JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå vil flere unge bli som «Pørni»

Kan en tv-serie få æren for at flere unge vil bli helse- og sosialarbeidere?
Barnevernsarbeideren Pernille «Pørni» Middelthon sjonglerer jobb, barn og kjærlighetsliv i den kritikerroste serien.

Barnevernsarbeideren Pernille «Pørni» Middelthon sjonglerer jobb, barn og kjærlighetsliv i den kritikerroste serien.

Hanna Skotheim

solfrid.rod@lomedia.no

simen@lomedia.no

Antall søkere som har en helse- og sosialfagutdanning som sitt førstevalg, øker til sammen med 5,9 prosent siden i fjor. Det viser tall fra Samordna opptak. Det er også en større andel menn som søker de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene.

Pørni-effekten?

1.782 søkere har barnevernspedagog som førstevalg. De konkurrerer om 855 planlagte studieplasser.

Høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) gleder seg over at flere unge ønsker å jobbe i barnevernet. Han spekulerer i om en populær norsk TV-serie kan ta på seg noe av æren for tallene.

– Er det Pørni-effekten? Strålende serie, sa Hoel på Samordna opptaks pressekonferanse.

Godt mottatt

Han snakker om drama- og humorserien «Pørni», skrevet av Henriette Steenstrup. Hun spiller selv hovedrollen som tobarnsmoren og barnevernsarbeideren Pernille «Pørni» Middelthon, som sjonglerer jobb, barn og kjærlighetsliv.

Den kritikerroste serien ble også tatt godt imot av folk som jobber i barnevernet.  

Etter den første sesongen fortalte Steenstrup til Fontene at det som varmet aller mest var meldingene hun fra folk som jobber i barnevernet.

– De ansatte føler seg sett, og sier takk for at du viser den jobben vi gjør på en ordentlig og lys måte. At det skulle oppleves troverdig, var kjempeviktig for meg, sa Steenstrup.

På spørsmål om den såkalte Pørni-effekten svarer hun:

– Ingenting ville i så fall glede meg mer, men jeg regner med at det er flere faktorer som spiller inn. Nye generasjoner som er fellesskapsorienterte og ikke bare tenker bitcoin. Et spennende felt og muligheten for å bidra.

Ble selv inspirert av en serie

Ole Henrik Kråkenes, som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO, tror «Pørni» kan ha spilt en rolle i søkertallene. Han ble selv inspirert til å bli sosialarbeider av en TV-serie. I ungdommen så han Judging Amy, en amerikansk serie om en dommer i en familiedomstol som hadde en mor som var sosialarbeider. 

– Det var flere ting som gjorde at jeg valgte den utdanningen, men den serien var absolutt med på å åpne mine øyne. Det er viktig å ha gode rollemodeller, sier Kråkenes.

Ole Henrik Kråkenes

Ole Henrik Kråkenes

Skjalg Bøhmer Vold

Han tror også at mange lar seg friste av at en utdanning som barnevernspedagog gir mange jobbmuligheter.   

– Jeg vil gratulere alle med et godt valg av studieretning. Det er svært gledelig å se en økning etter at det har vært litt variabelt de siste åra.

– Det er også flere menn som har søkt.

– Så bra! Dette er gode nyheter. Jeg håper dette er en utvikling som fortsetter. Vi trenger flere menn og mer mangfold i barnevernet. 

– Fronter barnevern fint

Oda Gravdal Ulriksen, leder i FO-studentene og selv barnevernspedagogstudent, tror at en serie som «Pørni» kan bety noe for søkertallene til barnevernsutdanningen.

– «Pørni» fronter barnevern veldig fint og får fram nyansene. Folk kan se den og tenke at her kan man gjøre en viktig jobb, sier Gravdal Ulriksen.

Oda Gravdal Ulriksen

Oda Gravdal Ulriksen

FO

Hun synes det er vanskelig å peke på en bestemt grunn til at studiet har blitt mer populært.

– Men jeg tror det har betydning at barnevern ofte er en snakkis, som nå etter NRK Brennpunkt eller tidligere i forbindelse med diskusjonen om masterkrav, sier Ulriksen.

– Hva tror du grunnen er til at det er flere menn som søker i år enn tidligere?

– Jeg er veldig positiv til å få flere menn inn i helse- og omsorgsyrker. Generelt tror jeg det betyr mye at menn snakker varmt om disse yrkene, for eksempel på videregående. Jo flere som ser at menn jobber i barnevernet, og trives der, jo flere vil vurdere det, tror jeg.

Nøkkeltall universiteter og høgskoler

142.416 søkere mot 135.980 i fjor.

6.436 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 4,7 %.

Det er i år 27 læresteder som tar del i det samordnede opptaket.

Det er i år lyst ut 64.086 studieplasser. Det er 1.496 flere studieplasser enn i 2023.

Pendelen snur for sykepleie etter flere års nedgang.

Historie, økonomi og samfunnsfag øker mest.

Innlandet øker mest

Også de andre helse- og sosialfaglige utdanningene merker økt pågang. 3.506 personer har sosionom som førstevalg, og kjemper om 1.069 studieplasser. Vernepleierutdanningene har 1.160 plasser og 3.318 søkere med vernepleie som førstevalg.

Høgskolen i Innlandet er den utdanningsinstitusjonen med størst økning i antall søkere. På barnevernsutdanningen har antall førstevalgsøkere økt med 40 prosent. Det er også økt søking til vernepleier- og sosionomutdanningen.

– Det er veldig gledelig for utdanningene og for Høyskolen i Innlandet. Det sier noe om at vi har god standing og godt omdømme, sier Hanne Glemmestad som leder Institutt for sosialvitenskap og veiledning ved høyskolen.

Hanne Glemmestad

Hanne Glemmestad

Skjalg Bøhmer Vold

Hun tror ikke nødvendigvis en TV-serie som «Pørni» har hatt så mye å si.

– Jeg tror det handler mer om at unge mennesker i dag har et ønske om å hjelpe andre og bidra til bedre oppvekstvilkår, sier instituttlederen.

Hun tror også økt oppmerksomhet om mangel på ansatte i helse- og sosialsektoren har noe å si. Dessuten mener hun barnevern, sosionom og vernepleie er yrker som gir bred kompetanse og muligheter til å gjøre ulike ting i yrkeslivet.

– De unge ser at dette er en sikker yrkesvei, mener Glemmestad.

Vernepleie på deltid populært

Høgskulen på Vestlandet (HVL) melder om nesten 21 prosent oppgang for sosialt arbeid, mot rundt tre prosents økning ellers i landet. Vernepleierutdanningene er også populære.

FO har tidligere pekt på behovet for fleksible studier for å dekke et stort behov for vernepleiere, særlig i distriktene. Vernepleie deltid i Haugesund har seks søkere per plass, og er den utdanningen ved HVL som det er mest konkurranse om å komme inn på.

– Trenden de siste åra er mer fleksible utdanninger, slik at en kan kombinere studier med jobb og familieliv. De gode søkertallene viser at det har vært riktig prioritering å opprette deltidsutdanninger, sier prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal i en pressemelding.