Hun drømmer om å sitte i regjering en dag, men først skal hun krangle litt med høyresiden på TikTok

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

På sin første håndballtrening løp fem år gamle Oda Gravdal Ulriksen rasende bort til moren med en klar beskjed: Hun hadde ikke dratt på trening for å leke hauk og due.

Sånn har hun alltid vært, ifølge moren. Direkte. Uredd. Sier alltid ifra om det hun mener.

Som talentfull strekspiller på håndballbanen i ungdommen, hadde hun flest utvisninger i hele serien. Oda kunne fyre på alle plugger mot dommer og motspillere.

– Jeg har et bilde av meg og Sinnataggen hjemme. Det var kallenavnet jeg fikk i barnehagen, sier Oda og smiler.

Hun har vokst av seg noe, bedyrer hun. Men Oda har alltid reagert på urettferdighet. Hvis noen ble baksnakket eller plaget på skolen, reiste hun seg og sa tydelig ifra. Hun har følt at hun har stått alene iblant.

– Jeg har nok vært en brøyteplog for andre. Så lenge det ikke er personlig, tar jeg meg ikke nær av ting.

Selv føler Oda at hun ofte blir misforstått.

– Fordi jeg har skarre-r og Stavanger-dialekt, tror mange at jeg er hissig. Meg jeg er jo bare engasjert!

Venstresidens influensere

Lederen i FO-studentene er ikke redd for å ta plass. Eller stikke de mørkeblonde lokkene fram.

I Klassekampen ble Ulriksen før valget trukket fram som en av venstresidas nye stemmer på en arena der høyresiden har dominert.

– Venstresiden har vært bakpå på TikTok, sier Ulriksen.

Hun var en av flere unge i fagbevegelsen som ble kurset i sosiale medier av tankesmia Agenda tidligere i år. Før valget brukte hun TikTok til å lange ut mot Unge Venstre-lederen og Generasjonspartiets Gyda Oddekalv. Sistnevnte video har over 435.000 visninger.

– Om jeg er en influenser? Jeg føler kanskje ikke det sjøl, sier Oda.

Da hun i sommer skulle plukke opp fire unge AUF-ere i hjembyen Kristiansand, som skulle møte statsminister Jonas Gahr Støre, utbrøt den ene at hun ble starstruck av å sitte i bilen til Oda som hun hadde sett på TikTok.

– Jeg tenkte oi, det jeg har sagt i videoene påvirker unge, sier Oda, og understreker:

– Selv om jeg «ranter» andre, er jeg opptatt av at jeg kommer med fakta. Jeg liker å ha kunnskap i bunnen.

Oda Gravdal Ulriksen bruker TikTok for å nå ut til unge mennesker.

Simen Aker Grimsrud

Leser ikke kommentarfeltet

Oda forteller at hun har fått mange meldinger fra gamle kjente og tidligere klassevenner, som har takket for at hun er en motstemme til høyresiden på sosiale medier.

– Det betyr mye mer enn alle de negative kommentarene jeg får.

– Har du opplevd mye hets?

– Jeg har fått noen meldinger. Da jeg begynte å skrive leserinnlegg i VG, satt jeg aktivt og leste kommentarfeltene, men jeg skjønte fort at jeg måtte slutte med det. Jeg tenker at det du ikke vet, har du ikke vondt av.

Hun tror TikTok og sosiale medier var avgjørende i årets valgkamp.

– Du kan mislike TikTok, men det er kommet for å bli, og da må vi bruke det. Jeg kommer til å kjøre på fram mot stortingsvalget i 2029.

Jobb og studier døgnet rundt

Hun tilhører en generasjon som har vokst opp med sosiale medier. Generasjon Z har fått mange merkelapper, blant annet at de er vanskelige å lede i arbeidslivet og at de er late.

– Jeg føler meg ikke lat i det hele tatt, nærmest roper Oda og sniker en snus under leppa.

Ikke bare er Ulriksen FO-studentenes leder. Hun holder på med en mastergrad i barnevernsarbeid og jobber i en 85 prosent stilling som nattevakt på barnevernsinstitusjon. Nå har hun i tillegg starta på en bachelor i rettsvitenskap.

– Jeg vil ha mest mulig kunnskap. Hvis jeg en dag blir politiker, skal jeg ikke bli beskyldt for å være en broiler, sier hun.

Man kan bli sliten bare av å høre om en dag i Odas liv:

Hun drar til universitet klokka åtte om morgenen og har forelesning fram til tolv, drar til lesesalen og får unna pensum og oppgaver, reiser hjem for å lage en kjapp middag og få seg en powernap, men plutselig ser hun en video på TikTok som hun vil svare på, da går de neste to timene med til filming og redigering.

Klokka ni på kvelden kjører hun til nattevakt på en barnevernsinstitusjon i Lillesand, før hun neste morgen må kjøre direkte til universitet og nye forelesninger. Klokka 12 kan hun legge hodet på puta.

– Jeg hater å gjøre ting halvveis. Men jeg har fått høre at jeg ikke må brenne lyset i begge ender.

Lange lilla negler fikler med snusboksen.

Hun kjenner seg ikke igjen i alle beskrivelser av generasjon Z, men at det kan være vanskelig for arbeidsgivere å lede denne gjengen, er hun enig i.

– Mange unge i dag er mer opplyste om hva de har krav på. De er litt sånn what’s in it for me?

Simen Aker Grimsrud

Stemte Høyre

Og det tror hun er noe av grunnen til høyresidens suksess på sosiale medier, og spesielt TikTok de siste årene.

– Jeg skjønner at høyrepolitikk snakker godt til de unge. Det traff meg også, sier Oda.

Hun stemte Høyre selv i sitt første kommunevalg (som 16 år gammel prøvekanin) og stortingsvalg. Budskapet var bort med nynorsk og lavere skatter.

– Jeg har egentlig aldri vært så politisk engasjert, sier hun.

Moren har sett for seg at Oda kan bli hva som helst, men kanskje ikke politisk aktivist. Det var sjelden snakk om politikk rundt kjøkkenbordet hjemme.

Oda tror høyresidens korte budskap om skatt, innvandring og kriminalitet treffer mange unge på sosiale medier, spesielt gutter. Det er ikke like enkelt å lage korte, treffende budskap om venstresidens saker, mener hun.

– Hva skal til for at venstresiden skal nå ut til de unge guttene?

– Hadde jeg bare hatt svaret på det, den koden må vi knekke. Min spådom er at jentene tar over valgkampen på TikTok i 2029.

Ut mot «tradwifes»

Konservative verdier er i vinden blant unge, ikke bare i Norge. Frp tok storeslem i skoledebatten.

I høst steilet Oda da fire unge kvinner møtte opp i Debatten på NRK og uttrykte at likestillingen hadde gått for langt. De representerte fenomenet «tradwifes» og vil ta tilbake husmorrollen.

Ulriksen og andre unge kvinner rykket ut i media og advarte mot konsekvensene av å gå tilbake i tid.

– Jeg måtte si fra, ikke bare på vegne av meg selv, men mange av mine venninner som jeg veit ikke tenker dette, sier Ulriksen.

Hun mener kvinnekampen som har vært ført de siste tiårene har sikret at hun og andre unge jenter i dag kan stå på egne bein.

– At unge kvinner mener likestillingen har gått for langt, synes jeg er skummelt. Vi skal være supertakknemlige for rettighetene kvinnene før oss har kjempet fram.

– Forstår du at enkelte vil ha et roligere liv, hoppe av hamsterhjulet og være mer hjemme med barna?

– Jo, og det kommer jeg til å respektere. Hvis du har økonomi til det, så kjør på, vær hjemme med barna til de er tre år.

– Hva med dem som ikke har råd til det?

– Hvordan skal vi finansiere det? Staten har lagt til rette for at kvinner skal kunne komme tilbake i jobb etter fødsel. Jeg tror også det er bra for barn å gå barnehage.

Selv har hun verken mann eller barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått jevnt og trutt oppover. Fødselsraten er rekordlav i Norge og andre vestlige land.

– Det handler ikke om at jeg og mine venner ikke har lyst på barn, men jeg tror vår generasjon venter til ting er på plass rundt oss. Så må jeg finne den rette å få barn med, sier Oda.

Drømmer om politisk karriere

Hun vokste opp i Stavanger, det første leveåret var hun nesten mer på Sosialhøgskolen enn hjemme. Oda lå i vogna da moren var på forelesninger som barnevernsstudent.

– Mamma er mitt store forbilde, sier Oda.

De ringes ofte. Snakker om livet og om fag. Moren synes det er stas at datteren har gått i hennes fotspor.

Oda Gravdal Ulriksen fikk faget inn med morsmelka. Her sammen med moren Monica.

Line Andorsen

– Jeg ville egentlig bli lege, har alltid likt to streker under svaret, sier Oda.

Men hun kom ikke inn på legestudiet. Da sto det mellom juss og barnevern. Nå studerer hun begge deler.

Hun er ikke redd for å kaste seg ut i nye ting. Oda sier ja til det som kommer hennes vei. Da hun fikk tilbud om å bli FO-studentleder, visste hun knapt hva en fagforening var.

– Jeg har fått en politisk oppvåkning etter at jeg ble med i FO.

Hva drømmer du om å bli?

– Er det nå jeg skal svare statsminister?

Hun smiler og løfter øyenbrynene. Sier at hun tuller, men ligger det et alvor bak?

– Ja, jeg skal ikke nekte for at det hadde vært kult å sitte i regjering eller på Stortinget en gang, men jeg skjønner at det er en tøff vei dit.

– Men først skal du jobbe i barnevernet?

– Ja, det har jeg veldig lyst til. Hvis ikke det plutselig dukker opp noe annet.

Hun har meldt seg inn i Arbeiderpartiet og fått tilbud om stille på liste til neste kommunevalg i Kristiansand.

– Jeg er et ja-menneske. Jeg sier det til alle: kom deg ut av komfortsonen og kast deg på nye ting, du får så sykt mye igjen i den andre enden.