På tre uker får han ungdom til å slutte med hasj

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

På politistasjonen i Kristiansand har sosionom Håvard Berge samtaler med ungdom som er tatt for hasjrøyking. I stedet for å bruke pekefinger, anerkjenner han opplevelsen de har når de røyker.

– Det forbauser dem. Ingen dør av hasj, sier jeg, men så spør jeg: Hvordan går det egentlig hjemme? Eller på skolen?

Berge jobber sammen med forebyggende avdeling i politiet og følger opp ungdom som har begått kriminalitet eller som er i risikosonen. I løpet av et år har han 60-70 ungdommer til ukentlige samtaler. Mange av dem underskriver en ungdomskontrakt med politiet for å unngå påtale, og de avlegger urinprøver.

– Jeg har aldri møtt de som ikke vil slutte. Har man røyka i to år, merker man selv en negativ endring.

Håvard Berge jobber sammen med forebyggende avdeling i politiet i Kristiansand og følger opp ungdom som har begått eller er i risikomiljøer for kriminalitet.

Jacob Johannes Buchard

Vondt å slutte

Den nye genmodifiserte hasjen er mye sterkere enn tidligere. Siste beslag fra Kripos viser at virkestoffet THC som gir rusen, er på 31 prosent. Før var det fem prosent. Samtidig er stoffet som beskytter mot angst og depresjon, CBD, nede i én prosent. Kombinasjonen kan være farlig og føre til at ungdom innlegges med psykose. Men Berge bruker ikke skremsel mot dem han får inn på sitt kontor.

– Jeg må få frem egenviljen til å slutte, sier han.

Noen ganger er foreldrene med på samtalene. De er viktige støttespillere, selv om de er fortvilet.

– De må vite hva ungdommen skal gjennom når de skal slutte, sier Berge.

Hasjavvenning i Kristiansand er et kommunalt lavterskeltilbud ved politistasjonen. Gjennom samtaler og samarbeid med foreldre og skole skal ungdom bli kvitt cannabisbruk.

Jacob Johannes Buchard

Sosionomen forteller at alle som slutter med hasj, går gjennom de samme fasene. Den første fysiske fasen tar ti til 12 dager. Ungdommen svetter og sliter med å sove. I denne fasen tegner og forklarer Berge hva som skjer med kroppen. Han minner dem på å trene og ha rutiner. Så kommer den psykiske fasen, som varer fram til 21 dager etter røykestopp. Da kommer følelsene opp, alt det vanskelige i livet som er røyka vekk.

– De kjenner skyld og skam. De forstår plutselig at «lillebror har vært redd for meg», og at foreldrene har leita etter dem. De ser hva de har tapt. Da snakker vi om det, og hva de må gjøre.

Henviser videre

Det er også de han ikke klarer å hjelpe, de som røyker vekk omsorgssvikt, traumer og overgrep.

– Hvis det er slike årsaker til hasjrøykingen og de ikke klarer å slutte med vår hjelp, henviser jeg til for eksempel rustjenesten eller psykiatrien.

– Må man ha prøvd hasj selv for å ha en jobb som du har?

– Noen ungdommer spør meg om det. Noen har møtt altfor mange voksne på institusjoner som har fortalt om egen erfaring. Det er jeg imot. Av prinsipp bør man aldri fortelle en ungdom hva du selv har gjort. Vent til de er over 25 år, da er hjernen ferdig utviklet. Si heller «dette vet jeg mye om».

Politistasjonen i Kristiansand har en koffert full av brukerutstyr. Utstyret vises på foreldremøter, men ikke til elevene.

Jacob Johannes Buchard

Landets eneste cannabis-studie

Berge tok cannabis-studiet i Lund i Sverige for flere år siden. Nå tilbyr Universitet i Agder, som eneste i landet, et studium om cannabismisbruk. Her underviser Berge om forebygging og behandling. Studiet er en videreutdanning for ansatte i barnevern, helsetjenester og politi.

Denne arbeidsdagen tar han elsykkelen i politigarasjen og sykler til universitet. Berge foreleser om THC som gir rus og CBD som beskytter mot angst.

– Den nye hasjen er mye mer potent. Den gjør folk mer avhengige, samtidig som psykisk uhelse øker forklarer Berge, og legger til: – Å røyke når du har dårlig psykisk helse, er som å tisse i buksa når du er kald. Det funker bare med en gang, sier han.

Håvard Berge underviser på landets eneste cannabis-studium ved Universitete i Agder.

Jacob Johannes Buchard

Fikk stygge e-poster

At han jobber mot hasj, provoserer de som vil legalisere det. I fjor fikk Hasjavvenning Kristiansand 350 innsynskrav mot seg. Begjæringene gjaldt alt fra e-post-korrespondanse til innsyn i personalmappe.

Kommunen måtte engasjere en person til å håndtere innsynskravene i den offentlige postjournalen.

– Det var ren trakassering. Dette er noe av det jeg kjemper mot i jobben. Samme taktikk ble brukt av legaliseringsbevegelsen i USA, der cannabis nå er legalisert i ni stater, sier han.

– Mistet du motet?

– Overhodet ikke! Men jeg trakk meg nok litt vekk fra media en stund.

Berge har også fått stygge e-poster, men har valgt å ikke anmelde.

– Da går man bare inn i krig. Det vil jeg ikke. Vi må heller begynne å prate, sier han.

- Jeg er ikke alene om å hjelpe ungdom med å slutte med hasj. Vi er mange som jobber sammen. Rådgiverne på skolene er viktige, sier Håvard Berge.

Jacob Buckhard

Rusreformen

Fra 2020 blir bruk av hasj avkriminalisert. Det er del av rusreformen, som går ut på at de som tas for bruk og besittelse av narkotika ikke skal straffeforfølges, men få behandling i helsevesenet.

– Med avkriminalisering vil bruk av hasj fortsatt være forbudt, men det skal være lov å ha en brukerdose. Det er mye bra med reformen. For voksne rusmisbrukere er det lurt. Men jeg er skeptisk til hva reformen vil ha å si for ungdom, sier Berge og legger til:

– Det er blant ungdom at hasjbruken øker. Jeg er redd de ikke vil tro at det er farlig hvis det ikke er forbudt. Med den nye genmodifiserte hasjen er det faktisk farlig.