Henriette Steenstrup er fornøyd med at ansatte i barnevernet opplever at «Pørni» er troverdig. Det kan hun takke søsteren sin for

SIMEN AKER GRIMSRUD

simen@lomedia.no

Hun sitter i en taxi på vei hjem når sjåføren spør hva hun jobber med. Henriette Steenstrup forteller at hun skal lage en TV-serie om ei dame som jobber i barnevernet. «Å fy faen, da kommer du til å bli upopulær», utbryter sjåføren.

Det tror Steenstrup også. På tv kan hun virke drøy og tøff, men egentlig er komikeren ganske redd for å støte andre eller få kritikk. Hun forbereder seg på hets.

– Det har det vært skremmende lite av, sier Steenstrup et halvt år etter at Pørni kom ut på strømmetjenesten Viaplay. Nå har hun puttet en snus under leppa og møter Fontene til intervju på produsentens kontor.

– Hvis du først er forbanna på barnevernet, så er du skikkelig forbanna. De som jobber i barnevernet, møter tungt skyts. Det er ikke nødvendigvis de mest stabile som kommer etter deg. Men jeg har sluppet billig unna. Kanskje de ikke har råd til Viaplay-abonnement, eller så har jeg klart å balansere det, sier hun og bryter ut i latter.

Har aldri vært på et barnevernskontor

Serien har tvert imot gjort Henriette Steenstrup mer populær enn noen gang. Aldri før har hun fått så mange positive meldinger fra folk som ukene etter premieren. Sesong to er spilt inn og kommer i 2022. Nå skriver hun manus til den tredje sesongen om alenemoren og barnevernspedagogen Pernille Middelthon, eller Pørni som alle kaller henne. Hun er en tøff dame som står opp for sårbare barn på jobb, men baler med egne utfordringer på privaten: den bortskjemte datteren som ikke kan jobbe med noe, nevøen som har mistet mammaen sin og bor hos henne, en ubrukelig eksmann og mer eller mindre vellykkede forsøk på å finne kjærligheten igjen.

– Jeg har fått tusen meldinger med «je suis Pørni», og jeg tenkte at her må vi lage merch og greier, hahaha.

Selv hadde hun ikke forventa at det skulle bli en så stor suksess. Hun tenkte at serien kanskje ville treffe damer mellom 30 og 50 og de som jobber med barn, men gikk inn med lave forventninger. Hun er tross alt en katastrofetenker. Men serien traff folk i alle aldersgrupper.

Blir Pørni og kommuneadvokaten Bjørnar (kommune-Bjørnar) et par? Det er mange spente på før sesong 2.

Marius Bjellebø/Viaplay

Det som har varmet mest er meldingene fra folk som jobber i barnevernet.

– De ansatte føler seg sett, og sier takk for at du viser den jobben vi gjør på en ordentlig og lys måte. At det skulle oppleves troverdig, var kjempeviktig for meg.

– Barnevernspedagoger har sagt at Pørni har typiske sosialarbeidertrekk. Hvordan har du fått til det?

– Haha. Selv om jeg har snakka med mange i barnevernet, så dikter jeg jo mye. Jeg forsøkte lenge å få være med inn i en barnevernstjeneste, og jeg var på glid, men så var det ikke helt kapasitet til å ha en skuespiller på slep. Jeg har ikke fått sett hvordan det faktisk er på et barnevernskontor, sier hun.

Hjelp fra søsteren

Søsteren har vært redningen. Hun jobber i barnevernet og har «vasket» manusene. Hun har luket ut feil, rettet på det formelle språket som brukes i møte med fylkesnemnda, og stammespråket til barnevernsansatte. Søsteren har sagt at Pørni må legge fra seg begreper hun har lært på høyskolen i møte med klienter og at det blir unaturlig å si «desorientert tilknytning» sju ganger i en scene. Det får være måte på å mate seerne med teskje.

I løpet av de intense skriveøktene tar Steenstrup ofte en telefon til søsteren og spør: «Kunne dette skjedd»? Så svarer søsteren at det kunne vært mye verre.

– Jeg kan ikke dykke ned i de verste tingene folk jobber med, ikke de tyngste voldssakene. Men sesong 2 blir litt mørkere, røper hun.

I sesong 2 får vi møte Pørni på et litt dårlig sted. Hun gjør noen feil på jobb og noen feilvurderinger privat, røper serieskaperen.

Hanna Skotheim

– Har du skrevet ting som har blitt tatt ut av manus fordi det er for ille?

– Ja, flere ganger. Når vi tenker at dette blir så mørkt og voldelig at folk ikke kommer til å orke å se på, dropper vi det. Men jeg vil ikke at den bare skal være lett. Hvis man skal lure folk til å være litt mer årvåkne i klasserommet eller som trener, eller vurdere å bli besøkshjem, så må det være litt håp – i hvert fall på tv.

Vil løfte barnevernet

Dette intervjuet kunne du kanskje lest for noen måneder siden, men forespørselen fra Fontene nådde aldri fram til Henriette Steenstrup. Det irriterer henne.

– Det er jo nettopp dine lesere jeg vil løfte i denne serien – de som jobber i barnevernet!

– Du har hatt barnevernet tett på med en søster som jobber der?

– Ja, det har jeg, men også hun har jo taushetsplikt. Respekten min for ansatte i barnevernet har alltid vært stor, men den har bare vokst. Jeg tar av både hatten og sixpencen for dem.

Barnevern er et kontroversielt tema. Det er sakene som havner i Strasbourg eller der barnevernet har gjort feil som havner i avisene.

– Det skjer så mye annet i den sektoren, men barnevernet har taushetsplikt og kan ikke kommentere alt mulig. Det har jo jeg mulighet til, jeg kan rett og slett løfte det opp i en dramaserie, sier Steenstrup.

Har fått telefoner fra barn

Som for eksempel trusler mot ansatte. I serien åpner datteren en melding på telefonen til moren hvor det står: «Jeg skal klippe opp fitta di med en sløv saks». «Det skal hun ikke», svarer Pørni rolig og forteller at ikke alle hater barnevernet, men at det er de du hører om.

Dama som sender trusselmeldinger får vi møte i sesong 2, røper serieskaperen. Noen av scenene er inspirert av historier fra virkeligheten.

– Moren til en venn av meg jobber i barnevernet og skulle handle plank på Maxbo en gang. Hun sto der med kølapp 87, men så ropte de opp 88. Hun spurte hva som skjedde, og skjønte etter hvert at han som jobbet der var broren til en klient. Jeg ville blitt engstelig. Hahaha. Men hun tåler det, hun er en sånn sosialarbeider som bare «bring it on».

Selv tror ikke at Steenstrup at hun hadde passet til å jobbe i barnevernet.

– Etter «Pørni» opplevde jeg å få telefoner fra barn som har det vanskelig. De har sett en snill voksen på tv og tenkt «jeg ringer henne». Da må jeg si at jeg egentlig ikke jobber med dette, men at jeg har et nummer du kan ringe til. Jeg klarer ikke helt å slippe det og hadde nok vært en som tok med jobben hjem.

Hun er glad det finnes mennesker som klarer å engasjere seg emosjonelt, men samtidig er profesjonelle.

– Å møte voksne i barnevernet som rolig sier «hei, vi kan hjelpe deg», må være ålreit. Det blir jo som når du kommer på sykehuset, så vil du ikke at legen skal legge hendene i ansiktet og bli veldig lei seg hvis det er noe galt med deg.

Drama i eget liv

Henriette Steenstrup har kjent på hvordan det er å være alenemor til to barn, etter at hun og skuespillerkollega Frithjof Såheim skilte lag. Nå har hun funnet kjærligheten i voksen alder – og fått tre bonusbarn på kjøpet. Hun kan kjenne seg igjen i det kaotiske familielivet til Pørni.

Hanna Skotheim (Montasje)

– Pørni handler om ekte liv. Uten at jeg hadde tenkt så mye over det, er folk kanskje sultne på nettopp det. Jeg opplever sjøl at det er like mye drama i mitt familieliv som i en Shakespeare-tragedie, men det er selvfølgelig ikke så mye giftmord og sånn. Hahaha. Men emosjonelt er det like mye svingninger.

Hun vil ta bort tabuet rundt det å få hjelp av noen andre enn barnevakter, og mener det er noe alle foreldre kan trenge en gang iblant. Og at folk som jobber med å hjelpe andre, heller ikke har det perfekt hjemme alltid.

– Det er ikke sikkert jeg heller er så langt unna det av og til. Det skal ikke være så skambelagt å be om hjelp. Det er ikke nødvendigvis så mye som skiller en funksjonell familie fra en dysfunksjonell. Pørnis er begge deler.

Hun blir ofte spurt om Pørni er Henriette. Det er hun ikke. Pørni er langt hissigere og konfronterende, ifølge skuespilleren.

– Jeg kan også være hissig, men jeg holder litt tilbake. Pørni er grenseoverskridende på privaten, sier Steenstrup og tenker på scenen hvor en jente har stjålet telefonen til datteren og sendt ut et privat bilde til andre elever på skolen.

– Pørni går og skremmer opp den ungen i garderoben, og det er sånt jeg drømmer om å gjøre. Hahaha. Jeg kunne godt tenkt meg å ta et par unger på den måten.

Henriettes fristed

Plutselig er det en 11-åring som må hentes i det virkelige liv. Steenstrup halter av gårde mot garasjeanlegget – hun skal operere knærne i høst. I TV-serien har Pørni sitt fristed i Land Roveren. Steenstrup søker også ly i bilen når det blir for mye.

– Haha, men jeg kjører ikke en sånn miljøbombe av en bil, da.

I likhet med Pørni liker Henriette Steenstrup seg godt i bilen.

Hanna Skotheim

Hver morgen kjører hun Teslaen den korte turen fra huset sitt på Nordberg til kontoret på Grünerløkka. Hun er så glad i å kjøre bil at hun ber om å få kjøre folk hjem.

– Med familie og mye folk rundt meg hele tiden, er det godt å ha et sted som bare er mitt. Noen løper ultramaraton, men jeg har dårlige knær, så jeg sitter i bilen.