Barnevernet ruster opp hjelpen til unge som er farlige for seg selv og andre
Hvordan ivareta den stille ungdommen som skader seg selv og den som utagerer og truer andre? Bufetat Øst skal nå videreutvikle et nasjonalt tilbud for disse barna.
Dette er et viktig nybrottsarbeid som skjer i dialog med psykisk helse, kriminalomsorg og politi, forteller Ingrid Pelin Berg (t.h.), regiondirektør i Bufetat region Øst, og Mette Bengtson, psykologspesialist og avdelingsdirektør.
Nanna Aanes Wolden
solfrid.rod@lomedia.no
Et viktig nybrottsarbeid som skjer i dialog med psykisk helse, kriminalomsorg og politi, forteller Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat region Øst, og Mette Bengtson, psykologspesialist og avdelingsdirektør.
De er i det de kaller konseptfasen, der ulike forslag og modeller studeres nærmere.
– Vi ser på de tjenestene vi allerede har, hva som bør videreutvikles av bemanning, kompetanse, metodikk og regelverk, og hva som eventuelt må lages nytt. Vi ser at det nok er litt å hente på alle disse områdene, sier Berg.
Oppdraget er gitt av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), og et nytt og bedre tilbud skal gjelde hele landet.
Akuttinstitusjoner
Berg og Bengtson understreker at barn og unge som er til fare for seg selv og andre ikke er én bestemt målgruppe, men at det er snakk om unge som har svært ulike og sammensatte utfordringer. En god del av dem har en diagnose fra psykisk helsevern, noen har kognitive vansker, andre har rusproblemer. En del barn og unge utfordrer rammene i barnevernsinstitusjonene, sier de to.
– Noen får ikke et godt nok tilbud i dag. Resultatet er at mange opplever gjentatte flyttinger. Det gagner ingen, fastslår Berg.
– Bistandsplikten er klinkende klar. Bufetat skal kunne ta imot barn og unge akutt uansett hva de sliter med.
Spesialiserte akuttinstitusjoner et par steder i landet vil kunne ivareta de unge på en bedre måte raskere enn i dag, og dermed legge et bedre grunnlag for videre oppfølging, mener Berg og Bengtson.
Ny fagbok av og for barnevernspedagoger
Mobile kartleggingsteam
Et av forslagene som vurderes er å opprette kartleggingsteam som kan reise rundt og møte barn og unge der de bor. Dette forslaget fikk stor oppslutning da Bufetat Øst nylig avholdt en workshop for barnevern og samarbeidspartnere. Teamene bør bestå av fagpersoner med ulik kompetanse; barnevern, psykisk helse, skole og kriminalomsorg. De skal kartlegge hvilke behov den enkelte har, og foreslå tiltak. Noen har behov for å bo på institusjon over tid. Andre har en trygg omsorgsbase hjemme, men kan likevel trenge kortere opphold på institusjon. Stikkordet er fleksibilitet.
– Her trengs det skreddersøm. Det betyr ikke skreddersydde institusjonstiltak, men innsats i familiebasert omsorgsbase eller institusjon. Og formålet er beskyttelse og omsorg for den enkelte ungdom, ikke straff eller samfunnsbeskyttelse, sier Bengtson.
– Barnevernet er gode på omsorg og beskyttelse, men vi er ikke gode nok på utredning og kartlegging. Når vi blir bedre på det, kan vi også tilby et bedre tjenestetilbud, supplerer Berg.
Hittil har det vært for mye enten
barnevern eller psykisk helse. Ungdommene vil få bedre hjelp dersom fagfolkene tenker mer både/og, mindre enten/eller, mener de to.
– Vi trenger å tenke mer på hvordan vi samarbeider om å gi ungdommene samtidige tjenester framfor serier av tjenester.
«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill»
Nettverket rundt ungdommen
Parallelt med utviklingsarbeidet pågår det kontinuerlig forbedring av det eksisterende tilbudet i institusjonsbarnevernet, påpeker Berg og Bengtson.
– Vi har hatt en tendens til å se institusjonene isolert og ha et sterkt individfokus. Nå ser vi mer på samspillet med nettverket rundt ungdommen. Målet er å få til gode overganger til det som kommer etter oppholdet, sier Berg.
Arbeidet med å styrke tilbudet tar utgangspunkt i forskning og erfaringer fra barn, unge og ansatte på institusjon og barnevernets samarbeidspartnere.
Berg og Bengtson viser også til regjeringsplattformen. Der nevnes behovet for et tilbud for personer under 15 år som begår kriminelle handlinger. For fagfolkene er målgruppa utvidet til også å gjelde barn og unge som ikke har begått kriminalitet, men som står i fare for å utvikle seg i den retning.
Bufetat region Øst sender nå sine forslag til Bufdir, og regner med å få tilbake oppdraget med å videreutvikle eksisterende tilbud og iverksette nye.
• Haran (27): – Uten en jobb å gå til, hadde jeg blitt deprimert
Flere saker
Sahayathasan Kaithampillai er prosjektleder for "Hvor er mine brødre".
Hanna Skotheim
– Utenforskap, kniv, ran. Jeg er lei av det, men dere kan endre det
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner avvikles i Oslo: – Vi er urolige for hva dette betyr
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Onsdag kom den endelige avgjørelsen.
Beate Oma Dahle / NTB