– Det viktigste er at regjeringen følger rusreformutvalgets linje og erstatter straff med hjelp, sier Hanne Glemmestad.

– Det viktigste er at regjeringen følger rusreformutvalgets linje og erstatter straff med hjelp, sier Hanne Glemmestad.

Nadia Frantsen

Mindre mengder narkotika til egen bruk skal ikke lenger straffes. Bra, mener FO

Sosialfaglig kompetanse må være grunnplanken i de nye rådgivende enhetene for narkotikasaker, sier FOs Hanne Glemmestad.
22.02.2021
14:45
22.02.2021 18:03

solfrid.rod@lomedia.no

Hvis regjeringen får det som den vil, skal personer med rusproblemer møtes med hjelp, ikke straff. Hanne Glemmestad, som leder profesjonsrådet for sosionomer i FO og sitter i forbudets politiske ledelse, er fornøyd med regjeringens forslag til rusreform.

– Det viktigste er at regjeringen følger rusreformutvalgets linje og erstatter straff med hjelp, sier Glemmestad.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie kaller reformen et historisk skifte i norsk ruspolitikk.

– Det er ikke bare en reform som vil endre lover, men også holdninger til personer med rusproblemer. Personer som har rusproblemer har blitt stigmatisert og straffeforfulgt lenge nok. De har blitt truet, jaget og ydmyket. Det er på høy tid at vi bytter ut straff med hjelp, sa Høie da han la fram reformen fredag.

Nye enheter i kommunene

Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Kommunene pålegges å etablere slike rådgivende enheter.

– Disse må utformes med tverrfaglig kompetanse og god kapasitet, også til å jobbe oppsøkende. Sosialfaglig kompetanse må være grunnplanken, sier Hanne Glemmestad.

Hun minner om at personer med rusproblemer ofte har sammensatte sosiale problemer, knyttet til bolig, økonomi og arbeidsliv. Det er viktig at de rådgivende enhetene ikke bare jobber med fysisk og psykisk helse, men også retts inn mot sosiale problemer, understreker hun.

– De må ha bredde og variasjon i kompetanse og metoder, slik at de både kan hjelpe både mennesker som har tunge rusproblemer og ungdom som er i ferd med å skli inn i rus. Enheten må også jobbe tett sammen med andre kommunale instanser og ha et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, sier Glemmestad.

Som 10-åring overtalte han klassen til å brenne skolebøker. Evnen til å få folk med seg kommer godt med for den som kjemper fram en rusreform

FO sier nei til gebyr

Behandling og oppfølging av den enkelte ligger til helsevesenet. Som annen helsehjelp skal denne i utgangspunktet være frivillig. Men oppmøte hos den rådgivende enheten er obligatorisk, og regjeringen foreslår et gebyr på 2.398 kroner for personer som ikke møter opp. Hensikten er at flere skal møte opp, og at helsetjenesten dermed kan hjelpe flere.

Et slikt gebyr er ingen god idé, mener FO. Forbundet mener det bryter med prinsippet om å erstatte straff med hjelp.

– Det er litt tilbake til start å ha en straffereaksjon, et ris bak speilet, sier Glemmestad.

Bør det ikke få en konsekvens å ikke møte? Vil dere ha en annen reaksjon enn gebyr?

– Nei, vi vil ikke ha noen straff. Du straffes ikke for ikke å møte opp til avtaler i helsevesenet ellers. Vi vet at personer med store rusproblemer ikke har penger til å betale. Mange er bekymret for ungdom på vei in i rus. Vi tror ikke et slikt gebyr stanser dem. Her må vi stille opp med godt forebyggende arbeid på skolene, i ungdomsmiljøene og der ungdom ellers ferdes, sier Glemmestad.

– Straff virker ikke

Glemmestad er spent på rusreformens videre skjebne i Stortinget. FO vil nå jobbe politisk overfor de politiske partiene, og Glemmestad mener Arbeiderpartiet blir spesielt viktig.

– Det er tverrpolitisk enighet om at de med de tyngste rusproblemene ikke skal straffes. Det er politikken overfor de unge på vei inn i rus som blir avgjørende, mener sosionomen.

Dere i FO er ikke bekymret for at manglende straff gir feil signal til ungdom om at narkotika er greit?

– Jeg forstår bekymringen for de unge, og jeg synes det er bra at mange politikere er opptatt av ungdommens ve og vel. Men det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde at straff virker. Snarere tvert imot, forskning viser at straff bidrar til at unge i verste fall blir ytterligere marginalisert og stigmatisert. Her må vi tenke rasjonelt og støtte oss på kunnskap. Vi må støtte ungdom gjennom forebygging og aktivt oppsøkende arbeid.

22.02.2021
14:45
22.02.2021 18:03