JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Byråd om boligmangel for alvorlig syke: – Det er ikke vilje eller penger det står på

Bergen kommune innvilger vedtak på tilrettelagte boliger til alvorlig psykisk syke personer, men uten å ha noen bolig å gi dem. 51 personer står nå i kø.
Bergen kommune har ikke nok boliger til psykisk syke personer som får innvilget dette. - Boligprogrammet burde vært realisert før, sier byråden.

Bergen kommune har ikke nok boliger til psykisk syke personer som får innvilget dette. - Boligprogrammet burde vært realisert før, sier byråden.

Tuva Åserud/NTB

anne@lomedia.no

Det er en stor økning av psykisk syke personer på venteliste for tilrettelagte botilbud i Bergen kommune. Ved utgangen av 2022 var det 59 personer på venteliste, mot 34 året før. Totalt har kommunen 348 plasser i tilrettelagte botilbud med ulik grad av bemanning for mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer. Det går fram av byrådets årsmelding for 2022.

Akkurat nå er det 51 personer som er innvilget vedtak i tilrettelagte botilbud som ikke har fått plass.

Mikael Chiaramonte (37) er en av dem. Han har alvorlig sinnslidelse og rusavhengighet og fikk innvilget vedtak om bolig i november 2021. Han står ennå på venteliste, men vet ikke hvor i køen han er.

Ikke nummerert venteliste

Fontene har spurt byrådsavdelingen hvordan køsystemet fungerer og om det er slik at utskrivningsklare pasienter fra sykehus eller fengsel prioriteres. Vi får opplyst dette:

«Det opereres ikke med en nummerert venteliste der «du rykker stadig fram i køen». Tjenesten er behovsprøvd og det er en kontinuerlig vurdering av hvem som til enhver tid har størst behov, hvilken kategori det er ledig i og sammensetningen i det tilrettelagte botilbudet. For eksempel vil vi forsøke å unngå at personer i aktiv rus skal tildeles plass i et botilbud med unge sårbare uten rusutfordringer».

BAKGRUNN: Mikael får ikke boligen han har krav på. Det sliter ut Lene i Nav

Bygging kommer i gang

Byråd for barnevern og sosiale tjenester i Bergen, Line Berggreen Jacobsen (Ap) vil ikke kommentere saken til Chiaramonte, men uttaler seg generelt om boligsituasjonen i kommunen. Hun viser til boligprogrammet fra 2017 hvor det i bystyret ble vedtatt 250 nye kommunale boliger. 125 av disse skal bygges for mennesker med utfordringer innen rus og psykisk helse.

– Heldigvis har vi nå gjennomføringsvedtak på trappene, så bygging kommer i gang, sier hun.

– Hvorfor er Bergen kommune så bakpå med dette?

– Vi skulle gjerne ha realisert disse boligene raskere. Det er ikke vilje eller penger det står på. Det har vært vanskelig å finne tomter, sier hun.

Motstand i nabolag

Hun sier det har vært betydelig motstand mot å få slike typer boliger i etablerte nabolag.

– En politisk målsetting har også vært at man ønsker å redusere antall boliger på hvert sted for å unngå større grupper sammen, sier hun.

Hun understreker at hun har stor forståelse for frustrasjonen boligmangelen skaper.

– Vi har en rekke kommunale boliger med oppfølgingstjenester og jobber også med å flytte beboere til lavere omsorgsnivå når de er klare for dette. Det skaper en viss utskifting blant beboerne.

– Ansatte i Nav, som Fontene har intervjuet, mener det er en sikkerhetsrisiko for samfunnet at personer med alvorlig sinnslidelse og rusutfordringer ikke får et hjem. Hva mener du om det?

– Det er en del av en stor og kompleks samfunnsutfordring, der fremskaffelse av boliger er et av flere viktige tiltak. Arbeidet med å få på plass tilrettelagte boliger haster veldig, sier Jacobsen.

Presser kapasiteten

Nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten gjør at pasienter blir fortere skrevet ut enn tidligere, påpeker Jacobsen.

– Vi må anerkjenne at dette presser kapasiteten voldsomt. Vi trenger flere boliger, og så må vi sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern går opp. Dette er del av et større samfunnsspørsmål og et nasjonalt ansvar. Derfor er jeg glad for at regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse adresserer dette, sier hun.

– Ansatte i sosialtjenesten i Nav Bergenhus beskriver en stor arbeidsbelastning ved å jobbe i et system der brukerne ikke får det de har krav på. En leder i Nav er bekymret for at ansatte ikke skal orke å jobbe med de mest krevende brukerne. Deler du bekymringen?

– Jeg har forståelse for at det er krevende å være i kontakt med frustrerte brukere. Det er del av kompleksiteten på et Nav-kontor. Det er enhetsledernes ansvar å ivareta dem i rollen, men det er viktig for meg å si at det både er vedtatt og satt av penger til å bygge flere boliger i Bergen, sier hun.

LES OGSÅ: Etter Nav-drapet i Bergen: 25 ansatte har sluttet hittil i år

– Vond historie

Hilde Onarheim (H) leder utvalg for helse og sosial i bystyret i Bergen. Hun har lest Fontenes artikkel om Mikael Chiaramonte som står i boligkø.

– Det er en vond historie. Og han er ikke den eneste. Antallet som står i kø øker, sier hun.

Hilde Onarheim (H) leder utvalg for helse og sosial i bystyret i Bergen.

Hilde Onarheim (H) leder utvalg for helse og sosial i bystyret i Bergen.

Hans Jørgen Brun

Høyre er bekymret for situasjonen. I bystyret onsdag denne uken ber de byrådet intensivere etablering av boliger til mennesker med alvorlig psykiske lidelser og rusutfordringer.

– Dette byrådet har vært veldig bakpå, sier hun.

Hun mener byrådet har gjort det vanskelig for seg selv å finne tomter, fordi de valgte å legge mange byområder grønne i kommunens arealplan noen år tilbake i tid.

– Så har de lett etter areal i etablerte bomiljøer med barnehager og lekeplasser, og der er motstanden stor. Det skaper frykt og uforutsigbarhet hos innbyggere å ha labile personer i nabolaget, sier hun.

LES OGSÅ: Mann drapstruet Nav-ansatt i Bergen. Nå er han sluppet løs

Onarheim mener det nå er et stort nasjonalt anliggende å se på samhandlingsreformen, der oppgaver fra spesialisthelsetjenesten ble overført til kommunene.

– Vi går ikke inn for å reversere reformen, men den må forbedres. Menneskene som skrives ut fra psykisk helsevern skal ha livskvalitet, ikke bare et tak over hode.