Solfrid rød

solfrid.rod@lomedia.no

Onsdag vedtok Stortinget at det likevel ikke skal stilles krav om mastergrad for å jobbe i barnevernet. Dette skjer etter en snuoperasjon fra regjeringen.

Barneombudet, Bufdir og andre instanser har advart mot å lempe på masterkravet, som kom med barnevernsreformen i 2022.

Fagfolk har kalt snuoperasjonen for et svik mot utsatte barn og et farlig signal om at det ikke er så farlig med kompetanse i barnevernet. Men barne- og familieminister Lene Vågslid er trygg på regjeringens lovforslag, også kalt kvalitetsløftet.

– Det er ulike meninger i denne saken, det har vi merket. Jeg mener at saken er snudd helt på hodet av noen av dem som er uenige med oss. Det er ikke sånn at et rigid masterkrav vil sikre kvalitet i tjenestene, sier Vågslid til Fontene.

– Vil fortsatt etterspørre master

Hun mener at dagens krav om master for alle er veldig omfattende og krevende for kommunene å innfri. Det er langt mer fornuftig å gi kommunene frihet til å utvikle kompetansen i tråd med de behovene de ser lokalt, mener Vågslid.

Hun understreker at det fortsatt skal være krav om mastergrad til lederstillinger.

– Hva sier du til kommuner som er godt i gang med å innfri kravet og ansatte som tar master og forventer lønn for den?

– Jeg tror at kommunene fortsatt vil etterspørre master, men jeg mener det er viktig at kommunene selv definerer sine kompetansebehov og at ansatte skal ha muligheter for å heve sin kompetanse gjennom hele yrkesløpet, sier Vågslid.

– Er du ikke bekymret for at regjeringen er på kollisjonskurs med sitt eget fagdirektorat, med Barneombudet og andre aktører på feltet?

– Jeg har fått konstruktive innspill både fra Fagforbundet og FO om at vi trenger mer fleksibilitet og ikke minst trenger vi å rekruttere flere ansatte, fastslår Vågslid.

Lytter til ansatte

Hun forteller at de beste dagene på jobb som barne- og familieminister er de dagene hun er ute og møter barn og unge som har erfaringer med ulike tjenester og de ansatte som jobber der.

– Jeg har merket meg stemmer fra institusjonsbarnevernet som sier at ungdommene først og fremst trenger omsorg, trygghet og kompetente voksne. Og jeg er helt overbevist om at det finnes voksne folk i Norge uten mastergrad som kan gjøre det på en god måte.

Veiledet førsteår

Kvalitet i tjenestene ligger i en kombinasjon av bred kompetanse, erfaring og personlig egnethet, mener Vågslid.

Hun vil at ansatte skal kunne fordype seg og ta ulike videreutdanninger gjennom hele yrkesløpet, og mener at det gir bedre resultat enn at alle tar master tidlig i karrieren.

Et viktig tiltak i regjeringens kvalitetsløft, er et veiledet førsteår for nyansatte, påpeker Vågslid.

– Jeg er særlig opptatt av de nyansatte, at de skal få veiledning og trening. Dette tester vi ut nå, og vi får gode tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, sier hun.

Mange bekymringer

Vågslid overtok som barne- og familieminister da Kjersti Toppe og Senterpartiet forlot regjeringen i vinter. Med den nye jobben fulgte en lang liste med oppgaver som flere statsråder har forsøkt å løse uten hell.

Regjeringen snur, likevel ikke krav om master i barnevernet

Og Vågslid vedgår at hun er bekymret; for at ansatte utsettes for vold og trusler, for at det mangler fosterhjem og institusjonsplasser, for at barn og unge i barnevernet ikke får god nok helsehjelp, for at barn og unge flytter altfor mange ganger, for at ansatte i barnevernet får for mye kjeft og for lite ros, for at det er høy turnover og vanskelig å rekruttere fagfolk.

– Ansatte i barnevernet gjør en av samfunnets aller viktigste jobber. De fortjener mye mer ros, mener Vågslid.

– Problemene i barnevernet er velkjente over tid, men har vist seg vanskelige å løse. Hva får deg til å tro at din regjering skal lykkes?

– Jeg tror virkelig på det vi legger fram i kvalitetsløftet. Det er politikk basert på kunnskap. Veiledet førsteår og kompetanseheving gjennom hele yrkesløpet er viktig. Vi har økt midlene til det statlige barnevernet for å unngå brudd på bistandsplikten, og vi følger opp institusjonsutvalget for å få et bedre tilpasset institusjonstilbud for unge som trenger det.

Tydeligere ansvarsfordeling

Brudd på bistandsplikten betyr at det statlige barnevernet ikke greier å stille med et egnet botilbud for barn og unge som ikke kan bo hjemme. Antall brudd har økt de siste årene, påpekte Riksrevisjonen tidligere i år.

– Vi har sikret betydelige bevilgninger til økt kapasitet på kort sikt. I tillegg skal kvalitetsløftet også bidra til å bedre dette i framtida, ifølge Vågslid.

Et mer fleksibelt institusjonstilbud og ambulante helseteam skal sikre at hver enkelt får et tilbud bedre tilpasset sine behov.

– Dette handler ikke bare om barnevernet, men også om andre tjenester. Det adresserer vi nå på en tydeligere måte. Målet er tydeligere ansvarsfordeling og bedre samarbeid mellom barnevern, helsevesen, skole og politi. 

Vågslid åpner institusjon for barn som begår kriminalitet

– Må være trygt å gå på jobb

Samtidig må ansatte ivaretas og trygges, påpeker Vågslid.

Hun understreker at det er arbeidsgivers ansvar å verne ansatte mot vold og trusler.

– Jeg er glad for at Bufdir jobber systematisk med å lære av hendelser. Det utvikles opplæringsopplegg, og HMS-kravene et skjerpet. Det må være trygt å gå på jobb i barnevernet, fastslår Vågslid.

– Hva er de viktigste innspillene du har fått fra FO og andre fagforbund du møter?

– Når jeg er ute på arbeidsplassene møter jeg dedikerte ansatte som er opptatt av å vise fram alt det gode som skjer der ute. Jeg opplever at de er tydelige på kompetansebehovene i sektoren. Og det lover jeg; selv om jeg myker opp masteren, kompetansehevingen skal fortsette.