Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Et klart flertall av ledere og ansatte i barnevernet mener det trengs flere tiltak for å forebygge kulturelle misforståelser med familier.

Det går fram av Barnevernsbarometeret, som er en årlig spørreundersøkelse til ansatte og ledere i det kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Ledere og ansatte i barnevernstjenestene er samstemte om at språkbarrierer og mangel på kulturkompetanse har gitt utfordringer, særlig knyttet til det å vurdere omsorgskompetanse hos foreldre og hjelpebehov hos familier.

Dette har blant annet skjedd når barnevernstjenesten ikke fikk tak i tolk, eller tolken ikke var kvalifisert.

Det er særlig tre tiltak som ansatte vil ha: Bedre tilgang på kvalifisert tolk, økt formell kulturkompetanse og mer kompetanse om barn som vokser opp i krysskulturelle familier. 

Forskerne bak Barnevernsbarometeret definerer ikke bregrept kulturkompetanse, men har overlatt til respondentene selv å legge sin forståelse til grunn. «Det virker rimelig å anta at dette handler om kompetanse på forskjellige kulturers forståelse av barndom, oppdragelsesformer og likestilling», står det i rapporten.  

Nasjonal tolketjeneste

For to år siden etterlyste Younas Mohammad-Roe en nasjonal døgnåpen tolketjeneste da han møtte daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe i et innspillsmøte om hva som må til for å styrke arbeidet med minoriteter i barnevernet. 

Elizabeth Langeland Gracia, Kjersti Toppe og Younas Mohammad-Roe i forbindelse med innspillsmøtet i 2023 om arbeid med minoriteter.

Anne Myklebust Odland

Han er leder ved Barnevernvakten i Oslo og opplever at det kan være svært tidkrevende å få tak i kvalifiserte tolker.

– Det er ingen endring i løpet av de siste to årene. Tilgjengeligheten er ikke blitt bedre, sier han.

Barnevernvakten i Oslo bruker tolkeregisteret i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), men kan bruke mye tid på å finne tolker som er tilgjengelige.

Noen ganger må ansatte i Barnevernvakten ringe rundt til tolker midt på natta, uten å vite hvem som er ledig for oppdrag.

– Det er viktig med rask tilgang til en god tolk i akutt-arbeidet. Vi er pliktig etter loven å bruke kvalifisert tolk og det er mye faglig kunnskapsstøtte i det, men det må bli enklere å få tak i dem, sier Mohammad-Roe.

Han understreker hvor viktig kommunikasjon er og at foreldre må få uttrykke seg på førstespråket sitt. Dårlig kommunikasjon kan føre til at verken sosialarbeidere eller klienter får uttrykket det de vil. Det blir misforståelser, informasjon glipper og medvirkning blir vanskelig å få til.

– Når tolken ikke er dyktig nok, kan det også gjøre at man får uriktig informasjon, og det kan gå utover rettssikkerheten, understreker han.

Mer kulturkompetanse

Som leder ved Barnevernvakten legger han vekt på at de ansatte skal være nysgjerrige på familienes bakgrunn og situasjon og at de selv reflekterer over sitt eget kulturelle ståsted og forforståelsen man har. Han er opptatt av at hver familie har sin egen unike kultur som man må bli kjent med.

– Kulturbegrepet er dynamisk. Man kan ikke definere kultur ut fra landbakgrunn og si «dette er pakistansk kultur». Det blir for snevert.

– Hvilke kulturelle misforståelser kan dere havne i?

– Man kan misforstå hvordan familien oppdrar, setter grenser og organiserer hverdagen. Det er en tendens at man forenkler kulturforståelsen hos dem som ser annerledes ut, mens man lettere ser mangfoldet i egen kultur.

Hvis et barn er sent oppe eller ute på kveldstid, må man finne ut hva det handler om, hvordan hverdagen er, undre seg, stille åpne spørsmål, påpeker han.

Younas Mohammad-Roe er leder ved Barnevernvakten i Oslo.

Hanna Skotheim

– Man må utvide egen horisont ved å erfare flere familier og historier. Dette har vi diskusjoner om hver arbeidsdag. Ved overlapp gjennomgår vi ofte saker og snakker om hvordan vi møtte den enkelte familie.

– Hva er det viktigste tiltaket for å få opp kulturkompetansen?

– Offentlige tjenester bør ha ansatte som speiler samfunnet. Det bør rekrutteres folk med ulikt kjønn, etnisitet, klasse, seksuell orientering. Det har mye å si for møtene med familiene. Tolk er viktig, men bare en del av det større bildet.

– Tolker avlyser oppdrag

Elizabeth Langeland Gracia, seksjonsleder for tjenesteutvikling i barne- og familieetaten i Oslo, framhever hvor viktig det er å bruke kvalifiserte tolker. Hun var blant dem som for to år siden ba ministeren om å få på plass en bedre formidlingstjeneste.

– Jeg har ingen informasjon om at det har bedret seg, sier hun.

Hun mener barnevernstjenestene i bydelene i Oslo er blitt mer bevisst lovkravet om å bruke tolk når det er påkrevet og at de er blitt nøyere med å sjekke kvalifikasjoner. Likevel, det kan være vanskelig å få tak i gode tolker.

Dette bekrefter Nayab Fatima Ahmed, spesialkonsulent for mangfold i Oslo kommune. Hun mener «bestillingskompetansen» finnes, men at ansatte i barnevernet ikke får tak i gode tolker.

– Dette må ministeren gjøre noe med, og direktoratene Bufdir og IMDI må samarbeide mer, sier Gracia.

Gracia mener noe av problemet er at tolker jobber på oppdrag.

– Både UDI (Utlendingsdirektoratet) og domstolene betaler høyere salær enn barnevernstjenestene. Det gjør at noen tolker avlyser avtaler eller sider nei, fordi kommunene betaler dårligere, sier hun.

Et oppdrag i domstolen kan bety en ukes jobb, mens oppdrag i barnevernet kan være en til to timer, påpeker Gracia.

Hun viser til at Oslo kommune har hatt mange møter med blant annet direktoratene Bufdir og IMDI om utfordringene.

– Bergen og Trondheim kommuner har rammefinansiering av tolketjenester og det kan være lurt, eller så man gjøre som Helse Sør-Øst som har avtaler med tolker om hele og halve dager. Det kan gi forutsigbar arbeidstid, sier hun.

Del av puslespillet

Hun understreker, i likhet med Younas Mohammad-Roe, at tolking bare er del av puslespillet som handler om at ansatte må ha bedre kulturkompetanse.

– Vi kaller det mangfoldskompetanse, for arbeid med minoriteter er mer enn etnisitet og språk. De familiene vi skal hjelpe kan ha funksjonsnedsettelser og utfordringer med blant annet kjønnsidentitet, sier Gracia.

– Hvordan kan man øke kulturkompetansen?

– Det må inn i det barnevernsfaglige kvalitetssystemet. Dette er kunnskap alle trenger. Det kan ikke lenger bli sett på som en «sidekompetanse», som man kan ta et ekstra kurs i. Kompetanse på mangfold må gjennomsyre alt vi gjør.

Oslo kommune har laget en egen modulbasert opplæring i mangfold. Kommunen har også et tilbud til ansatte om opplæring i bruk av kvalifisert tolk.

Ahmed legger til at det er varierende hva folk kan.

– Å være åpen og undrende gjelder for alle mangfoldskategoriene, enten det handler om kjønn, funksjonsevne, eller etnisitet.

Noen fallgruver

– Hva er vanlige kulturelle misforståelser?

– Det kan være mange fallgruver, spesielt hvis man ikke er bevisst egne holdninger og forforståelser. Det kan gjøre at man låser seg til hypoteser og blir mindre nysgjerrig, sier Ahmed.

Det finnes eksempler fra praktisk trening i barnevernstjenester i bydelene, hvor det viser seg at ansatte agerer ulikt etter om barnet heter Ida eller Aisha.

– Det er ett eksempel på at man kan legge for stor eller liten betydning i saken.

Hun mener det ikke er satt av nok tid i tjenester til å øve kultur- og mangfoldskompetanse i hverdagen, og at det må få en større plass både i utdanningene og på arbeidsplasser.

Gracia vil ha nasjonale føringer om at alle skal øve på ferdigheter som handler om å forstå mangfold.

– Kultursensitive spørsmål må inn i fagsystemene våre og bli tilgjengelige for alle. Dette er ikke noe hver enkelt tjenestested skal gjøre alene, sier hun.

I Oslo er fagmiljøene i de 15 bydelene store, sett i nasjonal målestokk.

– Der det jobber få folk i barnevernstjenestene, trengs nasjonale retningslinjer enda mer, sier hun.

Gracia jobbet ti år i Stovner barnevernstjeneste i Oslo, et sted hvor en har høy andel av befolkningen har minoritetsbakgrunn.

– Da opplevde vi at ansatte ringte fra hele landet og brukte oss som rådgivningstjeneste. Det sier noe om behovet som er for mer kunnskap, sier hun.

Bufdir: – Kompetansen bør styrkes

Fontene har spurt Bufdir hva de vil gjøre for å bøte på den manglende kulturkompetansen.

– Kultur- og mangfoldskompetanse er viktig for at barnevernet skal møte alle familier på best mulig vis, og både ledere og ansatte trekker fram at denne kompetansen bør styrkes. Bufdir har i flere år finansiert et videreutdanningstilbud og vi har hatt et opplæringstilbud om mangfoldskompetanse. Videre er Nasjonalt samisk kompetansesenter etablert. Senteret skal jobbe for likeverdige tjenester innenfor barnevern, familievern og krisesenter til samisk befolkning. Vi arbeider nå med videreutvikling av opplæringstilbud og verktøy for egenrefleksjon for barnevernet. Vi gjennomfører også en egen kompetansekartlegging hvor vi vil få mer kunnskap om behovene også på dette området. Den skal vi bruke til å vurdere om det er behov for flere tiltak, skriver divisjonsdirektør Tove Bruusgaard i en e-post.

– Er det aktuelt å opprette en nasjonalt døgnåpen tolketjeneste? 

– Bufdir er opptatt av at alle barnevernstjenester skal ha god og stabil tilgang på tolk. Det er en utfordring at det generelt for liten tilgang på kvalifiserte tolker i Norge. Sammen med andre myndigheter med ansvar for tolkeområdet, må vi vurdere nærmere hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige.