Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Det forekommer vold i 30 prosent av sakene som det statlige familievernet arbeider med, viser en undersøkelse fra 2024.

– Det er blitt tyngre saker de siste årene. Det gjør noe med oss som jobber med disse familiene, sier sosionom og familieterapeut Anne Lise Lystad.

Familievernkontoret i Drammen har flere saker med grov vold.

– Det er komplekse historier å jobbe med, sier Lystad.

Hun har vært terapeut ved familievernet i Drammen i sju år, men på grunn av slitasje jobber hun nå primært med kurs som kontoret tilbyr og med helsestasjoner.

Samlivskurs: – Unge er kjappe med å komme

Er blitt overrasket

I 2018 startet familievernet å kartlegge saker hvor det forekommer vold.

Leder ved familievernkontoret Buskerud, Kristin Tafjord Lærum sier de er blitt overrasket over omfanget som terapeutene rapporterer om.

– Det kan virke som at arbeidet som terapeut er blitt tøffere, sier hun.

Det avdekkes psykisk, fysisk, materiell, økonomisk, digital og seksuell vold i familiene som kommer for å få hjelp ved familievernkontoret.

De bruker samme volds-definisjon som stiftelsen Alternativ til vold: Enhver handling som skader, smerter, skremmer eller krenker en annen slik at denne gjør noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.

Det er snakk om blant annet vold i parforholdet, fra en ekspartner, i oppveksten, vold mot barn, mot foreldre, eller æresrelatert vold.

– Det er en del arbeid vi står i som har vold som problematikk. Sakene kan være voldsomme, sier Lærum.

De siste to årene har det vært sykefravær ved kontoret på mellom 10 og 17 prosent.

– Er det en sammenheng mellom sykefraværet og voldssakene?

– Sykefravær er alltid sammensatt. Livet lever. Det er kombinasjon av faktorer der man står i en emosjonell belastende jobb og kanskje en vanskelig hjemmesituasjon, sier Lærum.

Kristin Tafjord Lærum, leder i familievernet i Buskerud. 

Anne M. Odland

Vet lite om familiene

Ti prosent kutt i arbeidsstokken gjorde at Drammen-kontoret gikk inn i 2024 med to færre terapeuter. Nå har de fått tilbake to stillinger.

Knappe ressurser har likevel gjort det krevende å jobbe systematisk med familiene, mener Anne Lise Lystad.

– I de alvorlige familiesituasjonene behøves hyppigere samtaler eller at vi er to terapeuter sammen. Men så er timebøkene ofte fylt opp, sier hun.

Å være to terapeuter fra starten i en del saker vil kunne forebygge slitasje og gjøre at man oftere har en å sparre med, mener Lystad. 

Anne M. Odland

Terapeutene vet lite om familiene før de får dem inn på kontoret. Det kan ta tid å avdekke vold.

– Mange er ikke klar over at det de opplever er en form for kontroll og vold. Det kan ta flere samtaler før det blir tydelig for både terapeuten og den som søker hjelp, sier Lystad.

Når det avdekkes vold, kan det være nødvendig å koble på viktige støttepersoner fra nettverket eller kontakte andre tjenester, påpeker hun.

– Menneskene slutter ikke å eksistere i det de går ut fra kontoret vårt, sier Lystad.

Låner ut nervesystemet

Lystad ønsker at det i familievernet skal være åpenhet for å snakke om reaksjoner i jobben. Det kan være slitasje og sterke inntrykk som terapeutene kan ha behov for å bearbeide.

– Empati er ikke en knapp vi trykker på. Det er litt som at vi låner ut nervesystemet vårt i hver samtale. Det er viktig at de vi treffer opplever at vi har varme, vennlighet og overskudd i møte med dem, og at vi ikke blir avstumpet, sier hun.

– Tar du på deg et stort ansvar for familiene du skal hjelpe?

– Vi trenger alle å oppleve at vi strekker til og gir noe som er godt nok. At vi møter familiene med verdighet, sier hun.

Lystad ønsker at familievernet satser på forebyggende arbeid. Hun vil at de skal være mer enn et skilsmissekontor.

– Det er unikt at folk kan be om hjelp til parrelasjonen og den helhetlige situasjonen i familien. Det må vi bevare. Vi må la det forebyggende perspektivet holdes høyt, sier hun.

– For få terapeuter

Leder Kristin Tafjord Lærum og fagleder Camilla Dønheim vedgår at familievernet er presset på ressurser. De har 18 årsverk for terapeuter, plassert i Drammen og Kongsberg.

– Arbeidshverdagen er blitt strammere. Det er for få terapeuter i forhold til saksmengde og alvorlighetsgrad, sier de.

Lærum har vært leder i halvannet år. Hun har innført dynamisk risiko-oppfølging. En gang i uka gjennomgår de hvilke saker det er belastende å stå i og hvor det er behov for to terapeuter.

Terapeutene i familievernet har også fått en egen kontakt i politiet og opplæring i å avdekke og avverge vold.

– Jeg er opptatt av at terapeutene ikke skal være alene i krevende saker. Jeg vil ha dialog med de ansatte om sakene.

Kan bli avlastet

– Hva mer kan du gjøre for dem?

– Vi har kultur for å si fra om at man er sliten. Første tiltak er at de får færre saker en periode for å lette trykket eller at de blir avlastet fra de tyngste sakene, sier Lærum.

Kravet er at terapeutene skal ha 500 konsultasjoner i året. Det tas ikke høyde for hva slags saker det er.

– Komplekse saker med vold utløser mer arbeid. Man skal kontakte andre instanser og noen ganger jobbe med store familier, sier Lærum.

Hun er glad for at familievernet i Buskerud har fått et samarbeid med andre kommuner, der familieterapeuter jobber ved helsestasjoner. Dette har gjort at de har fått en bedre ressurssituasjon og kan jobbe sammen i vanskelige saker.

– Hvis vi i familievernet blir en øde øy er vi ikke like gode. Det kommunale samarbeidet er utrolig viktig, sier hun.