Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Vi har ikke hatt arbeidsrelatert sykefravær på flere år, sier Sølvi Anita Berg Tennøy, leder i familievernet Sunnmøre.

Dette er det største kontoret i Bufetat Midt-Norge med 14,6 årsverk.

– Vi har jobbet godt med arbeidsmiljøet over flere år. Det er sannsynlig at dette gir utslag på sykefraværet, sier Tennøy.

Familievernet i denne regionen har lavere sykefravær enn familievernet i de andre regionene: 5,5 prosent i 2024.

Fraværet skyldes helseutfordringer. Det viser dialogen arbeidsgiver har hatt med sykmeldte.

To år tidligere var det gjennomsnittlige sykefraværet i familievernet i regionen 9,5 prosent.

Leide inn psykolog

Etter en nedslående arbeidsmiljøundersøkelse i 2018 ble det leid inn en organisasjonspsykolog til å jobbe med arbeidsmiljøet.

Arbeidet de gjorde, la grunnlag for at ansatte opplever trivsel og kontroll over arbeidsdagen, mener lederen.

– Det var mye å ta tak i, blant annet hvordan vi kunne få til gode rutiner ved kontoret, sier hun.

De begynte med «utsjekk», en ukentlig prat. De ble bevisst ansvaret hver enkelt har for å fremme et godt miljø.

– Det handler blant annet om hvordan man gir beskjeder til hverandre. Når det koker og er høyt tempo er det lettere å misforstå hverandre. Det gjelder også for oss som jobber i familievernet, sier Tennøy.

Arbeidet er nå organisert slik at belastningen på de ansatte minker, mener hun og ansatte som Fontene møter.

Leder Sølvi Anita Berg Tennøy har vært opptatt av å gi ansatte kontroll over egen arbeidshverdag.

Anne M. Odland

Veileder for prioritering

Region Midt-Norge var den første til å lage en skriftlig veileder om hvilke saker familievernet skal prioritere å ta inn.

– Etter at vi laget veilederen er ventelistene gått ned. Vi klarer stort sett å gi hjelp innen fire uker, sier Tennøy.

Familievernets tilbud skal gis til par med hjemmeboende barn under 18 år. Dessuten skal meklinger og barnevelovsmekling for familier med barn til og med 16 år ha forrang. Det er lovpålagte oppgaver.

– Det er blitt strammere prioritering, men alle ved kontoret vet hvilke saker som skal prioriteres, sier hun.

Før ga de også tilbud til par med voksne barn, og det var mange på venteliste.

– Det var stress for terapeutene å vite at ventetiden for å komme til konsultasjon var lang, mener Tennøy.

Familievernkontoret får henvendelser hvor det er uklart hva som er behovet til den som ringer inn. Da er de opptatt av å veilede de som tar kontakt om hvor de kan henvende seg. De tar ikke inn saker som ikke er omtalt i veilederen.

– Klokt trekk

Terapeutene på Sunnmøre har omtrent 40 aktive saker på listen sin. Kravet er at de skal ha 500 konsultasjoner per år.

To konsulenter tar imot bestillinger fra dem som ringer inn. De registrerer sakene på venteliste.

Når terapeutene tar nye saker fra listen, kan de være med å velge ut fra faglige interesser og kapasitet.

Slik opplever de å ha innflytelse på sakene de får.

– Det er heftig å ha tre voldssaker på en dag eller bare parterapi. At vi kan være med å velge saker og sette opp timene når det passer oss, sikrer variasjon, sier psykologspesialist og familieterapeut Ann-Helen Hanken Sundal.

Ann-Helen Hanken Sundal, psykologspesialist og tillitsvalgt for Psykologforeningen. 

Anne M. Odland

Anne Lovise Løvås, familieterapeut og avtroppende tillitsvalgt for FO.

Anne M. Odland

Flere av de ansatte peker på at kontroll med egen kalender og timeplan er svært viktig for autonomi i arbeidet.

– Det er et klokt trekk at ansatte opplever råderett over kalenderen og at sakene ikke blir tildelt vilkårlig. Det er ikke sikkert dette påvirker sykefraværet, men det kan ha innvirkning, sier lederen.

To terapeuter sammen

I saker med høyt konfliktnivå i en familie er det også bestemt at de skal være to terapeuter.

– Jeg er tydelig på at terapeutene ikke skal oppleve at de beslaglegger en terapeut til, men at det er effektivt, sier Tennøy.

Det er også uttalt fra ledelsen i regionen at det er legitimt å være to terapeuter i visse saker: Det gjelder blant annet der det fremkommer saker med voldsproblematikk.

Ansatte vedgår at nettopp dette letter belastningen på dem. Lederen er selv med som terapeut nummer to i enkelte saker.

Også på kontoret er de to som tar imot henvendelser på telefon. Det gjør det mulig å ta pauser innimellom.

Konsulent Linda Rørvik tar imot henvendelser hos familievernkontoret.

Anne M. Odland

– Jeg er glad det er prioritert at vi er to som tar imot henvendelser, for det kan ringe hele dagen. Noen historier går inn på meg. Vi har jo ikke et tett skjold. Det er mye trist, sier Linda Rørvik.

Familievernet: Vold i 30 prosent av sakene: – Arbeidet er blitt tøffere

Viktige pauser

Familievernkontoret kan minne om et legekontor: Venteværelse og dører inn til rommene der terapeutene tar imot par til konsultasjon.

Åpen dør betyr at man kan gå inn til hverandre. Det er trivselsfremmende, mener de ansatte.

Lederen sier hun blir glad når hun ser ansatte sitte sammen på pauserommet med en kaffe. «Bare sitt», sier hun da.

– De skal heller ikke ha dårlig samvittighet for å ha VG på dataskjermen, man trenger å tømme hodet!

Når konsultasjoner blir omberammet og de får ledig tid, oppfordrer hun dem til å ta en pause, gå en tur ut eller drøfte med kolleger.

Annenhver uke er det dessuten veiledning. Da møtes de ansatte i grupper uten leder til stede, og de snakker om hvordan sakene påvirker dem.

Denne debrifingen er viktig fordi man er med å ta ansvar for egen trivsel, påpeker de.

– Hvis det er en tøff dag, hender det at jeg banner litt og går ut og kjøper en monster-drikk, sier verneombud Marius Lindseth.

Marius Lindseth, psykolog og verneombud

Anne M. Odland

Ingefærshot og gym

Øystein Iversen, avdelingsdirektør i Bufetat Midt-Norge sier ledelsen i regionen har vært opptatt av å støtte gode ledere.

Han understreker at det skal være lov å være syk, men at de har jobbet systematisk med arbeidsmiljø, rutiner og rammer de siste årene for å få sykefraværet ned.

– Det er mer enn en ingefærshot og litt morgengymnastikk som skal til. Ansatte skal ha innflytelse over arbeidsoppgavene så arbeidet ikke kjennes overveldende. Det er en nøkkelfaktor, sier han.

Han understreker hvor viktig det er med ledere som legger opp til at terapeutene får se hverandre i arbeidshverdagen.

– De må ha tid til å ta en kaffe og snakke sammen, før de smetter inn på sine kontor, sier han.