– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.

– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.

Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design

– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform

En rusreform som ikke skiller mellom tungt misbruk og unges flørting med rus, er helt feilslått, mener Merete Almås. Hun er pårørende, blogger og ansatt i rusfeltet.
25.02.2021
09:31
25.02.2021 09:36

solfrid.rod@lomedia.no

– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine. Rusbruk får ingen konsekvenser, og ingen kan lenger tvinge ungdommer til å motta hjelp, sier Merete Almås.

Hun har en bror som har hatt rusproblemer, har holdt mestringskurs for pårørende, jobbet som ruskoordinator i fire kommuner, driver bloggen Kaospilotenmerete og jobber på Evje folkehøgskole og i Alarm, en bruker- og pårørendeorganisasjon på rusfeltet. Hun er også styremedlem i Usynlig tigre, en organisasjon som jobber med å synliggjøre situasjonen for pårørende til rusavhengige.

Almås har lagt igjen denne kommentaren på Fontenes facebookside under saker om rusreformen, som helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke:

«Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreformen. Når ungdommer begynner å ruse seg står man maktesløs på sidelinjen om det ikke er virkemidler som settes i gang. Disse virkemidlene må ikke være frivillige og rigges i den enkelte kommune».

– Færre vil stoppes

Almås understreker overfor Fontene at hun støtter intensjonen om å gå fra straff til hjelp, men mener at Norge allerede er godt på vei.

– Det er jo ikke sånn at politiet er opptatt av å straffe og gi unge mest mulig på rullebladet. Politiet tar initiativ til ruskontrakter for at ungdommer skal slutte å ruse seg. Ungdom som er i fare for å skli ut i rus, får hjelp gjennom et samarbeid mellom politi, helsestasjon, foreldre og andre. Alt dette skal nå erstattes med en frivillig rådgivningstime, sier Almås oppgitt.

Hun mener at mange unge som i dag stoppes av tydelige reaksjoner fra samfunnet, i framtida fritt vil kunne utvikle et rusproblem. Det er farlig å signalisere at bruk av illegale rusmidler er greit, påpeker Almås.

Mindre mengder narkotika til egen bruk skal ikke lenger straffes. Bra, mener FO

– Feil å ikke skille

I rusreformen foreslår regjeringen at personer som tas med mindre doser til eget bruk, ikke skal straffeforfølges, men innkalles til en obligatorisk samtale hos kommunens rådgivende enhet i narkotikasaker.

– Regjeringen skiller ikke mellom en 50-åring med et mangeårig tungt misbruk bak seg og en 14-åring som prøver hasj. Det henger ikke på greip. Dette vil ødelegge forebyggingsarbeidet, og det vil bli mange flere å hjelpe.

– Forsvarerne av reformen mener at ungdom stigmatiseres av dagens politikk og at det kan bidra til økt rusbruk?

– Jeg opplever heller at ungdom i dag får hjelp. Dagens system er ikke perfekt, men mange unge stanses. Unge mennesker tenker ikke nødvendigvis på konsekvenser slik vi voksne gjør. Hvis de har det gøy og det ikke får noen konsekvenser at de røyker hasj, hvorfor skal de slutte da?

– Stakkars alle foreldre

Vil det ikke bli vanskelig å skille mellom tungt misbruk og ungdommer på vei inn i rus, og hvem skal definere det?

– Jeg håper at alle som sliter med tunge rusproblemer får hjelp. Men vi må også tenke forebygging blant de unge. Stakkars alle foreldre til ungdommer som flørter med rus hvis denne reformen blir vedtatt. Hvor skal de få hjelp hvis ungdommen ikke vil hjelpes? Folk sier at rusreformen er bra for pårørende fordi vi nå slipper å betale alle bøtene. Men vi betaler en enormt høy pris ved å miste dem vi er glad i til rusen.

Regjeringen foreslår at personer som kommer til rådgivende samtale skal henvises videre til behandling og oppfølging dersom det er behov for det. Det har Almås liten tro på. Så lenge det ikke øremerkes penger, vil kommunene ikke kunne tilby god nok hjelp, og det vil bli store forskjeller mellom kommunene, mener Almås.

Rusreformen vekker sterke følelser, men vi må kunne forvente at politikere oppdaterer seg faglig og ikke baserer politikken på følelser

– Rus kan ramme alle

Almås mener debatten om rusreform har blitt veldig polarisert.

– Jeg snakker med mange pårørende som ikke orker å si sin mening, fordi de er redde for all den dritten som kommer. Selv stålsetter jeg meg. Når jeg uttaler meg, vet jeg at det kommer kommentarer i retning av at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men jeg kjenner rusfeltet godt, og jeg er veldig bekymret for konsekvensene av denne reformen, så jeg kommer til å fortsette å si min mening.

Hvorfor er debatten så polarisert, tror du?

– Jeg vet ikke. Jeg opplever at forkjemperne for reformen får lettere spalteplass. Og jeg synes Bent Høie bidrar når han sier at personer med rusproblemer stort sett kommer fra hjem med overgrep og omsorgssvikt. Det synes jeg er ganske drøyt, det legger stein til byrden for familier som allerede skammer seg. Rus kan ramme alle, i alle slags familier.

25.02.2021
09:31
25.02.2021 09:36