– Vår sak ble nektet anke i lagmannsretten, og så endte det med menneskerettsbrudd i EMD i høst, sier Ken Joar Olsen.

– Vår sak ble nektet anke i lagmannsretten, og så endte det med menneskerettsbrudd i EMD i høst, sier Ken Joar Olsen.

Anne Myklebust Odland

– På tide at Høyesterett tar ansvar, sier Ken Joar Olsen, far som vant fram i Menneskerettsdomstolen

Det er stor interesse for barnevernssakene som nå behandles i Høyesterett.
04.02.2020
10:51
04.02.2020 11:42

anne@lomedia.no

Tirsdag morgen var det metervis med kø for å komme inn i Høyesterett, som startet behandling av tre barnevernssaker.

Den første saken gjelder tvangsadopsjon av et lite barn kort tid etter omsorgsovertakelse. Saken ble nektet ankebehandling i lagmannsretten.

– Lagmannsrettens beslutning må oppheves. Ankenektelse kan ikke opprettholdes av Høyesterett, sa advokat Halvard Helle da saken startet i dag. Han er mors advokat.

Han viste til at det trengs prinsipielle avklaringer av menneskerettslige standpunkt etter dommene i Menneskerettsdomstolen i høst.

– Tingrettsdommen har ikke vurdert omstendighetene etter menneskerettsprinsipper som fremkommer i dommene fra Menneskerettsdomstolen. Det er en åpenbar svakhet. Høyesterett bør tillate anken fremmet, sa Helle.

Spent far

Ken Joar Olsen er en av dem som følger saken fra publikumsplass. Det kom dom i hans og samboerens sak mot Norge i EMD i høst. Da ble Norge felt for brudd på menneskerettighetene i spørsmål om samvær.

– Vår sak ble nektet anke i lagmannsretten, og så endte det med menneskerettsbrudd i EMD i høst. Det viser jo at det er på tide at Høyesterett tar sitt ansvar på alvor og er sin stilling ansvarlig, sier han.

Han er spesielt spent på hva som blir utfallet i sakene som handler om ankenektelse.

– Langt flere barnevernssaker bør få behandling i lagmannsretten, mener han.

Dom i Menneskerettsdomstolen: Vibeke og Ken får erstatning i barnevernssak

Åpne dører

Høyesterett har bestemt at sakene skal gå for åpne dører. Beslutningen har sammenheng med at det for tiden knytter seg stor offentlig interesse til behandlingen av barnevernssaker generelt for norske domstoler.

Behandlingen i Høyesterett kommer etter at Norge er felt i flere barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Høyesterett har bestemt at sakene skal gå for åpne dører.

Høyesterett har bestemt at sakene skal gå for åpne dører.

Anne Myklebust Odland

Behandler spørsmålet om anke

– Hvordan kan det ha seg at en rettsstat som Norge i løpet av kort tid har blitt dømt flere ganger av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? spurte advokat Halvard Helle i sitt innlegg tirsdag.

Han representerer moren i den første saken som skal behandles. Foreldrene har anket lagmannsrettens avgjørelse om å ikke tillate en anke i en sak om tvangsadopsjon – noe som skjedde etter en omsorgsovertakelse og opphold i fosterhjem.

Det dreier seg om et barn født sommeren 2016. På bakgrunn av sakkyndig rapport fra familien før barnet ble født, er den barnevernfaglige vurderingen at barnets beste er langsiktig fosterhjemsplassering utenfor familien. Barnevernet søkte om fosterforeldre som var positive til adopsjon. Snaut seks måneder etter rettskraftig dom om omsorgsovertakelse, ble adopsjon tema. Foreldrene motsetter seg adopsjon.

– Hvor skal terskelen ligge for å tillate adopsjon? spør mors advokat før han innleder argumentasjonen:

– Tvangsadopsjon må være et presserende behov, sier Helle til Høyesterett.

Han vil vekk fra formuleringen om at adopsjon skal være «klart best» til å være «tvingende nødvendig».

– Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare «barnevernsforeldre»

Det biologiske prinsipp

I innlegget viste advokat Helle til at det er uttrykt mål fra norske myndigheter å øke bruken av adopsjon. Han mener det må legges større vekt på det biologiske prinsipp, det vil si at relasjonen mellom barnet og det biologiske opphavet har en egenverdi som må beskyttes.

Helle tok også for seg bruk av samvær mellom de biologiske foreldrene og barnet.

– Samværet må ha som mål å bygge opp relasjonen, sa han.

– Her er det et klart behov for at Høyesterett fastsetter en kurs, fortsatte han.

Behandlingen av de tre sakene i Høyesterett starter tirsdag og varer til mandag.

Bekymringsmeldinger til barnevernet er for dårlig begrunnet: – Du skal melde bekymring først når det er snakk om omsorgssvikt i hjemmet, mener forsker

Barnevern i Høyesterett

Høyesterett skal behandle tre saker om barnevern.

Én av sakene er opprinnelig to saker som er forent til én, ettersom de ankende partene er mor og far til det samme barnet.

Den første saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i en adopsjonssak der foreldrene var fratatt omsorgen for barnet. Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig og at samværet derfor ble begrenset.

Den andre saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.

Den tredje saken gjelder også omsorgsovertakelse og samvær. De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling.

Det er satt av fem rettsdager til behandlingen, som startet tirsdag 4. februar og avsluttes 10. februar. Sakene behandles i storkammer, som innebærer at det er elleve dommere istedenfor fem, som er det vanlige. Storkammer kan brukes i saker av «særlig viktighet».

04.02.2020
10:51
04.02.2020 11:42

Barnevern i Høyesterett

Høyesterett skal behandle tre saker om barnevern.

Én av sakene er opprinnelig to saker som er forent til én, ettersom de ankende partene er mor og far til det samme barnet.

Den første saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i en adopsjonssak der foreldrene var fratatt omsorgen for barnet. Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig og at samværet derfor ble begrenset.

Den andre saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.

Den tredje saken gjelder også omsorgsovertakelse og samvær. De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling.

Det er satt av fem rettsdager til behandlingen, som startet tirsdag 4. februar og avsluttes 10. februar. Sakene behandles i storkammer, som innebærer at det er elleve dommere istedenfor fem, som er det vanlige. Storkammer kan brukes i saker av «særlig viktighet».

Mest lest