Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Regjeringen la fredag fram forslag til endringer i barnevernsloven. Kravet om mastergrad i de kommunale barnevernstjenestene, som skulle gjelde fra 2031, begrenses her til ledere og deres stedfortredere.

I barnevernsinstitusjonene skal praktisk arbeidserfaring telle likt som bachelorgrad.

– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet. Jeg ønsker en ny tilnærming til kompetanseheving, med større vekt på faglig støtte og kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet. Høy formell utdanning er viktig, men vi bør også legge vekt på erfaring og personlig egnethet til å hjelpe barn og familier i krise. Denne endringen vil gi større fleksibilitet når det skal rekrutteres personell, sier barne- og familieminister Lene Vågslid i en pressemelding.

FO: – Spent på oppfølgingen

Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen har tidligere advart mot å gå bort fra masterkravet.

Han er forberedt på sterke reaksjoner ute i praksisfeltet. Både i og utenfor FO er det delte meninger om masterkravet. 

– Noen vil bli skuffet, mens andre blir lettet, sier Kråkenes.

– Er du skuffet?

– Jeg er ikke skuffet, men jeg er spent på hvordan dette vil bli fulgt opp. Når det ikke blir et lovkrav som sikrer kompetanse, blir det et større ansvar for arbeidsgiverne, mener Kråkenes.

Ole Henrik Kråkenes

Hanna Skotheim

Han advarer arbeidsgivere og politikere mot å tolke regjeringens snuoperasjon som signal om de ikke trenger å satse på kompetanse i barnevernet.

– Det er fremdeles samme krav til det faglige nivået på barnevernets arbeid. Det betyr at arbeidsgivere og politikere aktivt må sikre at nødvendig kompetanse er på plass. Samtidig har FO hele tiden vært opptatt av å tenke bredt om kvalitet i tjenestene. Et lovkrav om utdanningsnivå vil ikke aleine sikre kvalitet, hvis ikke ansatte har rammer til å utføre oppgavene sine, sier Kråkenes.

– Noen har sett masterkravet som en brekkstang for å få opp lønna. Vil det nå bli vanskeligere å få uttelling for masterutdanning?

– Jeg skjønner at noen er urolige for det. Men dette mener jeg ikke endrer arbeidsgivers ansvar. Ansatte skal ha uttelling for den kompetansen de bruker i jobben sin. Nå må det jobbes aktivt og bredt for å sikre kompetanse og kvalitet. Det kan være positivt, sier Kråkenes.

Han understreker at han og kollegene skal gå nøye gjennom meldingen. FO har invitert medlemmer og tillitsvalgte til innspillsmøte rett over påske for å høre hva ansatte i tjenestene tenker nå. 

Ingen kursendring i Dalane

– Jeg synes dette er å kaste inn håndkleet litt vel fort. Kravet er jo nettopp innført, sier Tove Ørsland, leder i Dalane barnevern i Eigersund.

Da masterkravet kom, snudde hun seg rundt og fikk kommunen med på et solid lønnsløft for ansatte som tar master, i tillegg til stipend og fridager til studier. Det ble populært. Ansatte står fortsatt i kø for å sette seg på skolebenken igjen, forteller Ørsland.

Det opprinnelige kravet var realistisk, men hvis regjeringen likevel ville lempe på det, kunne de krevd at en viss andel av de ansatte hadde master, mener hun.

– Det er stor forskjell på å si at alle skal ha master og at bare leder og stedfortreder skal ha det. Hva med å heller si at 80 prosent av de ansatte skal ha master? spør Ørsland.

I fjor innførte kommunen «masterlønn» til alle i barnevernstjenesten med mastergrad. Nå står de ansatte i kø for å sette seg på skolebenken.

I Dalane blir det ingen kursendring selv om regjeringen snur. Ansatte med mastergrad bidrar helt klart til å heve kvaliteten, styrker evnen til å vurdere, analysere og bruke det faglige skjønnet, mener Ørsland.

Tove Ørsland, leder i Dalane barnevern.

Simen Aker Grimsrud

Fem år før lovkravet skulle tre i kraft har en tredel av medarbeiderne i Dalane barnevern fullført master. En tredel innfrir kompetansekravet på annen måte, det vil si at de har minst 30 studiepoeng videreutdanning og minst fire års erfaring. Blant den siste tredelen er flere i gang med masterutdanning.

Hun erfarer også at muligheten for å utdanne seg videre er viktig for å holde på de ansatte. I 2021 hadde Dalane barnevern en turnover på nesten 40 prosent. To år seinere var den nede på 3,5.

– Master gir økt anseelse og økt lønn. Vi kommer til å fortsette som nå.

– Hvordan går det med lønna når lovkravet faller bort?

– Hos oss får det ingen konsekvenser. Uttelling for mastergrad er en avtale framforhandlet med kommunen. Men jeg forstår at ansatte andre steder kan bekymre seg for lønnsnivået når lovkravet forsvinner, sier Ørsland.

Partikollega reagerer

Fatema Al-Musawi er delegat på Aps landsmøte og reagerer på sin egen regjerings politikk. Hun jobber på barnevernsinstitusjon og er akkurat ferdig med en mastergrad. Hun har tidligere stilt spørsmål i Fontene om hva som skjer med lønna hvis masterkravet skrotes.

– Hva skjer med lønna mi nå? Får jeg lønn etter kompetanse? Eller får jeg den lønna tjenesten gidder å betale?

Fatema Al-Musawi

Simen Aker Grimsrud

Al-Musawi har opplevd at kompetansen ute i feltet er mangelfull, særlig når det gjelder minoritetsperspektiver. Det gir ingen mening å bare stille kompetansekrav til lederne og ikke til de ansatte, mener hun.

– Vi vedtar mye god politikk her på landsmøtet, men akkurat dette ødelegger litt, sier hun på telefon til Fontene.

Hun lurer også på hva som skjer med alle dem som nå er midt i et masterløp.

– Vil de fortsatt få fri til studier, eller vil lederne bare si at nå er det ikke et krav likevel?

Høyt arbeidspress og emosjonell belastning

Gjennomtrekk eller turnover er et stort problem i både det kommunale og statlige barnevernet. Ifølge tall fra KS, ligger andelen på rundt 17 prosent for den kommunale delen av barnevernet. Da Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2022 skulle undersøke hvorfor, fikk de følgende svar: 
• De ansatte oppgir høyt arbeidspress og emosjonell belastning som viktige årsaker til at mange slutter etter kort tid.

• En høy andel melder også om manglende oppfølging fra ledelsen, manglende kompetanse i møte med svært krevende saker og at arbeidet i barnevernet gir lav status og lønn opp mot den belastningen som arbeidet innebærer.

• Andelen som slutter gjør det krevende å få på plass en ansattgruppe som har lang og god erfaring i å håndtere ulike typer saker og situasjoner.

Bakgrunnen for å innføre kompetansehevingen var at ansatte i de kommunale barnevernstjenestene skal ha best mulige forutsetninger for å løse sine oppgaver og å stå i krevende saker, skriver Barne- og familiedepartementet. De peker på at barnevernets arbeid kan ha svært inngripende karakter, samtidig som barnevernssaker ofte er kompliserte.

Tanken var at en økt kompetanse i barnevernet skulle bidra til å styrke statusen til barnevernet, tiltrekke seg kompetente fagpersoner, og holde på disse.

Barnevernsleder var kritisk til masterkrav: – Er det nå jeg skal si «I told you»?

Krav om høyere utdannelse ble bestemt av Solberg-regjeringen for fire år siden, og loven trådde i kraft i 2023. Ansatte i kommunalt barnevern kunne også oppnå kompetansekravet dersom de kunne dokumentere minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

Det var tidligere barneminister Kjersti Toppe (Sp) som åpnet for å lempe på kvalitetskravene. Da hun sendte forslaget på høring, var FO blant dem som advarte. Det samme gjorde barnevernets fagdirektorat Bufdir og flere kommuner. Kommunenes interesseorganisasjon KS var derimot positiv til å la kommunene selv ta ansvar for kompetanse og kvalitet i tjenestene.

Fontene har bedt statsråden om intervju. Ingen i politisk ledelse har anledning, de er opptatt på Aps landsmøte, opplyser departementet.