Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Det er nemlig ett av forslagene som nå blir sendt ut på høring, sammen med andre forslag til endringer i barnevernsloven. Et alternativ er å lempe på dagens kompetansekrav.

– Det handler om to ting. At det kan bli vanskelig for barnevernstjenestene å oppfylle kompetansekravet i 2031. I tillegg sliter tjenestene med stor turnover. Det er vel og bra å få inn unge, nyutdannede, men jeg er bekymret for at vi vil miste mange erfarne ansatte hvis kravet forblir som i dag, sier Toppe til Fontene.

Slik er det i dag

Fra 2031 må ansatte i kommunalt barnevern ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå.

Ansatte som innen 1. januar 2031 kan dokumentere at de har minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet og en videreutdanning på 30 studiepoeng, oppfyller også kravet.

Nå vil regjeringen lempe på kompetansekravene.

Regjeringen foreslår:

• Å fjerne krav om at ansatte med fire år arbeidserfaring fra barnevernet også trenger videreutdanning for å oppfylle kompetansekravet.

• At ansatte med to års arbeidserfaring fra barnevernet kan oppfylle kompetansekravet dersom de har en videreutdanning med minst 30 studiepoeng.

• Å tydeliggjøre at ansatte som primært jobber med å følge opp barn og familier som får tiltak fra barnevernet ikke er omfattet av kompetansekravet. Det er anslått at dette gjelder om lag 20 prosent av de ansatte i barnevernstjenestene.

Regjeringen kommer med nok et forslag, som et alternativ til å justere på dagens masterkrav.

De ber høringsinstansene om deres syn på om masterkravet for ansatte i kommunalt barnevern bør oppheves.

Altså om det skal fjernes helt.

Kjersti Toppe forventer at det blir mye diskusjon om det nye forslaget.

– Jeg mener vi trenger en åpen og ærlig debatt: Er det realistisk å få så mange med mastergrad inn i de kommunale barnevernstjenestene, spør Toppe.

Hun lurer også på om det er bra for barnevernstjenestene at alle skal ha mastergrad.

– Derfor presiserer vi blant annet at de som primært jobber med å følge opp barn og familier ikke er omfattet av masterkravet. Jeg tror det kan være bra med en større bredde i barnevernstjenestene.

Allerede nå er mange kommuner godt i gang med å etterutdanne sine ansatte. I Eigersund kommune står ansatte i kø for å ta mastergrad. Der går de nemlig 100.000 kroner opp i lønn.

Lemper på bachelorkrav

Regjeringen foreslår også endringer i kompetansekravene for de som jobber i institusjonsbarnevernet.

Fra og med 2022 har det vært krav om at ansatte må ha relevant bachelorgrad. Institusjonene kan søke Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) om unntak fra kompetansekravet i særlige tilfeller.

Nå foreslår regjeringen følgende endringer:

• Nyansatte under utdanning og nyansatte som kan dokumentere tre år relevant arbeidserfaring, blir ansett for å oppfylle kompetansekravet for arbeid i barnevernsinstitusjon, i tillegg til de med relevant bachelorutdanning.

• At institusjonene bør få mulighet til å ansette personer som ikke har relevant bachelorutdanning og som forplikter seg til å gjennomføre et internt opplæringsløp.

FO: Ikke overrasket

FO-leder Marianne Solberg er ikke veldig overrasket over at regjeringen vil gjøre noe med kompetansekravene i barnevernet.

Hun forteller at FO har fått flere tilbakemeldinger fra medlemmer som jobber i barnevernet om dagens ordning.

– Vi er opptatt av at det skal være høy kvalitet og kompetanse i barnevernet. Samtidig er det flere av våre medlemmer som opplever kravene som problematiske i praksis. De opplever at deres lange erfaring og kompetanse ikke blir verdsatt lenger, sier Solberg.

– Vil FO støtte et forslag om å skrote hele masterkravet?

– Det vil jeg ikke svare på nå. Vi skal sette oss nøye inn i hva forslagene vil ha å si i praksis.