Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier Håvard Berge.

Han har jobbet med ungdomskontrakter siden de ble innført i 2001. Han mener de er et viktig redskap for å hjelpe unge ut av rus.

– Gevinsten er at du ikke får bot og du får ikke noe på rullebladet. Det er ekstremt viktig for de unge. I tillegg får du oppfølging på skolen og hjemme. Sju til åtte av ti gjennomfører kontrakten. Det er gode tall. Noen av dem begynner nok å røyke igjen, men det får i hvert fall en pause fra cannabis. Det er veldig viktig for hjernen som utvikler seg i ungdomstida, forklarer Berge.

Han er sosionom i Forebyggende avdeling i Kristiansand kommune, som er samlokalisert med forebyggende politi. Berge er en av tre med sosialfaglig kompetanse i det kriminalitetsforebyggende teamet.

– Kan ikke dere i hjelpeapparatet fortsatt tilby ungdomskontrakter selv om reformen blir vedtatt?

– Jeg tror ikke vi vil få ungdom med på det. Gevinsten er jo borte, hvorfor skal de gidde det da?

Fratar foreldrene autoritet

På den avsluttende samtalen med ungdom som har gjennomført avvenning spør Berge alltid hva de ville gjort dersom hasj ble avkriminalisert. 80 prosent av dem svarer at da ville de begynt å røyke igjen.

– Så går vi noen runder på det, og jeg minner dem om hvor mye de slet på skolen, og så kommer de fram til at det ville være dumt å begynne igjen. Men ungdom ser ikke alltid de konsekvensene, sier Berge.

Mindre mengder narkotika til egen bruk skal ikke lenger straffes. Bra, mener FO

Han understreker at han kun snakker om ungdommer, og at voksne med tung avhengighet er noe helt annet. Rusreformens intensjon er god, men forslaget som nå ligger på bordet vil svekke det forebyggende arbeidet blant ungdom, frykter han.

– Med dette forslaget fratar vi foreldrene ganske mye autoritet. Vi fratar dem et av de beste argumentene de har overfor ungdommene, nemlig at det er ulovlig å røyke hasj.

– Skjønner du argumentet om at politi og straff bare skyver ungdom ut i stigma og mer rus?

– Mange av familiene jeg møter er veldig ensomme i det å ha en ungdom som røyker hasj, ikke går på skolen og nærmest skifter identitet. Det er ikke noe de forteller i selskap. Hvis reformen blir vedtatt, blir det kanskje mindre tabu og mer åpenhet. Det er noe av det positive jeg ser. Men jeg er veldig redd for at det vil ta lengre tid før unge ber om hjelp. Jo lenger du bruker cannabis, desto vanskeligere er det å slutte, og desto større er risikoen for psykisk uhelse, sier Berge.

Rusreformen fratar foreldre autoritet og argumenter for å kutte cannabis, frykter Håvard Berge.

Jacob Buckhard

– Feil signal

Sosionomen møter stadig flere ungdommer som han og kollegene ikke klarer å hjelpe, men som må henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis reformen vedtas, er han redd for at det blir enda flere av dem.

Berge ser en tendens til flere unge selger hasj, og mener avkriminalisering er et feil signal å sende til dem.

– Det vil jo fortsatt være ulovlig å selge?

– Ja, men de kan bare ha et depot og passe på å aldri ha mer enn ti gram i lomma.

Berge mener de foreslåtte gramgrensene er altfor høye, og bærer preg av at reformen er innrettet mot personer med tung avhengighet. Det er gode argumenter for at personer som er avhengige av heroin skal slippe å gå ut for å skaffe hver nye dose, men for en ungdom som nettopp har begynt å røyke er ti gram cannabis veldig mye, mener Berge.

På tre uker får han ungdom til å slutte med hasj

– Pokker! Tenk hvis vi bommer!

– Mener du at reformen skulle differensiert mellom ungdom og voksne?

– Helt klart. Jeg mener det er feil å si at vår narkotikapolitikk er mislykka. Norge har det laveste cannabisforbruket blant unge i hele Europa. Dagens ungdomskontrakter fungerer ganske godt, det er mange unge vi klarer å hjelpe. Jeg tenker: Pokker! Tenke hvis vi bommer! Det er vanskelig å reversere en slik reform.

– Du og dine kolleger vil få mindre å gjøre hvis det stemmer at ungdom ikke frivillig vil oppsøke hjelpen deres?

– Vi bruker mye tid på å informere unge og foreldre, vi besøker 16 ungdomsskoler der 10.-klasser får faktakunnskap om cannabis med påfølgende foreldremøter. Vi bør utvide dette til videregående skole, så vi vil få mer å gjøre dersom reformen blir vedtatt. Vi vil få inn ungdom som har brukt cannabis over lengre tid, og vil ha vanskeligere for å slutte. Jeg frykter at vi kommer inn for seint.

– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform

– Liten tillit til hjelpeapparatet

Stine Marit Sundsbø Hollerud er vernepleier i Uteseksjonen i Oslo. Hun ønsker rusreformen varmt velkommen, og mener forslaget heller styrker enn svekker muligheten til å hjelpe ungdom.

– De ungdommene vi er mest bekymret for, de som har størst risiko for å havne i rus og kriminalitet, de har ofte veldig liten tillit til hjelpeapparatet. De har erfart at voksne ikke er til å stole på. Å møte dem med straff og moralisering bekrefter inntrykket deres av at vi står på den andre siden. Vi må heller jobbe med å komme i posisjon til å hjelpe dem, sier Hollerud.

– Opplever du da at dagens lovverk er en hemsko?

– Jeg opplever absolutt ikke at politiet hindrer meg i å gjøre jobben min. Tvert imot gjøres det mye godt forebyggende politiarbeid. Men det er også flere ungdommer som har sagt til meg at det å bli stoppet av politiet har fått dem til å identifisere seg med rus og kriminalitet tidlig.

Straff og moralisering bekrefter bare ungdommens inntrykk av at voksne ikke er på deres side, mener Stine Marit Sundsbø Hollerud.

Privat

– Reformen er bare begynnelsen

Hollerud ser på rusreformen som et viktig skritt vekk fra straff og moralisering, men understreker at reformen ikke løser problemene på rusfeltet. Hvis den blir vedtatt, legger den grunnlaget for likebehandling av alle som blir tatt med illegale stoffer til eget bruk etter prinsippet om hjelp, ikke straff, påpeker hun. Deretter må hjelpen tilpasses den enkelte.

– Hjelpen til en mann som har brukt heroin i 30 år skal selvsagt differensieres fra det tilbudet vi gir en ungdom som har røykt hasj i noen måneder. Men reformen handler ikke om hva slag hjelp vi gir, den fjerner det ondet at vi påfører straff. Det er bare en begynnelse. Det viktigste skjer etter det, sier hun.

– Skjønner du frykten for at det forebyggende arbeidet blir vanskeligere uten ungdomskontrakter?

– Jeg mener at vi ikke er avhengige av at politiet geleider ungdommer inn døra til oss. Vi har mange andre virkemidler for å få dem inn døra.

– Du er ikke redd for at flere vil utvikle rusproblemer når besittelse til eget bruk ikke lenger er ulovlig?

– Jeg er ikke forsker, men ut fra det jeg vet har vi ikke grunnlag for å anta at flere vil få rusproblemer. Min kjepphest er at de ungdommene som har størst ririsko for å havne i rus og kriminalitet skal prioriteres. Vi skal ikke skyve dem lenger ut i problemer selv om det kan ha en preventiv effekt for noen å vite at politiet kan straffe dem for det de gjør.

– Foreldre trenger sosialarbeidere, ikke politi

– Noen mener at foreldre vil miste autoritet og et godt argument overfor ungdommene sine. Hva tenker du om det?

– Foreldre kan ikke lenger slå i bordet med politiet. Men jeg mener at prikker på rullebladet ikke er den rette metoden for å komme i posisjon til å hjelpe. Det er også foreldre som har negativer erfaringer med ungdomskontrakter og er redde for at positive rustester skal skape mer trøbbel for ungdommene deres. Hvis foreldre opplever å stå aleine, er ikke løsningen å sette dem i kontakt med politiet. Da er løsningen å sette dem i kontakt med sosialarbeidere som kan støtte dem i foreldrerollen.

Uteseksjonen i Oslo driver oppsøkende arbeid i flere miljøer, og mener rusreformen vil gjøre det lettere å komme i posisjon til å hjelpe ungdommer.

Monica Strømdahl

Spent på obligatorisk samtale

Samfunnet har større sympati med utslåtte og hardt pregede rusbrukere enn med unge, tøffe menn, erfarer Hollerud.

– Jeg håper virkelig at ungdommer som gjerne beskrives som farlige og kriminelle nå kan prioriteres. Vi som møter dem i det daglige oppdager jo at de sliter med mye i livet sitt og at de trenger hjelp, selv om de ikke ber om det. Med denne reformen får vi et lovverk som sikrer lik behandling, uansett hvordan du ser ut, sier Hollerud.

Hun er spent på debatten framover og reformens videre skjebne. Ikke minst er hun spent på hva som blir innholdet i den obligatoriske samtalen du blir innkalt til dersom du blir tatt med illegale rusmidler til eget bruk. Det er et viktig grep i regjeringens forslag at en rådgivende enhet i kommunene skal kalle inn til slike samtaler og at du får gebyr dersom du ikke møter. Én samtale er lite, og innholdet blir avgjørende, påpeker Hollerud.

– Jeg håper myndighetene lager et godt opplegg for den samtalen. Dette må ikke bli et sted hvor ungdommene skal komme og høre på hvor dumt det er å ruse seg. Det har de hørt tusen ganger før. Vi må se hver enkelt ungdoms ressurser og muligheter, avslutter Hollerud.