Asle Hansen, journalist i Dagbladet, har skrevet en rekke saker som omhandler svikt i barnevernet.

Asle Hansen, journalist i Dagbladet, har skrevet en rekke saker som omhandler svikt i barnevernet.

Hanna Skotheim

Journalist i Dagbladet: – Vi yter ikke barnevernet rettferdighet når vi skriver så mange negative saker, men det er samfunnsoppdraget vårt

De barnevernsansatte savner et mer nyansert bilde. – Er det helt umulig for mediene å fokusere på det som faktisk fungerer? spør tidligere barnevernsbarn Camilla.
23.09.2019
12:38
23.09.2019 14:04

hanna.skotheim@lomedia.no

– Vi skulle gjerne skrevet flere positive saker om barnevernet, men samfunnsoppdraget vårt er å påpeke svikt i samfunnet. Og når 15 av 29 institusjonsavdelinger bryter loven, må vi skrive om det.

Journalist i Dagbladet, Asle Hansen, sikter til en sak han skrev i vinter hvor det kom fra av at mange barnevernsinstitusjoner bryter loven. Fylkesmannens tilsyn ved en av landets barnevernsinstitusjoner konkluderte med at det er «gjennomgående svikt i styring og ledelse ved at ledelsen ikke sikrer at barna får forsvarlig omsorg.» Hansen har skrevet flere saker om barnevernet, deriblant om tre venninner som ble narkomane under barnevernets omsorg.

Fontene møter journalisten på Norges første barnevernsmesse i Lillestrøm. Han er invitert for å delta i en paneldebatt om medias omtale av barn i barnevernet.

– Det er en grunn til at vi ikke skriver om det som fungerer. Vi forventer at offentlige tjenester fungerer og i større grad enn det vi har sett i institusjonsbarnevernet. Vi yter ikke systemet rettferdighet siden vi skriver så mange saker som trekker fram det negative, men det er en del av samfunnsoppdraget vårt. Måten vi dekker feltet på handler også om kapasiteten vår i redaksjonen, sier Hansen til Fontene.

Ensidig dekning av barnevernet

Ole Greger Lillevik, førstelektor og forfatter av flere fagbøker om barnevernet, er også invitert til å delta i paneldebatten. Etter at Hansen publiserte saken «Nye sjokkfunn om barnevernsinstitusjoner», svarte Lillevik ved å skrive en kronikk. Førstelektoren mente saken førte til en stigmatisering av barn og unge som bor på institusjon. Lillevik mente også saken krenket alle ansatte som «daglig står i uhyre krevende vurderinger».

Også nyhetsredaktøren i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, leder av Ås ungdomssenter, Claes Høyland og Camilla Kristoffersen, som er erfaringskonsulent fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), deltar i debatten.

Alle deltakerne fra barnevernet er enige om at journalister må skrive om det som er kritikkverdig, men de savner et mer nyansert bilde og flere positive saker.

– Jeg opplever at det er en ensidig dekning av barnevernet. Vi husker saker som «Barnevernsbanden» og «Glassjenta», men de positive historiene husker vi ikke fordi vi sjelden hører om dem. Vi skal selvfølgelig snakke om det negative som skjer i barnevernet, men vi ønsker ikke å dvele ved det. I stedet vil vi diskutere løsningene som kan gjøre barnevernet bedre, sier Kristoffersen i LFB, som savner at mediene skriver mer om nettopp mulige løsninger.

Camilla Kristoffersen i Landsforeningen for barnevernsbarn vil se flere saker som tar for seg hvordan det har gått med barn og unge etter at de har vært i barnevernet.

Camilla Kristoffersen i Landsforeningen for barnevernsbarn vil se flere saker som tar for seg hvordan det har gått med barn og unge etter at de har vært i barnevernet.

Hanna Skotheim

Kristoffersen som selv har vært under barnevernets vinger, mener det er flere ting mediene må tenke nøyere over før de trykker «publiser»: Hvem skrives saken for? Hvilke ringvirkninger vil en slik sak kunne ha for barnet? Vil en slik sak hjelpe barnet? Vil saken kunne føre til at et barn vegrer seg for å ta kontakt med barnevernet?

– Er det helt umulig for mediene å fokusere på det som faktisk fungerer i barnevernet? spør Kristoffersen de to mediefolkene som er til stede under debatten.

Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten er enig i at mediene kan bli flinkere til å balansere saker som omhandler dilemmaer og løsninger. Hansen i Dagbladet er også åpen for flere positive saker og sier han skal ta med seg innspillene fra debatten tilbake til redaksjonen. Samtidig har han selv ikke opplevd at ungdom og ansatte har følt seg krenket over måten Dagbladet har presentert de ulike barnevernssakene.

– Men Bufetat og enkelte fagfolk mener vi har krenket folk, sier Hansen.

Barnevernets ansatte: Massiv kritikk og uthenging i media skader arbeidsmiljøet mest

For mer åpenhet

– Kvaliteten i barnevernet har aldri vært så god. Likevel har det aldri vært så mye kritikk rettet mot barnevernet. Det er et paradoks.

Slik åpnet Øysten Stokvold, avdelingsdirektør for omsorg og ungdom i Bufetat region øst, paneldebatten under barnevernsmessen.

Det er dette nyanserte bilde Claes Høyland ønsker å se mer av når han leser avisen. Han er leder av Ås ungdomssenter og har 30 års erfaring innenfor barnevernet.

– Jeg er enig i at kvaliteten kan være variert, men det finnes flere gode eksempler på at ungdom har fått god hjelp i barnevernet. Dette gjelder også for foreldre. Men dette perspektivet føler jeg har blitt mer borte i løpet av de siste årene, sier Høyland til Fontene.

Claes Høyland, leder av Ås ungdomssenter, synes det er konstruktivt å møte mediefolk for å snakke om dekningen av barnevern i media.

Claes Høyland, leder av Ås ungdomssenter, synes det er konstruktivt å møte mediefolk for å snakke om dekningen av barnevern i media.

Hanna Skotheim

Han tror at et ensidig inntrykk av at barnevernsinstitusjoner er dårlige, vil kunne traumatisere en del ungdom som kanskje skal flytte på en institusjon.

– Det er positivt at journalister avdekker svikt, og det er bra at skriveriene i flere tilfeller fører til endring. Samtidig skaper det et lite nyansert bilde av barnevernet og fører til en stigmatisering av hele feltet. Jeg mener det i det siste har tendert mot en svartmaling av barnevernet, og det stemmer ikke overens med min egen erfaring.

Høyland er for mer åpenhet i barnevernet og mener taushetsplikten til barnevernsansatte ikke hindrer at du kan uttale deg generelt om en sak.

– Mange ansatte i barnevernet har vært redde for journalister mye fordi de har hatt for lite kompetanse. Derfor har jeg savnet at flere ledere står fram og tar seg av den profesjonelle tilnærmingen til media.

– Sosiale medier gir nye svar på hvordan klienter opplever barnevernet

Prioriterer å avsløre svikten

Førstelektor Ole Greger Lillevik reagerte på Dagbladet-saken om «nye sjokkfunn» særlig fordi han selv har hørt flere fortelle om et barnevern som reddet dem og som ga dem mye varme og omsorg.

– Likevel virker det som om mediene går i flokk for å finne manglene. Jeg tror det er mer spennende å skrive fint om barnevernet enn dere journalister tror, sier Lillevik.

Asle Hansen i Dagbladet er enig i det, men står likevel på sitt:

– Å avsløre svikten kommer først for min del, sier han.

23.09.2019
12:38
23.09.2019 14:04