det kunne vært unngått med bedre forebygging, mener hun.

Etter å ha fått sykepenger i et år, får hun arbeidsavklaringspenger. Det kan hun motta i tre år, før hun må vurdere å si opp stillingen.

– Det er kjempevanskelig å tenke på. Jeg elsker jobben min og synes det er bittert at jeg har havnet der jeg har, sier hun.

Hege Tyssø Bergan har vært i rehabilitering på en gård etter at hun ble sykemeldt.

Privat

– Mange sliter seg ut

Flere statlige barnevernsinstitusjoner har høyt sykefravær, og langtidsfraværet dominerer.

Ved Barkåker ungdomssenter akutt var fraværet 17 prosent i 2023. I 2024 ble det redusert til 12 prosent.

Enhetsleder Ingunn Kristine Mosand Thorsen bekrefter at flere av de som har vært langtidssykmeldte fra akuttinstitusjonen er godt voksne arbeidstakere. Hun er gjort kjent med innholdet i artikkelen.

– Det er en stor belastning å jobbe på akuttinstitusjon på grunn av ungdomsgruppa vi tar imot. Det er synd at mange sliter seg ut, for barnevernsinstitusjoner trenger godt voksne med erfaring, sier hun.

Ingunn Kristine Mosand Thorsen ble enhetsleder ved institusjonen Barkåker i 2021.

Anne Myklebust Odland

Lenger ned i saken kan du lese hva mer hun sier om sykefravær.

Må få snakke med psykolog

Bergan mener alle ansatte på institusjon bør få fast oppfølging fra psykolog med individuelle samtaler.

Evaluering etter hver vakt i plenum har ikke vært godt nok for henne.

– Jeg klarte ikke være åpen om følelsene i samtalene, sier hun.

Hun la også bånd på seg for ikke å skape uro i gruppa. Hun var mer opptatt av å ivareta kollegene framfor seg selv.

I en lang periode kastet hun opp før hun dro på jobb, uten at hun skjønte hva det handlet om.

En dag klarte hun ikke stå opp. Da ble hun sykmeldt og fikk tilbud om samtale med psykolog gjennom bedriftshelsetjenesten.

– Jeg fikk først tre timer og søkte om tre timer til. Men det monner jo ikke i det hele tatt, man skummer overflaten, sier hun.

Nå får hun samtale hver 14. dag.

David var redd for å miste jobben. Da valgte han å være åpen med sjefen

Mange frustrasjoner

– Vet du hva som utløste at du ble syk?

– Jeg har båret på mange frustrasjoner over tid. Dette burde jeg ha bearbeidet med en profesjonell da jeg var i jobb.

Ofte opplevde hun at personalet ikke var samkjørte overfor ungdommene. Hun så flere kolleger skjelve på jobb.

– Slike ting er vondt å se. Jeg hadde også to nattevakt-kolleger som ikke orket mer og som sluttet, sier hun.

Hun klarte ikke å ivareta ungdommene slik hun ønsket og i tråd med egne verdier.

– Det er mye omsorg i å sette grenser, men måten vi jobbet med ungdommene på var ikke god nok. Jeg følte at jeg bidro til at ungdommene ble verre. Jeg prøvde å snakke om det, men det var ikke lett, sier hun.

– Man kan få samtale

Etter å ha vært med i et sykefraværsprosjekt i 2023 er ledelsen ved Barkåker ungdomssenter akutt blitt mer klar over hva de kan gjøre for å forebygge sykefravær, forteller leder Thorsen.

– Ansatte etterlyser regelmessig oppfølging fra psykolog om alt man opplever i jobben. Kan det gis?

– Etter alle vakter er det 20 minutters samtale om hva som fungerte og hva som ble vanskelig. Både psykolog- og bedriftshelsetjeneste kan kobles inn ved behov, sier Thorsen.

På en akuttinstitusjon er det perioder med trusler og vold.

– Når det pågår over lang tid, fører det til at noen sliter seg helt ut. Men hos oss er det lov å si at nå er jeg sliten. Da kan man få samtale med psykolog eller leder.

– Må man forvente at mange ansatte ved en akuttinstitusjon blir langvarig syke?

– Det er en risiko, for arbeidet er krevende. Man må være forberedt på hurtige omstillinger. Det kan komme ungdommer til oss hele døgnet. En del av de som har vært sykemeldt over lengre tid har nok kjent slitasje over flere år, sier hun.

Utagerende ungdommer

Bergan beklager at et skjermingsrom ble stengt den siste tiden hun jobbet ved institusjonen. Dette skjedde etter et tilsyn.

– Det ble en påkjenning å håndtere utagerende ungdommer i fellesarealer uten å skjerme dem fra hverandre, sier hun.

Hun mener dette bidro ytterligere til slitasje på henne. Hun sier også at hun måtte ringe etter ekstra nattevakter hvis en kollega ble skadet eller syk og at det ikke var gode rutiner for dette på institusjonen. 

Leder ved institusjonen er gjort kjent med kritikken fra Bergan. Om skjermingsrommet som ble stengt i 2019 påpeker Thorsen at det skjedde etter besøk fra Sivilombudsmannen som anbefalte avvikling.

Kjenner sorg

Bergan savnet at det var en tydelig plan for arbeidet og hadde ønsket at ledelsen var mer åpne om ulike avgjørelser.

– Tenker du at sykemeldingen din skyldes langvarig slitasje?

– Ja, det kan man kanskje si. Det er en sorg å tenke på at jeg ikke skal jobbe med ungdom mer. Jeg må tenke på noe annet å gjøre. Den sorgen er vond.

– Ville bedre tilrettelegging på arbeidsplassen fungert for deg?

– Jeg tror ikke det. I en periode forsøkte jeg å jobbe i 20 til 40 prosent stilling, men det fungerte ikke. Jeg sov i nesten et halvt år den første tiden jeg var syk. Ingen tilrettelegging ville nyttet da.

Har sagt opp

Barnevernspedagog Wencke Strand (54) ble sykmeldt fra institusjonen på Barkåker i 2022.

Nå har hun sagt opp etter ti år som miljøterapeut ved institusjonen.

– Jeg ble forferdelig omsorgstrøtt. Det skyldes slitasje over lang tid.

Hun mener som kollega Bergan at samtaler med psykolog må komme i tillegg til evaluering av vaktene.

– Vi trenger debrifing med psykolog for å bearbeide alt det vi opplever, sier hun.

– Spurte ledelsen deg om hvorfor du ble syk?

– Ja, det visste de, både hvordan jeg hadde det hjemme og på jobb. Jeg var åpen om utfordringene, sier Strand.

Var ofte redd

Da hun begynte akuttinstitusjonen i 2014 syntes hun det var verdens beste arbeidsplass. Hun var trygg på kollegene.

Så kom en tid hvor det ble mer oppmerksomhet rundt hva som er rettighetene til ungdom. Det skapte usikkerhet.

– Mange av oss ble usikre på grensesetting. Jeg kunne ikke lenger stoppe en 14-åring i døra som jeg mistenkte ville ut og ruse seg på kokain. Slik gikk jeg på akkord med egne verdier. Jeg mistet kontrollen og trua på hva jeg kunne få til, sier Strand.

– Var det det som gjorde at du slet deg ut?

– Ja. Jeg gikk også ofte hjem om kvelden og var urolig for kollegene som skulle jobbe natt. På den tiden var de to, sier hun.

Hun var redd for hva som kunne skje med nattevaktene. Av og til jobbet hun lengre utover kvelden før hun gikk hjem.

– Da jeg kom om morgenen tenkte jeg alltid; er noen blitt skadet i natt? Det tok all kraft. Jeg klarte ikke legge fra meg jobb, sier hun.

– Kunne noe forebygget at du ble syk?

– Det må være god nok bemanning slik at man føler seg trygg. Og så må man slippe å jobbe mot sine verdier. Det kan være mye omsorg i grensesetting. De gode faglige diskusjonene om det er viktige.

Opplevde omsorg

Hun opplevde omsorg fra ledelsen da hun ble sykmeldt. Hun fikk frokost på døra, blomster og ble invitert på kaffe.

De var villige til å tilrettelegge for at hun kunne være på jobb.

I en periode med gradert sykemelding, fikk hun være veileder for ansatte i stedet for å være i miljøet med ungdommene.

– Jeg trivdes med det. Samtidig ble det påpekt at det jeg gjorde ikke var en stilling og at jeg måtte tilbake som miljøterapeut. Det ble et mas som jeg opplevde negativt, for jeg var ikke klar, sier Strand.

Ledelsen rådet henne da til å ta full sykmelding. Det mente Nav også var best i et møte de hadde sammen, forteller Strand.

– Jeg var langt nede og hadde ikke evne til å reflektere rundt situasjonen. Men det er synd at det ikke er mer fleksibilitet ved en arbeidsplass. Arbeidsgiver går glipp av ressurser de kan bruke på andre måter, sier hun.

Hun mener holdningen man blir møtt med er at «hvis dere ikke orker å stå i dette, må dere søke andre jobber».

I høst valgte hun å si opp arbeidsforholdet.

I arbeidskontrakten hennes sto det at hun var ansatt i Bufetat, for tiden Barkåker ungdomssenter akutt.

– Når kontrakten lyder slik, burde det være mulig å bli omplassert til en annen avdeling i virksomheten, sier hun.

– Er jobb ved akuttinstitusjon noe man bør ha bare i noen få år?

– For ungdommene er det viktig med en blanding av unge og erfarne ansatte, så det bør være en jobb man kan ha over tid, sier Strand.

– Vi har klare rutiner

Fontene har spurt regionledelsen i Bufetat sør om arbeidsgiver oftere kan vurdere å omplassere folk med sykefravær innad i Bufetat.

Avdelingsdirektør Geir Olav Bakken svarer:

Bufetat

– Vi har klare rutiner for oppfølging av sykemeldte i Bufetat. Når en ansatt blir sykemeldt vil nærmeste leder ta kontakt for å høre om sykefraværet handler om forhold på jobben, og hva den ansatte trenger, og hvilken tilrettelegging arbeidsgiver eventuelt kan gjøre for at den ansatte skal komme tilbake på jobb. Sammen med den ansatte lager vi oppfølgingsplaner dersom sykemeldingen varer over en tid. 

– I hvilken grad kan arbeidstakere forvente at dere legger til rette for andre oppgaver i en periode? 

– Det er viktig for oss at den ansatte opprettholder kontakten og tilhørigheten med arbeidsplassen. Så langt det lar seg gjøre ønsker vi at tilretteleggingen skjer på den arbeidsplassen der man til vanlig jobber. Hva man kan tilrettelegge for er imidlertid forskjellig fra person til person og hvorfor man er sykemeldt. For mange sykemeldte vil det være vanskelig å for eksempel jobbe ved andre institusjoner, da det krever god psykisk og fysisk helse å jobbe på alle våre institusjoner, også omsorgsinstitusjonene.

Tillitsvalgt ble sykmeldt

Tillitsvalgt for FO ved Barkåker ungdomssenter akutt, Ann-Sofie Franck-Ring har selv vært sykmeldt i 11 måneder etter en skade hun fikk under trening i trygghet og sikkerhet på jobb. I tre måneder har hun vært midlertidig omplassert til fosterhjemstjenesten i Bufetat.

Neste uke skal hun tilbake for fullt som miljøterapeut ved Barkåker ungdomssenter akutt.

– Jeg måtte mase for å få til en ordning for meg, sier hun.

Ann-Sofie Franck-Ring mener arbeidstakere med gradert sykemelding bør kunne få andre oppgaver for en periode. 

Kasper Holgersen

Hun mener tilrettelegging i arbeidsforholdet kan bli mer fleksibelt.

– I arbeidskontraktene står det at vi er ansatt i Bufetat, for tiden Barkåker. Da burde det være en selvfølge at arbeidsgiver kan bruke oss flere steder, sier hun.

Hun mener det bør være mulig å få ned sykefraværstallene med bedre forebygging og med god oppfølging.

– Jeg kunne vært tilbake lenge før med riktig tilrettelegging. Man kan være syk på mange måter og fungere på mange måter.

Hun mener arbeidsgiver må bli flinkere til å spørre om hva kan vi gjøre for deg? Og hva kan du gjøre selv?

– Når man er langvarig sykmeldt blir man fort litt glemt, sier hun.

Franck-Ring legger til:

– Man kan lure på om ledelsen synes det er enklere eller billigere om en arbeidstaker er hundre prosent sykmeldt.

– Alle skal ikke tilbake

Enhetsleder Thorsen svarer at det alltid lønner seg å ha folk i arbeid framfor at de er sykmeldte.

– Vi har personal som har personlig egnethet og faglighet som er viktig for drift på institusjonen, så vi ønsker at våre ansatte skal være i jobb, sier Thorsen.

De vil tilrettelegge for at sykmeldte kan jobbe noe. Samtidig er de avhengig av å ha personell som klarer jobben, påpeker hun.

– Alle skal ikke tilbake. Da kobler vi inn Nav og ser hvilke muligheter som finnes for dem, sier Thorsen.

– Ingen varig løsning

For kortere perioder kan ledelsen gi arbeidstakere andre oppgaver.

Men Thorsen mener det ikke er en varig løsning.

– For en kort periode kan vi finne tilpasninger, men vi er avhengig av at miljøterapeutene klarer hele jobben. De må kunne skrive gode, faglige dokumenter, kjøre bil, løpe etter en ungdom, vaske, alt det som hører med, sier hun.

Hun kan ikke uten videre omplassere folk som er gradvis sykmeldt.

– Vi kan ikke plassere folk andre steder hvis det ikke er en stilling. Den fleksibiliteten finnes ikke, mener hun.