«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill»

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Mange kaller meg det, fordi det ikke er noen som har løfta mer enn meg de siste årene. For meg er det litt fjernt, sier Sommerseth.

Vi sitter i hver vår svarte skinnsofa i en murkjeller på Frysja i Oslo, i lokalene til Oslo styrkeløftklubb. Carl Petter Sommerseth tilbringer mellom 12 og 20 timer i uka her. Treningen tilpasses jobben som barnevernspedagog på Skovheimhuset, en del av Kirkens Bymisjons barnevernstiltak. En helt fantastisk jobb, ifølge 33-åringen. Tenk å få lov til å være en trygg voksen for barn med en vanskelig start!

Selv lærte han på den tøffe måten hvor viktig det er for barn å ha stødige voksne rundt seg. Da Carl Petter Sommerseth var tre år gammel, stod han og lillesøsteren tidlig opp en morgen. De jaktet på søtsaker, men fant ikke noe. Derimot fant de et kakelys, og de visste jo at barn kan ønske seg noe når de blåser ut slike. Så langt kom de to morgenfuglene aldri. Carl Petters pysjamas tok fyr, og han fikk tredje grads forbrenning på hele overkroppen.

I full fyr

30 år seinere husker han alt som om det var i går. Han pleier å si at det har brent seg fast.

Han husker klart og tydelig at han i full fyr løp inn på foreldrenes soverom, han husker at de spratt opp av senga og kastet ham i dusjen. Han husker hvor kaldt vannet var og hvor intenst vondt det gjorde. Han husker at det virket som en evighet til ambulansen kom, og at han ble pakket inn i lag på lag med tepper. Og han husker litt for mye av de første dagene på et lokalsykehus med for lite smertestillende. Etter en uke kom en ny lege som sporenstreks sendte treåringen i helikopter til brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus. Etter det husker han ikke stort. Landets fremste eksperter på brannskader sparte ikke på dopet. De la all sin kompetanse i å redde den alvorlig skadde gutten. Det skulle vise seg at utallige operasjoner og smertefulle helingsprosesser ventet.

Mer overraskende, og kanskje enda mer smertefullt; resten av barndommen skulle han oppleve at både barn og voksne pekte og sa «æsj!» når de så arrene etter brannen.

– Det gjør noe med et barn, sier Sommerseth lavmælt.

– Men det er mange som har hatt det mye verre enn meg. Og jeg var heldig og hadde en helt fantastisk familie.

I desember er det EM. Målet er å komme på pallen.

Nanna Aanes Wolden

– Urettferdig

På ungdomsskolen møtte Carl Petter hver eneste morgen en gjeng ungdommer som stod og sang: «We don’t need no water. Let that motherfucker burn».

– Jeg husker at jeg opplevde det som veldig urettferdig at jeg ble mobbet for noe jeg ikke kunne noe for. Jeg har fortalt den historien til en del av ungdommene jeg har jobbet med. Mange av dem har også opplevd urettferdighet. Det kan åpne opp at jeg vet litt om det, sier barnevernspedagogen.

Det tok tid å akseptere at han var merket for livet. I dag tenker han ikke på det, utover at huden på overkroppen noen ganger føles litt stram.

– Jeg beholdt t-skjorta på til og med i svømmetimene på skolen. Men da jeg var 14 bestemte jeg meg for å drite i hva de andre mente. Nå er jeg den første til å kaste skjorta på varme sommerdager.

Nanna Aanes Wolden

En helt spesiell dag

Norges sterkeste mann har alltid hatt mye strøm på batteriet, så mye at noen voksne var inne på tanken å utrede ham for ADHD. Men han har alltid klart å kanalisere energien i noe positivt. Han drev med friidrett, løp, syklet og drev aktivt med skateboard i flere år før han bestemte seg for å satse seriøst på styrkeløft.

Energioverskudd kommer godt med når du jobber tre døgn i strekk med barn mellom to og 12 år.

– Jeg elsker å leke og kose med de fantastiske barna våre, sier han.

– Det er så fint å se hvor mye vi kan hjelpe dem når vi kommer inn så tidlig. Det gir meg større forhåpninger om at de kan få gode voksenliv.

Jobben handler mye om å skape en så normal hverdag som mulig. Det er jo barnas hjem. Men dagen før var en dag helt utenom det vanlige. Det var første skoledag for et av barna.

– Det er en veldig spesiell følelse, å stå der og ta akkurat det bildet og sende det til foreldrene, å være med på å gi et barn en trygg start. Vi er ikke foreldrene deres. De har foreldre, og mange har kontakt med dem. Men det er vi som styrer omsorgen i det daglige. Det er et stort ansvar og en fantastisk jobb.

En kropp som veier 120 kilo og trener opp mot 20 timer i uka trenger enorme mengder mat. Han spiser etter klokka.

Nanna Aanes Wolden

– Mye kjærlighet i et nei

Tidligere har Sommerseth jobbet mest med ungdommer, mange av dem med tung bagasje. Det hender at det tikker inn en tekstmelding fra en av dem.

– Det er mange som husker meg, ofte som en som var streng, men tydelig. Det kan være mye kjærlighet i å si nei. Men det krever at det er en relasjon der, de må stole på meg, sier han.

Skal man oppnå den tilliten og relasjonen, er medleverturnus alfa og omega, mener Sommerseth. Medleverturnus er en arbeidstidsordning der ansatte bor sammen med barna og ungdommene et visst antall døgn, etterfulgt av en friperiode.

Som FO-medlem er han klar over at slike turnuser er omstridt i flere fagforeninger.

– Det er sunt å være skeptisk. Jeg har selv hatt turnus med sju dager på, og skjønner at det blir for tøft over tid. FO har en annen oversikt enn meg over sykefravær og andre konsekvenser. Men personlig kan jeg ikke tenke meg å jobbe noe annet enn medleverturnus. Jeg jobber med barn som ikke tåler så hyppige voksenbytter. Som medlever kan jeg iverksette ting, og følge opp. Det blir mer som i en vanlig familie. Når vi drar på tur, må vi ikke hjem klokka fire fordi det er vaktskifte.

Nanna Aanes Wolden

300 kilo jern

En kropp som veier 120 kilo og trener opp mot 20 timer i uka trenger enorme mengder mat. Han spiser etter klokka.

– Jeg kan ikke legge meg før jeg har spist det jeg skal, og jeg liker å legge meg klokka elleve, sier styrkeløfteren.

Nå har han ikke trent på fire dager fordi han har vært på jobb. Han er ivrig etter å komme i gang med dagens økt. Den består av markløft, nærmere bestemt tre serier der han løfter 300 kilo jern fra gulvet til hoftehøyde. Det krever en viss oppvarming. Sommerseth småprater med de andre styrkeløfterne mens han stadig legger nye 25-kilos skiver på stanga. Puster, løfter, pauser og legger på.

Når han er klar for 300 kilo, sjekker han Spotify-lista som ruller og går i bakgrunnen, velger The strength of thousand men og plasserer mobilen i et stativ, klar for videoopptak. Filmsnutten skal han sende til treneren på landslaget, som følger medaljehåpene nøye. Sammen legger de slagplanen fram mot neste konkurranse, EM i Litauen i desember. Så langt i 2019 har Sommerseth en sjetteplass fra VM i juni. To uker etterpå vant han NM og satte nye norgesrekorder i knebøy og markløft. Når Europas sterkeste menn setter hverandre stevne i desember, håper Sommerseth å komme på pallen.

– Et hårete mål. Det må man ha.

Carl Petter Sommerseth tilbringer mellom 12 og 20 timer i uka på Oslo styrkeløftklubb.

Nanna Aanes Wolden