Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

To år etter at regjeringen vedtok at alle ansatte i barnevernstjenesten skal ha mastergrad innen 2031, kan kravet bli fjernet. Forslaget fra regjeringen har nå vært på høring.

FO (Fellesorganisasjonen) som organiserer ansatte i barnevernet, er blant dem som har kommet med sine råd til regjeringen.

– Vi har fått mange innspill fra medlemmer og tillitsvalgte, og mange er bekymret for konsekvensen ved å fjerne kompetansekravet, sier Ole Henrik Kråkenes til Fontene.

Han sitter i ledelsen i FO og leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger. Kråkenes forteller at mange er bekymret for at man ikke lenger skal få lønnsmessig uttelling for en mastergrad eller god nok tilrettelegging for å ta master eller videreutdanning.

– Tidligere har vi sett at det har vært begrensede muligheter for kompetanseheving i en travel arbeidshverdag. Vi har også sett at folk søker seg bort fordi de ikke får lønnsmessig uttelling for masteren sin, selv om den er relevant for arbeidet de gjør, sier Kråkenes, som mener det har blitt noe enklere etter at kravet ble vedtatt.

– Handler det bare om penger og tid, eller er dere også bekymret for at kvaliteten i barnevernstjenestene skal bli dårligere?

– Kompetansen er viktig for å sikre kvalitet. Derfor mener vi det må være større insentiv for å ta ekstra utdanning, og det må ikke minst være rom for å gjøre det. Samtidig er vi opptatt av at kompetansekravet ikke er svaret alene på å heve kvaliteten. Systemet må fungere, det må være en god ledelse og gode rutiner for veiledning og opplæring, sier Kråkenes.

Vil lempe på kravene

I april ble det klart at regjeringen vurderer å skrote masterkravet i barnevernet flere år før kravet trer i kraft.

Det var ett av forslagene som ble sendt ut på høring, sammen med forslag til andre endringer i barnevernsloven. Et alternativ er å lempe på dagens kompetansekrav.

– Det handler om to ting. At det kan bli vanskelig for barnevernstjenestene å oppfylle kompetansekravet i 2031. I tillegg sliter tjenestene med stor turnover. Det er vel og bra å få inn unge, nyutdannede, men jeg er bekymret for at vi vil miste mange erfarne ansatte hvis kravet forblir som i dag, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe til Fontene.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe er bekymret for at mange kommuner ikke får tak i nok kompetanse.

Jonas Fagereng Jacobsen

Slik er det i dag

Fra 2031 må ansatte i kommunalt barnevern ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå.

Ansatte som innen 1. januar 2031 kan dokumentere at de har minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet og en videreutdanning på 30 studiepoeng, oppfyller også kravet.

Nå vil regjeringen lempe på kompetansekravene.

Regjeringen foreslår:

• Å fjerne krav om at ansatte med fire års arbeidserfaring fra barnevernet også trenger videreutdanning for å oppfylle kompetansekravet.

• At ansatte med to års arbeidserfaring fra barnevernet kan oppfylle kompetansekravet dersom de har en videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

• Å tydeliggjøre at ansatte som primært jobber med å følge opp barn og familier som får tiltak fra barnevernet ikke er omfattet av kompetansekravet. Det er anslått at dette gjelder om lag 20 prosent av de ansatte i barnevernstjenestene.

Bufdir vil ikke fjerne masterkrav

Nå har forslaget vært ute på høring, og regjeringen har fått inn 126 innspill. FO (Fellesorganisasjonen) som representerer ansatte i barnevernet, støtter ikke forslaget om å fjerne kompetansekrav i barnevernstjenesten eller institusjonsbarnevernet. FO skriver at det nødvendig å stille krav til kompetanse i barnevernet.

De etterlyser heller en drøfting av hvordan man kan oppnå målet som er satt i dag.

Forslaget får heller ikke støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufdir skriver i sitt høringssvar at den spesialiserte kunnskapen som oppnås gjennom en mastergrad er nødvendig for å kunne sikre tilstrekkelig kvalitet i tjenestene og god ivaretakelse av barna og deres familiers rettssikkerhet.

«Dersom kravene til formalkompetanse som stilles til ansatte i barnevernet fra 2031 oppheves før de har trådt i kraft, er Bufdir bekymret for hvilken signaleffekt det kan ha. Etter vårt syn er det en risiko for at dette kan oppfattes i retning av at arbeidet barnevernstjenestene gjør ikke er av en slik art at høy kompetanse er viktig», skriver Bufdir i høringssvaret.

De mener at dagens barnevernslov ivaretar behovene til kommuner der det kan være krevende å rekruttere ansatte med rett kompetanse.

«Dagens barnevernslov åpner for at kommuner på gitte vilkår kan gi midlertidig eller varig dispensasjon fra kravet om master», skriver Bufdir.

KS vil ha bort masterkravet

Kommunenes organisasjon KS er motstander av et masterkrav. De mener at det heller bør formuleres som en anbefaling.

 «KS anerkjenner behovet for styrket kompetanse, men er imot lovfestet masterkrav i det kommunale barnevernet, da det bidrar til å redusere kommunenes handlingsrom som arbeidsgivere», skriver KS.

Derfor er KS positive til mer fleksibilitet i overgangsordningene og eventuelle justeringer i kompetansekravene. De mener det kan styrke rekrutteringen av kvalifiserte ansatte. Flere kommuner sliter med rekruttering i dag.

«KS vil peke på at også erfaringskompetanse og relasjonskompetanse er viktig og verdifullt i barnevernstjenestene, og at kompetansekrav som bare retter seg mot teoretisk og akademisk kunnskap har svakheter», skrive KS i høringssvaret.

KS mener samtidig det er behov for å styrke tilskuddsordningene for etter- og videreutdanning av ansatte i barnevernet, og ønsker en tilsvarende ordning som lærere har i dag.

Kommune vil beholde kravet

Ikke alle kommuner er enige med KS. Sarpsborg kommune, som selv sliter med å oppnå kompetansekravet for de ansatte, vil beholde det.

Sarpsborg skriver i sitt høringssvar at de ikke støtter regjeringens forslag om å senke kompetansekravet: «Vi mener at realkompetanse alene ikke kan likestilles med kombinasjonen av real- og formell kompetanse», skriver kommunen.

Videre påpeker de at en betydelig andel av saksbehandlerne i barnevernstjenesten ikke har bachelor i barnevern som grunnutdanning, og at de derfor veileder de ansatte til å søke videreutdanninger som «Vurdering av barnets beste» og «Juss i barnevernsfaglig arbeid»

Sarpsborg mener at argumentene for å opprettholde kompetansekravet er sterkere enn argumentene mot, selv om mange kommuner sliter med å få tak i kompetanse. Kommunen peker på at over halvparten av de ansatte i Sarpsborg barnevernstjenestene må ta en etterutdanning på 30 studiepoeng eller en mastergrad for å innfri kravet.

«Vi mener at til tross for at dette er en krevende situasjon, så må vi tilrettelegge for at ansatte får styrket sin kompetanse. Det langsiktige målet er viktigere enn de kortsiktige utfordringene», skriver kommunen. 

Barne- og familiedepartementet skal nå sette seg inn i og vurdere alle 126 høringsinnspillene, melder departementet til Fontene. Regjeringen planlegger å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Lovforslagene vil være en del av regjeringens kvalitetsreform for barnevernet.