Tilrettelegging i arbeidslivet:
Arbeidstilsynet: – Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide
Manglende samarbeid fra arbeidstaker sin side kan føre til at arbeidsgiver ikke har like stor plikt til å tilrettelegge, ifølge Stian Rosenberg Søvik fra Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet opplyser om at arbeidsgiver må gjøre betydelige anstrengelser for at en arbeidstaker som har fått nedsatt funksonsevne skal kunne fortsette i virksomheten.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
hanna.skotheim@lomedia.no
– Noen ganger er det godt at ikke andre ser hvor vondt jeg har det, men andre ganger hadde det vært fint med et stempel i panna. Samtidig mener jeg det er mitt ansvar å si ifra hvis jeg trenger noe. Folk er jo ikke tankelesere.
Det sier Brith-Tone Thrana. Hun er én av tusenvis av arbeidstakere som lever med konstante smerter som ingen ser. Hun er også blant dem som med god tilrettelegging fra arbeidsgiver sin side klarer å klamre seg fast i arbeidslivet. Du kan lese mer om henne og to andre som lever med en usynlig sykdom her.
Må samarbeide
Stian Rosenberg Søvik, seniorrådgiver i avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet, opplyser om at arbeidsgiver må gjøre «betydelige anstrengelser» for at en arbeidstaker som har fått nedsatt arbeidsevne skal kunne fortsette i virksomheten.
«Samtidig kan manglende samarbeid fra arbeidstakeren sin side føre til at arbeidsgiver ikke har like stor plikt til å legge til rette i arbeidshverdagen», skriver Søvik i en e-post til Fontene.
Det beste, ifølge seniorrådgiveren, er derfor å samarbeide.
Seniorrådigver i Arbeidstilsynet Stian Rosenberg Søvik.
Privat
Omplassering eller overføring
Organiseringen av arbeidet, arbeidstid, arbeidsoppgaver og hjelpemidler er noe av det arbeidsgiver kan gjøre noe med for å gjøre arbeidssituasjonen til en arbeidstaker enklere. Har arbeidsgiver forsøkt alt og det viser seg å være umulig for arbeidstaker å stå i jobben, skal omplassering eller overføring vurderes.
Skal den ansatte få noe annet å gjøre på samme arbeidsplass, kan ikke det være så ulikt det vedkommende har gjort tidligere i form av ansvar og lønn. Det må også være noe den ansatte kan gjøre med den reduserte arbeidsevnen. Denne avgjørelsen skal tas sammen med arbeidstakerens tillitsvalgt, understreker Søvik.
Kan påvirke kollegaer
I tillegg må det tas hensyn til arbeidstakerens eget ønske og om vedkommende er personlig kvalifisert for den nye stillingen. Det må også tas hensyn til hvordan en slik omplassering vil kunne påvirke de andre ansatte. Er for eksempel arbeidstakeren nattevakt på et sykehjem, kan de andre risikere å måtte jobbe flere nattevakter hvis kollegaen sliter med helsa.
«Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne skal primært ikke innebære at andre arbeidstakeres rettigheter blir satt til side eller innskrenket, for eksempel ved at de ufrivillig blir pålagt å bytte arbeid», skriver Søvik i e-posten.
Flere saker
Tommy Sjåfjell er tidligere rusavhengig. I dag er han vernepleier og jobber med å løfte kompetansen om rus og psykisk helse ute i tjenestene.
Anne Myklebust Odland
Mange tar sitt eget liv kort tid etter behandling. Tidligere rusavhengig er ikke overrasket
Ukrainske Yulia Prytula ble ansatt ved Bergen inkluderingssenter etter to måneder i Norge.
Anne Myklebust Odland
Mener regjeringen har urealistiske forventninger til flyktninger
Marie Flaatten (t.v) fikk rollen i filmen som Mari Storstein har regissert.
Nadia Frantsen
– Min første kjærlighet er på en måte en skrekkfilm
Frank Breivik vil ha mer tid til å veilede ansatte og drive med faglig utvikling.
Simen Aker Grimsrud
Frank vil bruke mindre tid på papirarbeid: – Vi kommer i en skvis
Hanna Skotheim
Fengselsbetjent Erlend syntes det virket fjernt å jobbe med vernepleiere. Så møtte han Gitte
Colourbox

