Tilrettelegging i arbeidslivet:
Arbeidstilsynet: – Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide
Manglende samarbeid fra arbeidstaker sin side kan føre til at arbeidsgiver ikke har like stor plikt til å tilrettelegge, ifølge Stian Rosenberg Søvik fra Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet opplyser om at arbeidsgiver må gjøre betydelige anstrengelser for at en arbeidstaker som har fått nedsatt funksonsevne skal kunne fortsette i virksomheten.
Eirik Dahl Viggen
hanna.skotheim@lomedia.no
– Noen ganger er det godt at ikke andre ser hvor vondt jeg har det, men andre ganger hadde det vært fint med et stempel i panna. Samtidig mener jeg det er mitt ansvar å si ifra hvis jeg trenger noe. Folk er jo ikke tankelesere.
Det sier Brith-Tone Thrana. Hun er én av tusenvis av arbeidstakere som lever med konstante smerter som ingen ser. Hun er også blant dem som med god tilrettelegging fra arbeidsgiver sin side klarer å klamre seg fast i arbeidslivet. Du kan lese mer om henne og to andre som lever med en usynlig sykdom her.
Må samarbeide
Stian Rosenberg Søvik, seniorrådgiver i avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet, opplyser om at arbeidsgiver må gjøre «betydelige anstrengelser» for at en arbeidstaker som har fått nedsatt arbeidsevne skal kunne fortsette i virksomheten.
«Samtidig kan manglende samarbeid fra arbeidstakeren sin side føre til at arbeidsgiver ikke har like stor plikt til å legge til rette i arbeidshverdagen», skriver Søvik i en e-post til Fontene.
Det beste, ifølge seniorrådgiveren, er derfor å samarbeide.
Seniorrådigver i Arbeidstilsynet Stian Rosenberg Søvik.
Privat
Omplassering eller overføring
Organiseringen av arbeidet, arbeidstid, arbeidsoppgaver og hjelpemidler er noe av det arbeidsgiver kan gjøre noe med for å gjøre arbeidssituasjonen til en arbeidstaker enklere. Har arbeidsgiver forsøkt alt og det viser seg å være umulig for arbeidstaker å stå i jobben, skal omplassering eller overføring vurderes.
Skal den ansatte få noe annet å gjøre på samme arbeidsplass, kan ikke det være så ulikt det vedkommende har gjort tidligere i form av ansvar og lønn. Det må også være noe den ansatte kan gjøre med den reduserte arbeidsevnen. Denne avgjørelsen skal tas sammen med arbeidstakerens tillitsvalgt, understreker Søvik.
Kan påvirke kollegaer
I tillegg må det tas hensyn til arbeidstakerens eget ønske og om vedkommende er personlig kvalifisert for den nye stillingen. Det må også tas hensyn til hvordan en slik omplassering vil kunne påvirke de andre ansatte. Er for eksempel arbeidstakeren nattevakt på et sykehjem, kan de andre risikere å måtte jobbe flere nattevakter hvis kollegaen sliter med helsa.
«Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne skal primært ikke innebære at andre arbeidstakeres rettigheter blir satt til side eller innskrenket, for eksempel ved at de ufrivillig blir pålagt å bytte arbeid», skriver Søvik i e-posten.
Flere saker
– Det er krise at barnevernstjenesten ikke har kapasitet til å møte fast i U16 som skal stoppe kriminalitet, mener Jonny Røsbak Hanssen.
Marius Fiskum
Ungdomskriminalitet: – Det er absurd at barnevernet ikke er med
Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft for LOs medlemmer, ifølge leder Peggy Hessen Følsvik.
Brian Cliff Olguin
Snart får du en lønnsøkning. Her er LOs krav til lønnsoppgjøret 2025
Her ved Romerike Krisesenter har de testet ut felles botilbud for menn og kvinner siden 2022.
Hanna Skotheim
På dette krisesenteret har kvinner og menn bodd sammen i tre år. Se hvordan det gikk
Isak Arvola Kvammen, Marte Rowene Utby og Benjamin Salomonsen er klubbledere og mentorer i Tromsø.
Marius Fiskum
De blir betalt for å være kule storebrødre og søstre
Sosialarbeidere er kjent med at ungdom tar kontroll på hverandre med Snap.
Anne M. Odland
Kjærestevold: Unge krever at man skrur av snapkartet
Brian Cliff Olguin