Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

143 organisasjoner har sluttet seg til en rapport som kritiserer vergemålsloven og praktiseringen av den. Den er oversendt til komiteen i FN som overvåker konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

– Tolga-saken viste at loven er urimelig

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har ansvar for rapporten, som blir publisert i 2019. Flere organisasjoner har jobbet med problematikken knyttet til vergemål over lengre tid.

– Tolga-saken (to brødre var uvitende registrert som psykisk utviklingshemmede) viste for det brede laget av befolkningen hvor urimelig dagens lovverk og dagens praksis kan være. Vi har jobbet for å endre vergemålsloven siden 2013, sier forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

• Les også: Måtte søke om å bli samboere. Kommunen sa nei tre ganger

Loven strider mot FN-konvensjonen

Han mener vergemålsloven er blant de mest alvorlige bruddene med etterlevelse av FN-konvensjonen CRPD.

– Må loven bør skrotes eller endres?

– Skrotes eller endres er spill med ord. Poenget er at både lovverket og praktiseringen av lovverket er i strid med CRPD. Ifølge konvensjonens artikkel 12 skal det etableres systemer som hjelper dem som har problemer med å ivareta sin selvbestemmelse, altså beslutningsstøttesystemer. Man skal ikke umyndiggjøre folk med bakgrunn i funksjonsnedsettelse. Vergemålsloven og praksisen på feltet går i motsatt retning, sier Gitlesen.

• Nye apper du kan bruke i jobben din

Bør erstattes med lov om beslutningsstøtte

Han vil at vergemålsloven erstattes av en lov om beslutningsstøtte.

– Flere land, blant annet Peru, har utarbeidet lovverk som går i denne retningen, og i enda flere land er det igangsatt prosesser for å komme frem med et nytt lovverk, sier han.

Kjersti Skarstad har forsket på vergemålsordningen.

Privat

Kjersti Skarstad har forsket på hvordan vergemålssystemet fungerer i praksis, og jobber nå som seniorrådgiver i Stiftelsen SOR. Hun mener det er problematisk at man ikke bruker ordet selvbestemmelse i selve lovteksten.

– I stedet brukes begrepet «ivareta interesser». Det tolkes ikke nødvendigvis som å støtte opp om personens interesser og preferanser, sier hun.

• – Demens krever miljøterapi, ikke piller

– Begrepet «samtykkekompetanse» må fjernes

Loven åpner for inngripen når en person anses ikke å være samtykkekompetent. Det fører til en utbredt nektelse av selvbestemmelse i praksis, påpeker forskeren.

– Systemet har også store rettsikkerhetsutfordringer. Vurderingene av samtykkekompetanse gjøres av forvaltningen og er ikke standardisert. I noen tilfeller framstår de vilkårlige. Det er også eksempler på at verger som har kjempet for rettighetene til den de er verger for er blitt fjernet som verge på grunn av samarbeidsproblemer med kommunen, sier Skarstad.

– Hvordan kan man best sikre at utviklingshemmede involveres til å bestemme i eget liv?

– Det er mange grep som kan tas. Vi trenger en lov som handler om beslutningsstøtte. Dessuten må kriteriet om «samtykkekompetanse» fjernes. I tillegg bør man sørge for god opplæring i menneskerettigheter hos dem som skal hjelpe og støtte opp under personens selvbestemmelse. Det er også viktig at personer med utviklingshemming lærer dette selv. Dersom en person selv ikke har mulighet til å uttrykke meningen sin i en sak, er det viktig at man tar avgjørelser basert på kjennskap til personen – deres interesser og preferanser og velger ut fra det, sier hun.

• Ikke en øremerket krone til flere stillinger i kommunalt barnevern

• OsloMet får kvotere menn til barnevern