Nå vil flere unge bli som «Pørni»
Kan en tv-serie få æren for at flere unge vil bli helse- og sosialarbeidere?
Barnevernsarbeideren Pernille «Pørni» Middelthon sjonglerer jobb, barn og kjærlighetsliv i den kritikerroste serien.
Hanna Skotheim
solfrid.rod@lomedia.no
simen@lomedia.no
Antall søkere som har en helse- og sosialfagutdanning som sitt førstevalg, øker til sammen med 5,9 prosent siden i fjor. Det viser tall fra Samordna opptak. Det er også en større andel menn som søker de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene.
Pørni-effekten?
1.782 søkere har barnevernspedagog som førstevalg. De konkurrerer om 855 planlagte studieplasser.
Høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) gleder seg over at flere unge ønsker å jobbe i barnevernet. Han spekulerer i om en populær norsk TV-serie kan ta på seg noe av æren for tallene.
– Er det Pørni-effekten? Strålende serie, sa Hoel på Samordna opptaks pressekonferanse.
Godt mottatt
Han snakker om drama- og humorserien «Pørni», skrevet av Henriette Steenstrup. Hun spiller selv hovedrollen som tobarnsmoren og barnevernsarbeideren Pernille «Pørni» Middelthon, som sjonglerer jobb, barn og kjærlighetsliv.
Den kritikerroste serien ble også tatt godt imot av folk som jobber i barnevernet.
Etter den første sesongen fortalte Steenstrup til Fontene at det som varmet aller mest var meldingene hun fra folk som jobber i barnevernet.
– De ansatte føler seg sett, og sier takk for at du viser den jobben vi gjør på en ordentlig og lys måte. At det skulle oppleves troverdig, var kjempeviktig for meg, sa Steenstrup.
På spørsmål om den såkalte Pørni-effekten svarer hun:
– Ingenting ville i så fall glede meg mer, men jeg regner med at det er flere faktorer som spiller inn. Nye generasjoner som er fellesskapsorienterte og ikke bare tenker bitcoin. Et spennende felt og muligheten for å bidra.
Ble selv inspirert av en serie
Ole Henrik Kråkenes, som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO, tror «Pørni» kan ha spilt en rolle i søkertallene. Han ble selv inspirert til å bli sosialarbeider av en TV-serie. I ungdommen så han Judging Amy, en amerikansk serie om en dommer i en familiedomstol som hadde en mor som var sosialarbeider.
– Det var flere ting som gjorde at jeg valgte den utdanningen, men den serien var absolutt med på å åpne mine øyne. Det er viktig å ha gode rollemodeller, sier Kråkenes.
Ole Henrik Kråkenes
Skjalg Bøhmer Vold
Han tror også at mange lar seg friste av at en utdanning som barnevernspedagog gir mange jobbmuligheter.
– Jeg vil gratulere alle med et godt valg av studieretning. Det er svært gledelig å se en økning etter at det har vært litt variabelt de siste åra.
– Det er også flere menn som har søkt.
– Så bra! Dette er gode nyheter. Jeg håper dette er en utvikling som fortsetter. Vi trenger flere menn og mer mangfold i barnevernet.
– Fronter barnevern fint
Oda Gravdal Ulriksen, leder i FO-studentene og selv barnevernspedagogstudent, tror at en serie som «Pørni» kan bety noe for søkertallene til barnevernsutdanningen.
– «Pørni» fronter barnevern veldig fint og får fram nyansene. Folk kan se den og tenke at her kan man gjøre en viktig jobb, sier Gravdal Ulriksen.
Oda Gravdal Ulriksen
FO
Hun synes det er vanskelig å peke på en bestemt grunn til at studiet har blitt mer populært.
– Men jeg tror det har betydning at barnevern ofte er en snakkis, som nå etter NRK Brennpunkt eller tidligere i forbindelse med diskusjonen om masterkrav, sier Ulriksen.
– Hva tror du grunnen er til at det er flere menn som søker i år enn tidligere?
– Jeg er veldig positiv til å få flere menn inn i helse- og omsorgsyrker. Generelt tror jeg det betyr mye at menn snakker varmt om disse yrkene, for eksempel på videregående. Jo flere som ser at menn jobber i barnevernet, og trives der, jo flere vil vurdere det, tror jeg.
Nøkkeltall universiteter og høgskoler
142.416 søkere mot 135.980 i fjor.
6.436 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 4,7 %.
Det er i år 27 læresteder som tar del i det samordnede opptaket.
Det er i år lyst ut 64.086 studieplasser. Det er 1.496 flere studieplasser enn i 2023.
Pendelen snur for sykepleie etter flere års nedgang.
Historie, økonomi og samfunnsfag øker mest.
Innlandet øker mest
Også de andre helse- og sosialfaglige utdanningene merker økt pågang. 3.506 personer har sosionom som førstevalg, og kjemper om 1.069 studieplasser. Vernepleierutdanningene har 1.160 plasser og 3.318 søkere med vernepleie som førstevalg.
Høgskolen i Innlandet er den utdanningsinstitusjonen med størst økning i antall søkere. På barnevernsutdanningen har antall førstevalgsøkere økt med 40 prosent. Det er også økt søking til vernepleier- og sosionomutdanningen.
– Det er veldig gledelig for utdanningene og for Høyskolen i Innlandet. Det sier noe om at vi har god standing og godt omdømme, sier Hanne Glemmestad som leder Institutt for sosialvitenskap og veiledning ved høyskolen.
Hanne Glemmestad
Skjalg Bøhmer Vold
Hun tror ikke nødvendigvis en TV-serie som «Pørni» har hatt så mye å si.
– Jeg tror det handler mer om at unge mennesker i dag har et ønske om å hjelpe andre og bidra til bedre oppvekstvilkår, sier instituttlederen.
Hun tror også økt oppmerksomhet om mangel på ansatte i helse- og sosialsektoren har noe å si. Dessuten mener hun barnevern, sosionom og vernepleie er yrker som gir bred kompetanse og muligheter til å gjøre ulike ting i yrkeslivet.
– De unge ser at dette er en sikker yrkesvei, mener Glemmestad.
Vernepleie på deltid populært
Høgskulen på Vestlandet (HVL) melder om nesten 21 prosent oppgang for sosialt arbeid, mot rundt tre prosents økning ellers i landet. Vernepleierutdanningene er også populære.
FO har tidligere pekt på behovet for fleksible studier for å dekke et stort behov for vernepleiere, særlig i distriktene. Vernepleie deltid i Haugesund har seks søkere per plass, og er den utdanningen ved HVL som det er mest konkurranse om å komme inn på.
– Trenden de siste åra er mer fleksible utdanninger, slik at en kan kombinere studier med jobb og familieliv. De gode søkertallene viser at det har vært riktig prioritering å opprette deltidsutdanninger, sier prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal i en pressemelding.
Flere saker
– Jeg hadde mistet håpet og trodde jeg ikke kom til å få jobbe med bil, forteller Ahmed, som nå er lærling i billakkering.
Simen Aker Grimsrud
Nav mekka drømmejobben til Ahmed
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Simen Aker Grimsrud
Gerd forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet
Mohammed Shamsaddin og Tulla Qagimi snakker sammen ved hjelp av tolk på telefon.
Fartein Rudjord
Mohammed hjelper flyktninger som er håndplukket til Norge
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim